Sigismund Payne-Best (født 14. april 1885 i Cheltenham i Storbritannia, død 21. september 1978 i Calne i Wiltshire) var en britisk tjenestemann i Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6) under første og annen verdenskrig. Han var leder for den topphemmelige Section Z og ble tatt til fange av Gestapo den 9. november 1939 i en operasjon senere kalt Venloepisoden, og bortført fra Venlo til Tyskland.

Sigismund Payne-Best
Captain Sigismund Payne Best, with monocle (1939).jpg
Født14. apr. 1885[1]Rediger på Wikidata
CheltenhamRediger på Wikidata
Død21. sep. 1978[1]Rediger på Wikidata (93 år)
WiltshireRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Spion, etterretningsoffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenenRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Best var sønn av en lege, son var barnebarn av den indisk maharaja.[trenger referanse] Etter et naturvitenskapelig studium i London arbeidet Best som kjøpmann. I 1908 dro han til musikkakademiet i Lausanne for fiolinstudium. Deretter studerte han økonomi ved Universitetet i München og parallelt med det studerte han musikkvitenskap ved byens konservatorium. I 1913 tok han slutteksamen fra begge læresteder.

Offiser i den britiske etterretningstjenesteRediger

Tilbake i England meldte han seg som frivillig til British Army. Han giftet seg med Dorothy Hallwood Adams, som døde allerede i 1918.

Under Første verdenskrig var han offiser i MI6 (Secret Intelligence Service) og gjorde tjeneste i Frankrike, Belgia og Nederland. I 1919 ble Captain Best gikk ordenen Order of the British Empire (OBE).

Forretningsmann i NederlandRediger

Etter krigen bodde han i Den Haag i Nederland som forretningsmann (blant annet import av biler, handel med humle for engelske ølbryggerier). I 1920 giftet han seg med den nederlandske malerinne Margaretha Payne Best-Van Rees (May, født 1892, død 1980). I begynnelsen av 1930-årene grunnla han sammen med nederlenderen Pieter Nicolaas van der Willik firmaene Continental Trade Service og Pharmisan.

Undercover-spion i NederlandRediger

I 1920-årne var han fremdeles med SIS, skjønt på hvilket vis lar seg ikke lenger rekonstruere nøyaktig.[trenger referanse] Ved begynnelsen av 1930-årene var han fast medarbeider for SIS med et skattefritt honorar på 20.000 gylden i året.[trenger referanse]

Fra midten av 1930-årene fikk han overdratt ledensen av Organisation Z i Nederland. Dette var en strengt konspirativ seksjon av SIS, opprettet av Lieutenant-Colonel Claude Dansey (1876–1947), og som i motsetning till de hemmelige agenter i Passport Control Offices (PCO) arbeidet i det skjulte.[trenger referanse] De viktigste Z-stasjonene var i Nederland, Sveits og Paris.

Best var kjent i Den Haag som en seriøs britisk forretningsmann. Han beveget seg i de høyere samfunnslag og ble i 1938 medlem av Haags golfklubb og hadde gode forbindelser selv inn i kongehuset.[trenger referanse]

Annen verdenskrigRediger

Bests operasjoner i Nederland hadde på ordre fra London, men i mot spionasjens grunnregler kombinert sitt ikke-offisielle cover med det til major Richard Stevens, en ikke fullt så erfaren operativ som var leder for det heller fiktive Passport Control Office. PCO (som likesom Z opererte i hele Europa) var kompromittert som spionasjerelatert allerede innen dets operasjoner ble kombinert med Z, og dermed var det lett for tysk etterretning å holde øye med deres britiske agenter rundt om på kontinentet.[trenger referanse]

En ung advokat som var blitt nazist, Walter Schellenberg, hadde sluttet seg til Gestapo i august 1939, og den ærgjerrige Sturmbannführeren ble raskt leder for kontraspionsjen i Reichssicherheitshauptamt. I denne egenskap foreslo han en manøver rettet mot Best og Stevens. Best ble kontaktet av en dr. Fischer, en dobbeltagent som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst, som lot som om han representerte en misfornøyd gruppering innen det høyere tyske offiserskorps..

Best, Stevens og den nederlandske løytnant Dirk Klop (som av nøytralitetsgrunner lot som om han var britisk borger) hadde en rekke møter med Fischer, til tross for at Best følte seg usikker på Fischer og hans venner.[trenger referanse] Dette førte til en slags avtale om hvordan man – etter å ha vingestekket Hitler – skulle etablere en tysk-britisk front mot Sovjetunionen. I en periode skulle Hitler beholdes som en gallionsfigur, inntil man hadde restaurert det tyske demokrati og jødenes borgerrettigheter.[trenger referanse]

I London var statsminister Neville Chamberlain, som hadde opplevd hvordan Hilter brøt Münchenavtalen ved å gå inn i Tsjekkoslovakia, var mer enn beredt til å nøre opp under et tysk kupp. Bests mistanker om at det kunne dreie seg om tyske dobbeltagenter var blitt rapportert oppover tjenestevei, og britene ble advart mot å holde seg langt unna den nederlandske grense mot Tyskland. I Storbritannia var det dessuten mange som uansett var motstandere av nye pakter med tyskere, og som så på dem som nye münchenforlik. Blant dem var admiralitetets leder Winston Churchill.[trenger referanse]

Uansett fikk den kompliserte tyske operasjonen en brå slutt da Hitler bestemte seg – mot Schellenbergs innvendinger – for å prøve å ta Stevens og Best til fange. En grunn til dette var Hitlers personlige overbevisning om at britene stod bak Georg Elsers attentat mot ham i Bürgerbräukeller i München.[trenger referanse]

I en dristig operasjon ble Best og Stevens kidnappet fra Café Backus i Venlo — Klop ble dødelig såret i skuddveksling med Gestapos agenter — og ført til Berlin. I forhør røpet Best og Stevens meget om britisk spionasje. Stevens hadde til og med hatt med seg en ukodet liste over SIS-agenter i Europa.

FengslingRediger

Payne-Best og Richard Stevens ble holdt fengslet i konsentrasjonsleirene KZ Sachsenhausen og senere KZ Dachau. I denne tiden kom Best i kontakt med en rekke personligheter som Georg Elser og teologen Dietrich Bonhoeffer.

I slutten av april 1945 ble Best og andre fanger transportert mot Tyrol da de ble satt fro an regulære tyske styrker under kommando av Wichard von Alvensleben.

EtterkrigstidenRediger

I 1953 brøt hekteskapet med May sammen. Etter dette giftet Best seg med sin tredje hustru, Bridget, og flyttet til Calne i Wiltshire.

I 1950 utgav han med tillatelse fra Stewart Graham Menzies, sjef for SIS ('C'), dine memoarer under tittelen The Venlo Incident, som ble en bestselger.[trenger referanse] Han døde i 1978, i en alder av 93 år, i Calne.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sigismund Payne Best, SNAC Ark-ID w6b92rj2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Payne Best obituary, The Times, 27. september 1978.

LitteraturRediger

  • Christopher Andrew: "The Mobilization of British Intelligence for the Two World Wars" in the Collection Mobiliztion for Total War: The Canadian, American, and British Experience ISBN 0889201099
  • David Owen: Hidden Secrets: The Complete History of Espionage and the Technology Used to Support It ISBN 1552975649
  • Henri A. Bulhof: Sigismund Payne Best, Hoofdrolspeler in het Venlo-Incident, Venlo 2009.
  • Michael Occleshaw: Armour Against Fate. British Military Intelligence in the First World War, London, 1989.
  • Sigismund Payne-Best: The Venlo Incident. A True Story of Double-Dealing, Captivity, and a Murderous Nazi Plot, London, 1950.
  • Edwin Ruis: Spionnennest 1914-1918, Meppel, 2012.