Siegfried Handloser

Siegfried Handloser (født 25. mars 1895 i Konstanz, død 3. juli 1954 i München) var en tysk SS-general og lege som virket som sjef for Wehrmachts medisinske avdeling under andre verdenskrig.

Siegfried Handloser
Født		25. mars 1885 Konstanz
Død		3. juli 1954 (69 år) München
Beskjeftigelse		Militærlege, direktør, professor
Akademisk grad		Doktorgrad
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Pépinière-Corps
Utmerkelser		8 oppføringer Frans Josef-ordenen Hausorden von Hohenzollern Zähringerløvens orden Frederickscross Hansakorset Krigsfortjenestekorset Æreskorset Sudetenlandmedaljen
Siegfried Handloser på Commons

Handloser ble etter krigen dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble senere omgjort til 20 år, men som mange andre tyske krigsforbrytere, ble han løslatt allerede på 1950-tallet.

Han ble født i Konstanz, og ble knyttet til det militære helseapparatet under første verdenskrig. I 1938 ble han armegruppelege for Armegruppekommando 3, og i oktober 1939 ble han utnevnt til æresprofessor. Etter krigsutbruddet ble han sjef for Wehrmachts medisinske avdeling, og dermed den øverste innen det tyske militære helseapparatet.

Man kom etter krigens slutt til at han hadde vært fullstendig klar over de medisinske eksperimenter som ble utført på krigsfanger og fanger i konsentrasjonsleirer, uten å gjøre noe for å stoppe dette. Dette førte til at det amerikanske militærtribunalet tok ut tiltale, og stilte ham for retten i Nürnberg under Legeprosessen.

Tiltalen hadde tre punkter:

1. Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
2. Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
3. Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere

Handloser erklærte seg ikke skyldig. I likhet med de andre tiltalte ble han frikjent på punkt 1 fordi retten mente at den ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i det spørsmålet. Han ble kjent skyldig på punkt 2 og 3, og dømt til livstids fengsel i august 1947. Dette ble i 1951 omgjort til 20 års fengsel, og i 1954 ble han løslatt under et amnesti. Han døde like etter av kreft, 59 år gammel.