Sichuanbassenget
Sichuanbassenget (kinesisk: 四川盆地; pinyin: Sìchuān Péndì) er en lavlandsområde i sørvestlige Kina. Det er lokalisert i de sentrale og østlige deler av Sichuan provinsen, i tillegg til Chongqing fylke. Det var i kinesisk oldtid en egen provins, Yi.
I tillegg til å være et dominant geografisk særtrekk i regionen, er Sichuanbassenget også et kulturområde med unike skikker, matkulturer og dialekter. Det kalles også «Det røde bekken».
Sichuanbassenget er berømt for risdyrking. Det er også den viktigste gassproduserende regionen i Kina.[1]
Sichuan bassenget er omgitt av fjell på alle sider. Det består av åser og elvesletter, og flere store elver munner ut i Chang Jiang (Yangtze), som går gjennom sørlige del av bassenget. Den seismisk aktive Longmenshanforkastningen som forårsaket den katastrofale jordskjelvet i Wenchuan 2008 går langs den vestlige grense til bassenget, og adskiller det fra Tibets høydeområder i vest.
Urtre (Metasequoia glypostroboides) ble oppdaget her i 1944. Bassenget har minimalt med regn fra juni til august. Sichuanbassenget har ikke bare minimal i nedbør, men det mangler også variasjon i vegetasjon.