Åpne hovedmenyen
Sheree North
Sheree North 1975.JPG
Promobilde fra 1975.
FødtDawn Shirley Bethel
17. januar 1932[1][2][3][4]
Los Angeles[5]
Død4. november 2005[1][2][3][4] (73 år)
Los Angeles[5]
Ektefelle
  • Fred Bessire (1948–1953)
  • John «Bud» Freedman (1955–1956)
  • Gerhardt Sommer (1958–1963)
  • Phillip Norman (?–2005)
Barn 2
Beskjeftigelse
  • Skuespillerinne
  • sangerinne
  • danserinne
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Theatre World Award (1953)[6]
Aktive år1951–1998
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Dawn Shirley Bethel (født 17. januar 1932, død 4. november 2005), bedre kjent som Sheree North, var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og danserinne.

North gjorde seg først bemerket i Broadway-teaterstykket Hazel Flagg i 1953, og ble belønnet med en Theatre World Award for innsatsen. I 1954 signerte hun filmkontrakt med 20th Century Fox, og ble lansert som en erstatter for Marilyn Monroe. North spilte hovedrollen i To piker på galeien (1955) og Løytnant i skjørt (1956). Filmselskapet mistet deretter interessen for henne, og begynte å promotere Jayne Mansfield i stedet. North spilte de neste årene i B-filmer, før kontrakten hennes ble avsluttet i 1958.

De neste tiårene spilte North gjesteroller i en rekke TV-serier, inkludert Kruttrøyk, Burke's Law, The Virginian, Jaget, Kojak, Hawaii Five-O, The Mary Tyler Moore Show, Pantertanter og Seinfeld.

North døde 72 år gammel av komplikasjoner i forbindelse med en operasjon.

BarndomRediger

Dawn Shirley Bethel[7] ble født 17. januar 1933 i Los Angeles i California, som datter av June Shoard og Edward Bethel. Foreldrene hennes ble skilt kort tid senere. Som voksen fant hun ut at Richard Francis Crang var hennes biologiske far.[8] Som tiåring begynte Bethel å danse i forestillingene til USO under andre verdenskrig.[7] Da hun var 15 år gammel giftet hun seg med Fred Bessire, og fødte sitt første barn som 16-åring. Hun fortsatte dansekarrieren på nattklubber under navnet Shirley Mae Bessire.[9]

KarriereRediger

Bethel filmdebuterte med en liten rolle i For fulle mugger (1951). Hun ble deretter oppdaget av en koreograf da hun opptrådte på Macayo Club i Santa Monica, og fikk en rolle som korjente i Jenter, her kommer jeg (1953) med Bob Hope i hovedrollen. Det var på denne tiden hun begynte å bruke artistnavnet Sheree North. Hun debuterte på Broadway med en birolle i musikalen Hazel Flagg og ble belønnet med en Theatre World Award for innsatsen. North spilte den samme rollen i filmversjonen av musikalen Lev livet lystig (1954).[10] I begynnelsen av 1954 spilte hun i en TV-versjon av Cole Porters musikal Anything GoesThe Colgate Comedy Hour. I øvrige roller spilte blant andre Ethel Merman, Frank Sinatra og Bert Lahr.[11]

Samme året signerte North en fireårskontrakt med 20th Century Fox. Filmselskapet håpet at hun skulle erstatte deres største blonde filmstjerne, Marilyn Monroe, som begynte å stille stadig større krav til kontroll over sin egen karriere.[12] North prøvespilte for to av deres kommende musikalfilmer The Girl in Pink Tights og Show business, i roller som opprinnelig var tiltenkt Monroe. Hun fikk ingen av dem, ettersom den første filmen aldri ble produsert og Monroe motvillig aksepterte å spille i den andre. I mars 1954 ble det skandale da det ble avslørt at North hadde danset i bikini i en 8 mm erotisk film. Fox var imidlertid i stand til å bruke dette til å øke populariteten hennes, på samme måte som de hadde gjort med Monroes nakenbildeskandale to år tidligere.[13]

 
North, Sheldon Leonard og Quinn Cummings på et promobilde for TV-serien Big Eddie i 1975.

I 1955 spilte North hovedrollen i To piker på galeien, sammen med Betty Grable. Rollen hennes hadde opprinnelig blitt tilbudt Monroe.[14] North ble avbildet på forsiden av Life med tittelen «Sheree North overtar for Marilyn Monroe».[15] Norths dansing til «Shake, Rattle and Roll» blir ofte trukket frem som filmens mest minneverdige scene.[9][10] Hun deltok også i TV-programmer som What's My Line? og Shower of Stars.

I 1956 spilte North hovedrollen i komedien Løytnant i skjørt, sammen med Tom Ewell. Filmen handler om en manns opplevelser etter at hans kone avtjener verneplikten, og har blitt sammenlignet med Gresskar i nød (1955) med Monroe og Ewell i hovedrollene.[9] North spilte deretter en birolle i musikalen Jazzens ungdom (1956), med Gordon MacRae, Dan Dailey og Ernest Borgnine. Hun ble imidlertid ikke promotert så mye av Fox lenger. På dette tidspunktet hadde filmselskapet skrevet kontrakt med Jayne Mansfield og brukte ressursene på å promotere henne som Monroes ersatter i stedet.[7] North uttalte til pressen: «Jayne er mye bedre utrustet enn meg til å konkurrere mot Marilyn.»[16]

I 1957 spilte North i to dramafilmer i svarthvitt: Veien til gullet og Slik lever vi. Året etter spilte North en birolle i krigsdramaet Fryktens tid, med Robert Wagner og Dana Wynter. Hun spilte også en birolle i musikalkomedien Karneval i New Orleans, med Pat Boone og Tommy Sands. Norths kontrakt med Fox ble ikke fornyet i 1958, men hun fortsatte å spille i filmer. Hun hadde også gjesteroller i en rekke TV-serier de neste årene, inkludert Kruttrøyk, Breaking Point, Ben Casey, Burke's Law, The Virginian, Jaget og Mannix. I 1962 returnerte North til Broadway i Harold Romes musikal I Can Get It for You Wholesale, med Elliott Gould og Barbra Streisand.

Norths neste filmrolle var hovedrollen i science-fiction-filmen Destination Inner Space (1966). I 1969 spilte hun en sentral rolle i The Trouble with Girls, med Elvis Presley. De neste årene spilte North blant annet i Don Siegels Charley Varricks kupp de luxe (1973). Hun hadde også en liten rolle som John Waynes fortapte kjærlighet i hans siste film, The Shootist (1976). North spilte biroller i de to Charles Bronson-filmene Breakout, med Robert Duvall og Randy Quaid, i 1975 og Telefon, med Donald Pleasence og Lee Remick, i 1977. I 1980 spilte hun rollen som Marilyn Monroes mor i den biografiske filmen Marilyn: The Untold Story, med Catherine Hicks i hovedrollen.

North fortsatte å spille gjesteroller i TV-serier og på 1970- og 1980-tallet spilte hun i blant annet Cannon, The Streets of San Francisco, Kojak, Hawaii Five-O, The Mary Tyler Moore Show, Baretta, Magnum, P.I., Matlock, Jessica Fletcher og Pantertanter. North spilte også den ene hovedrollen i komiserien Big Eddie, med Sheldon Leonard, i 1975. Fra 1980 til 1981 spilte hun den ene hovedrollen i komiserien I'm a Big Girl Now, med Diana Canova, Danny Thomas, Rori King og en ung Martin Short. I 1983 spilte hun i Steven Bochcos nye serie, Bay City Blues, sammen med Michael Nouri, Dennis Franz, Pat Corley og Sharon Stone. Den timeslange dramaserien varte i åtte episoder.

På 1990-tallet spilte North en gjesterolle som Babs Kramer, moren til rollefiguren Cosmo Kramer, i to episoder av TV-serien Seinfeld. Hennes siste filmrolle var i John Landis' Susan's Plan i 1998.

PrivatlivRediger

North var gift fire ganger og hadde to barn. I 1948 giftet hun seg med tegneren Fred Bessire, som hun fikk datteren Dawn sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1953. I 1955 giftet hun seg med musikkutgiveren John «Bud» Freedman, men ekteskapet tok slutt året etter. Hennes tredje ekteskap var med psykologen Gerhardt Sommer, som hun fikk dattern Erica Eve sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1963.[17] Hun giftet seg senere med Phillip Norman, som hun var gift med frem til sin død.[10]

North døde 4. november 2005 på Cedars-Sinai Medical Center, av komplikasjoner i forbindelse med en operasjon.[10]

Filmografi (utvalg)Rediger

Priser og nominasjonerRediger

År Pristittel Kategori Teaterstykke/TV-program Resultat
1953 Theatre World Award Hazel Flagg Vant
1976 Primetime Emmy Award Beste kvinnelige gjesterolle i en komi- eller dramaserie Marcus Welby, M.D.-episoden «How Do You Know What Hurts Me?» Nominert
1980 Primetime Emmy Award Beste kvinnelige hovedrolle i en komiserie Archie Bunker's Place Nominert

ReferanserRediger

  1. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Sheree North, 8e4c143eb9464849b5a1eb2900ed59f7
  2. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Sheree North, 2861227
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Sheree North, 12276338
  4. ^ a b Internet Movie Database, 13. okt. 2015, nm0636065
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  6. ^ http://www.theatreworldawards.org/past-recipients.html
  7. ^ a b c Hayward, Anthony (22. november 2005). «Obituary: Sheree North; Blonde Bombshell Groomed as a New Monroe». The Independent. Arkivert fra originalen 24. november 2009. 
  8. ^ Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 253. ISBN 978-1593935214. 
  9. ^ a b c Bergan, Ronald (19. november 2005). «Sheree North: The last of the Fox blondes, she took her dancing to the big screen». The Guardian. 
  10. ^ a b c d Oliver, Myrna (7. november 2005). «Sheree North, 72; Stand-In for Marilyn Monroe Forged a Lengthy Acting Career». Los Angeles Times. 
  11. ^ «Anything Goes! on DVD». Television Academy Foundation's Archive of American Television. Arkivert fra originalen 3. november 2014. 
  12. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 217. ISBN 978-0879517182. 
  13. ^ Brown, Gene (1995). Movie Time: A Chronology of Hollywood and the Movie Industry from Its Beginnings to the Present. New York: MacMillan. s. 222. ISBN 0-02-860429-6. 
  14. ^ «Obituary: Sheree North». Variety. 7. november 2005. 
  15. ^ «Sheree North Takes Over From Marilyn Monroe». Life. 21. mars 1955. 
  16. ^ Koper, Richard (2010). Fifties Blondes: Sexbombs, Sirens, Bad Girls and Teen Queens. BearManor Media. s. 256. ISBN 978-1593935214. 
  17. ^ «Sheree North». FilmReference.com. 

Eksterne lenkerRediger