Shanghaigruppen (ШОС, fra russisk Шанха́йская организа́ция сотру́дничества, kinesisk: 上海合作组织/上海合作組織, pinyin: Shànghǎi Hézuò Zǔzhī, forkortelse 上合组织, Shàng Hé Zǔzhī) er en mellomstatlig organisasjon som ble grunnlagt 15. juni 2001 av lederne i Folkerepublikken Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.[1] De fem første landene var medlemmer i organisasjonen «Shanghai Five», opprettet i Shanghai i 1996.

Shanghaigruppens medlemmer (grønn), observatører (blå) og dialogpartner (fiolett).
Fra en militærøvelse i Shanghaigruppens regi i Russland i 2007

Gruppen fikk nytt navn etter at Usbekistan ble medlem i 2001. Hovedoppgaven for organisasjonen er regional sikkerhet, med fokus på kampen mot terrorisme, separatisme og ekstremisme, men den fremmer også kulturelt og økonomisk samarbeide.

Mange har sett på SCO som en motvekt mot USAs økende innflytelse i Sentral-Asia [1] Arkivert 29. august 2007 hos Wayback Machine.. Organisasjonens betydning avhenger av at Russland og Kina har felles interesser og at de sentralasiatiske landene slutter opp. Frem til 2004-05 balanserte de mindre landene vestlige og østlige interesser mot hverandre, blant annet lot Kirgisistan og Usbekistan USA etablere flybaser etter terrorangrepet 11. september 2001.

Hovedsetet er i Beijing.

Medlemsland rediger

Medlemmer

  •   Kina
  •   Kasakhstan
  •   Kirgisistan
  •   Russland
  •   Tadsjikistan
  •   Usbekistan

Observatørstatus

  •   India
  •   Iran
  •   Mongolia
  •   Pakistan

Andre søkerland rediger

USA søkte om obervatørstatus, men dette ble avslått i 2005. I 2007 søkte Belarus om observatørstatus (med Kasakhstans støtte). Russland har imidlertid uttalt at landet neppe ville få observatørstatus siden Belarus i sin helhet ligger i Europa.

Historie rediger

  • 1996 - møte 26. april i Shanghai hvor lederne i Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan ble enige om en avtale som skulle senke spenningen i grenseområdene mellom landene («Соглашения об укреплении доверия в военной области в районе границы»/[2]/《关于在边境地区加强军事领域信任的协定》[3]). Dette møtet ble starten på samarbeidet som skulle bli kalt «the Shanghai Five».
  • 1997 - toppmøte 24. april i Moskva hvor man undertegnet en avtale om styrkereduksjoner i grenseområdene («Соглашении о взаимном сокращении вооружённых сил в районе границы» [2]/《关于在边境地区相互裁减军事力量的协定》[3]).
  • 1998 – toppmøte i Almaty (Kasakhstan)
  • 1999 – toppmøte i Bisjkek (Kirgisistan)
  • 2000 – toppmøte i Dusjanbe (Tadsjikistan)
  • 2001 – toppmøte 15. juni i Shanghai hvor Usbekistan ble tatt inn i Shanghai fem samarbeidet, og lederne for de seks medlemslandene undertegnet deklarasjonen om Shanghai Cooperation Organisation med mål om å utvide samarbeidet i regionen. I juli undertegnet Kina og Russland en avtale om Godt naboskap og vennlig samarbeide.
  • 2002 – toppmøte 7. juni i St. Petersburg hvor SCO charteret ble undertegnet og etablerte SCO som en internasjonal organisasjon.
  • 2003 – toppmøte 29 mai i Moskva, første felles millitærøvelse
  • 2004 – toppmøte 17. juni i Tasjkent (Usbekistan) hvor det ble annonsert samarbeide i kampen mot terror og narkotika og opprettelse av et anti-terror byrå med hovedkontor i Tasjkent. Mongolia fikk observatørstatus.
  • 2005 – toppmøte 5. juli i Astana (Kasakhstan) hvor India, Iran og Pakistan fikk observatørstatus. Mongolia, Iran og Pakistan har senere søkt om full medlemsstaus. I august gjennomførte Kina og Russland en felles millitærøvelse kalt "Fredsoppdrag 2005" (Peace Mission 2005) i Shandong-provinsen.
  • 2006 – toppmøte 15. juni i Shanghai
  • 2007 – toppmøtet 16-17 august i Bisjkek (Kirgisistan), samtidig (9-17 august) ble det gjennomført en felles antiterror-/militærøvelse kalt "Fredsoppdrag 2007" (Peace Mission 2007) i Tsjeljabinsk nær Uralfjellene [2] .
  • 2017 – Pakistan og India har blitt tatt opp som medlemmer av Shanghai gruppen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «About SCO | SCO». eng.sectsco.org. Besøkt 15. juni 2022. 
  2. ^ a b История развития Шанхайской организации сотрудничества Arkivert 26. september 2008 hos Wayback Machine., Shanghai-gruppens utvikling
  3. ^ a b Den sjette summits offisielle side[død lenke]
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2017. Besøkt 19. juli 2017. 

Litteratur rediger

  • (en) Fels, Enrico (2009), Assessing Eurasia's Powerhouse. An Inquiry into the Nature of the Shanghai Cooperation Organisation, Winkler Verlag: Bochum. ISBN 978-3-89911-107-1

Eksterne lenker rediger