Valknute

Se også Valknut (andre betydninger)

Valknute, valknut eller valknop er en symmetrisk, knuteliknende figur som består av en sammenhengende strek med flere runde, firkantede eller trekantede løkker. Disse grafiske figurene har en lang historie over store deler av verden. Den særegne formen har blant annet vært brukt som dekor, som symbol for guddommer og som vern mot onde krefter og magi. Valknuter med fire eller tre løkker finner vi i gamle norske bumerker, mens valknuten i Norden i dag er mest kjent som et kringleformet korssymbol med fire løkker brukt på veiskilt med betydningen «severdighet».

Valknute («sankhanskors») i osteformer fra Det finske nasjonalmuseet i Helsingfors.

Valknute betegner også en spesielt innviklet knute eller en knute uten synlig ende, altså ulike typer evighetsknuter som endeløse slynger som går tilbake til seg selv. I gamle dager ble ordet valknuter dessuten brukt i Bergensdialekten om kringler som var satt sammen av ringer eller løkker av deig. Valknut er i tillegg navnet på en programvare eller fildelingsklient for å koble seg opp mot Direct Connect-nettverket.

Historikk og bruk

Navn, opprinnelse og varianter

Knute nummer 7 på denne plansjen over stikk og knoper viser en såkalt tyrkerknop på en logg- eller loddline. Denne kunne også kalles valknop.

Ordet valknute har en usikker opprinnelse, men kan være satt sammen av det norrøne valr, som betyr «kriger falt i kamp», og knute. Navnet brukes om en figur som i norrøn tid besto av tre sammenflettede triangler. Et slikt tegn forekommer blant annet på gravsteiner, for eksempel på billedsteiner fra Gotland i Sverige, og forbindes derfor med døden. Knuten har således også fått navnet dødsknute.

Figuren har også blitt knyttet til Odin og kan kalles Odins knop, såvel som Den beseiredes hjerte, Valas hjerte og Rungnes hjerte, det siste etter en av de jotnene som den norrøne guden Tor kjempet mot i Edda-fortellingene. Hos den danske salmedikteren Thomas Kingo (1634–1703) kalles valknute for en Valke-Knude.

Valknute i form av det moderne «severdighetsmerket» kan også kalles «sankthanskors», «johanneskors» eller «St. Hans' kors» (engelsk: Saint John's Cross eller Saint John's Arms).

Ordet valknude var tidligere også betegnelse på en kunstferdig flettet knute, især på enden av et tau eller en pisk. Valknute eller valknop, på svensk også kalt perkunta, kunne dessuten brukes som navn på tyrkerknop, en flettet knute som særlig ble brukt til sjøs.

Valknuten har ingen åpning og kan dermed tolkes som å ikke kunne la seg bli brutt opp av onde krefter. Knuten har sammen med andre knuter, blitt brukt til å beskytte seg mot svart magi. Betegnelsen kunne brukes om alle slags innviklede knuter som var vanskelig å løsne, også som synonym til Den gordiske knute. Valknuten kunne dessuten kalles «kjærlighetsknute» og ble brukt som «elskovsvekkende» symbol ved frieri. Ble knutene trukket sammen, var svaret ja, ble knutene trukket fra hverandre, var svaret nei.

Valknute kan på tysk kalles Liebesschleife («kjærlighetssløyfe»), på fransk lacs (eller noeud) d’amour og på engelsk trueloveknot, waleknot eller figure-of-eight («åttetallsknop»). «Severdighetsmerket» kan også kalles

Gjengivelser og bruk av valknuter

Offerscene med knuteliknende trikvetra framstilt på en av de fire bildesteinene fra vikingtida på Stora Hammar på Gotland.

Gammelsyrisk håndskrift fra 1000-tallet, skrevet på arameisk og opprinnelig fra Katarina-klosteret i Egypt, er dekorert med små valknuter. Manuskriptet er i dag del av Schøyen-samlingen.

Knutelignende figurer som er dannet av tre, fire eller flere løkker finnes i mønstre fra mange steder i verden gjennom lang tid. Løkkene kan være runde, firkantede eller trekantede.

Valknuter er funnet blant annet i Athen på Hephaistos' tempel og i Theodosius den stores kirke, i bysantinsk kunst, på bildestein fra Gotland, merovingiske sarkofager, tekstiler fra Osebergfunnet, kunsthåndverk og gjenstander fra insulær kunst fra Irlande og angelsaksiske England, og på kirkevegg i Moskva.

Valknuter er blant annet innrisset som graffiti på bygningsdeler i flere norske stavkirker, og de inngår i bumerker fra norske bønder. Valknuten i bumerker blir av Tuve Skånberg tolket som et opprinnelig kristent korssymbol.

Valknute med fire eller fem løkker finnes brukt i våpenskjold, særlig i Lødingens kommunevåpen med gull valknute av fem løkker på rød bunn, et symbol på fjordenes plassering.

I moderne tid er figuren tatt i bruk på et blått eller brunt trafikkskilt som viser en hvit knute med fire løkker. Skiltet angir at en befinner seg i nærheten av en severdighet, og knuten har vært benevnt som en valknute.

Fengselsvesenets gamle logo var også inspirert av valknuten. Den lignet skiltet for severdighet, men var i stedet rettvinklet og med dobbel oppmerking. Det skulle være tydelig at her holdt en noen innesperret.

Trikvetra er en egen figur, men den kan tolkes som en variant av valknuten. Trikvetra har tre ovaler, trekanter eller triangler, som kan være formet slik at noe av de tre delene overlapper hverandre.

Eksempler

• 
  Bowen knot i engelsk heraldikk (Hugh Clarks lærebok, London 1827)
• 
  «Sankthanskors» som piktogram for severdighet eller minnesmerke på norske trafikkskilt. Denne valknuten blir brukt med samme betydning også ellers i Norden.
• 
  Kommandotasten i tastatur for datamaskiner fra Apple Macintosh er merket med et «sankthanskors» (Saint John's Cross).
• 
  Lødingen kommune i Nordland har en valknute med fem løkker i sitt kommunevåpen.
• 
  Norsk Kulturarvs olavsrose (Santolarosa, Olavsrosa og Olavsknute) er en magisk verneknute hentet fra norsk folkekunst
• 
  Overlappende trekanter i trikvetra og på engelsk kalt valknut.
• 
  Moderne variant av valknute med i alt 30 kryss.

Se også

• Trikvetra – triskele
• Olavsrose
• Gordisk knute
• Triangel (heraldikk)
• Pelta, sammenflettet kors
• Solkors
• Rikule, knuteformet utvekst eller forvridd stamme på trær

Litteratur

• Rikard Berge: «Bumerke», Vinje og Rauland I, Stavanger 1940, side 350 med betegnelsen «valknute» om figurer både med runde og med trekantede løkker
• Martin Blindheim: Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150 – c. 1350, Oslo 1985, med omtale side 53 og flere eksempler på plansjene
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 197
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003, side 187-188
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, med omtale side 64-65 og flere eksempler i de gjengitte seglene
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder der flere har valknuter.

Eksterne lenker

• (en) Valknut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Valknut – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Om valknuter i Åsta Østmoe Kostveits Kors i kake, skurd i tre Åsta Østmoe Kostveit (utgitt 1997)
• Oppslagsordet «Val-knude» i Ordbog over det danske sprog (historikk og betydning m.m. på dansk)
• «DigitaltMuseum: Søk: 'valknute'». 
• Bilde av valknute-formet brød