Setumaa (setuenes land) er et landskap og kulturelt område på grensen mellom Estland og Russland, i fylkene Põlva og Võru, samt russiske Pskov. På hver side av grensen er henholdsvis estere og russere i flertall, men på russisk side bor en estisk-talende minoritet som tilhører en opprinnelig befolkning der, de såkalte setuere. De taler estisk, men tilhører den russisk-ortodokse kirken fordi dette området fra 1000-tallet ble kristnet østfra, og ikke som resten av Estland vestfra av Den tyske orden. Det kulturelle området Setumaa er delt mellom dagens Estland og Russland.[1]

Kart over Setumaa (grønt). Andre betydninger: Lätimaa = Latvia. Vinnemaa = Russland. Byen Petseri (Petsjora) er markert med sirkel.
Festningen i Izborsk (Irboska), en av de største i vestre Russland.

Den eneste virkelige byen her er Petsjory (Petseri) med om lag 13 000 innbyggere. Hele landskapet var 1919-1945 et av elleve fylker i Estland, under navnet Petserimaa. Etter at Sovjetunionen ble grunnlagt ble byen Petseri overført til den russiske sovjetrepublikken, og fikk formelt igjen sitt russiske navn Petsjory. Den ble lagt under fylket Pskov oblast, som halve landskapet idag tilhører.

Historie rediger

Allerede på 1300-tallet anla de russiske prinsene av Pskov en grensefestning i den eldgamle landsbyen Izborsk (estisk: Irboska), øst i Setumaa. Den tyske biskopen av Tartu anla en tilsvarende festning i Vastseliina, vest i Setumaa-landskapet. Byen Petsjory ble grunnlagt på 1500-tallet som en posad nær det befestede Pskovo-Petsjerskijklosteret (Petseriklosteret) fra 1473, og utviklet seg snart til et viktig handelssted. Klosteret ble etter hvert et av den russiske kirkens viktigste.[2] Under Ivan den grusomme var Petsjory en viktig grensefestning som delte Setumaa. Det var stadig strid om området og festningsbyen ble beleiret gjentatte ganger: Stefan Batorys plyndret bosetningen under beleiringen av Pskov under Livlandskrigen i 1581, og byen ble stormet av enten svenske eller polske styrker i 1592, 1611, 1615, 1630 og fra 1655 til 1657.

Referanser rediger

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 168.
  2. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 168.