Ei setergrend er en bosetning med flere setrer, tilhørende ulike gårder (driftsenheter eller bruk) og ulike eiere.

At setrene ligger samlet i ei grend og ikke spredt enkeltvis i terrenget har sammenheng med flere ulike faktorer. Geografiske forhold begrenset hvilket areal som egnet seg til bebyggelse, og et beiteområde kunne med fordel utnyttes i fellesskap.

Historiske årsaker kunne også ligge bak, som at brukene hørte til den samme matrikkelgården. Gården i bygda ble oppdelt i flere bruk, og delte alle ressurser: Jord, skog og beitearealer. Noen av disse ressursene ble skiftet mellom eieren, mens andre ressurser kunne utnyttes i fellesskap. Den ressurs som ofte lengst ble benyttet i fellesskap var beiting i utmarksområder, fordi skifte ville kreve omfattende og kostbar gjerding.

Bebyggelsen i setergrendene er i dag preget av at seterdrift med melkekyr er slutt for mange tiår siden. Seterhusene brukes, om de eksisterer, som fritidsbebyggelse, og eventuelle hus for buskapen er oftest borte. Noen tidligere setergrender er i dag forvandlet til hyttegrender og høyfjellsturisme.

Eksempler på tidligere setergrender er Nordseter ved Lillehammer, og Sjusjøen i Brøttum allmenning, Billingen i Skjåk, og Bødalseter nær Loenvannet i Stryn.