Sergij Radonezjskij

Sergij Radonezjskij (russisk: Сергий Радонежский; født 1319 i Rostov, død 1392 i Sergijev Posad) var en russisk munk og senere helgen i Den russisk-ortodokse kirke.

Sergij Radonezjskij Сергий Радонежский
Født		1319 Rostov
Død		1392 Sergijev Posad
Beskjeftigelse		Munk, anakoret, igumen, ortodoks prest
Embete		Abbed
Helligkåret		1452
Anerkjent av		Den russisk-ortodokse kirke, Bysantinske katolske kirker
Sergij Radonezjskij på Commons

Sergij grunnla Troitse-Sergijeva Lavra, det viktigste åndelige senteret for den russiske kirken.

I 1380 velsignet Sergij Dmitrij Donskoj før slaget ved Kulikovo. Slaget endte med russisk seier, og ble begynnelsen på befrielsen av Russland fra tartarene.

Historie

Fødselsdatoen hans er noe uklar: Det kan ha vært i 1314 eller 1319 eller 1322. Han ble født av Kiril og Maria, i nærheten av Rostov (i Jaroslavl oblast) på området hvor Varnitsy-klosteret står i dag. Når fyrstedømmet Rostov falt i hendene på prins Ivan I av Russland fra Storfyrstedømmet Moskva. Men begge foreldrene Kirill og Maria var fattige, og flyttet til Radonezh sammen med deres tre sønner, Stefan, Bartholomew og Peter. Etter foreldrenes død reiste Bartholomew til Khotkovo i nærheten av Moskva, hvor hans eldre bror Stefan allerede var munk. Han overtalte Stefan til å finne et mer tilbaketrukket sted å leve det asketiske livet. I den dype skogen ved Makovets Hill bestemte de seg for å bygge et lite kloster og en kirke viet til ære for Den hellige treenighet. Dermed startet historien til den store Troitse-Sergijeva Lavra.

Etter at Bartholomew begynte som munk ble han gitt navnet Sergius, etter som han tilbrakte mer enn ett år i skogen alene som eremitt. Snart begynte imidlertid andre munker å komme til ham. Over tid kom flere og flere munker og donasjoner til dette området. I nærheten dukket det også opp en posad, som etter hvert vokste til byen Sergijev Posad og andre landsbyer. Når nyheten om Sergius og hans prestasjoner nådde patriark Philotheus av Konstantinopel, sendte Philotheus et klosterbrev til Sergius. Under Dmitri Donskois regjeringstid begynte disiplene hans å spre læren hans videre over det sentrale og nordlige Russland. Sergius var også knyttet til grunnleggelsen av to kloster-samfunn i Moskva. Som asket deltok ikke Sergius i det politiske livet i landet. Imidlertid velsignet han Dmitrij Donskoj når han reiste for å slåss mot tatarene under Slaget ved Kulikovo. Men først etter at han var sikker på at Dmitrj først hadde forsøkt alle fredelige midler for å løse konflikten.

Sergius skal ha dødd 25. september 1392. Det nøyaktige året for hans kanonisering er usikkert, enten 1452 eller 1448. Kirken minnes ham den 25. september, datoen for hans dødsfall. Samt den 5. juli, dagen når hans relikvier ble avdekket. Den katolske kirken anerkjente Sergius offisielt, og i 1940 ble han inkludert i den liturgiske kalenderen autorisert for de russiske katolikkene. I desember 1937 døde Pavel Florenskij (1882–1937) en russisk teolog, prest, matematiker, oppfinner, filosof og ingeniør som satt i det sovjetiske Gulag.

Det antas Florenskij han ble dømt av NKVD og deretter henrettet under 1930-tallets bolsjevikiske utrenskninger, etter nektet å avsløre skjulestedet til Sergius sitt hode som bolsjevikene ønsket ødelagt. Det ryktes at Florensky og en rekke andre teologer var involvert i et komplott for å redde og skjule relikviene til St. Sergius. Relikviene ble returnert av Pavel Golubtsov, til katedralen i Troitse-Sergijeva Lavra i 1946. Mye informasjon om Sergius, og hans handlinger, ble hentet fra skriften om hans liv komponert på 1400-tallet.

---

Eksterne lenker

• (en) Sergius of Radonezh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons