Serafino Dubois

italiensk sjakkspiller

Serafino Dubois (1817–1899) var den ledende italienske sjakkspilleren på 1800-tallet.

Serafino Dubois
Født10. okt. 1817Rediger på Wikidata
Roma
Død15. jan. 1899Rediger på Wikidata (81 år)
Roma
BeskjeftigelseSjakkspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611899)

Liv og karriere rediger

Dubois vokste opp og bodde i Roma størstedelen av livet.

I Roma 1846 målte Dubois krefter med Marmaduke Wyvill, men var underlegen i partier uten forgaver. I de neste to årtiene spilte Dubois en rekke matcher og kunne måle seg mot de sterkeste spillerne. Den nøyaktige spillestyrken hans er vanskelig å vurdere, spesielt fordi han var vant til de særegne italienske sjakkreglene og hadde problemer med å tilpasse seg det internasjonale regelsettet. I sine mest aktive år var Dubois likevel en av de beste spillerne i verden.

I 1855 og 1856 spilte Dubois mot ledende mestre på Café de la Régence i Paris, og slo da Jules Arnous de Rivière i en større match med sifrene +22 =3 −8.

Dubois hadde ikke råd til å delta på den første store internasjonale sjakkturneringen i London 1851, men under den andre turneringen i London 1862 kom han på han femteplass, bak blant andre Adolf Anderssen og Louis Paulsen. Han kom foran den unge Wilhelm Steinitz i selve turneringen, men i en match arrangert etter turneringen ble han slått av den seinere verdensmesteren med sifrene 5,5:3,5 .

I 1863 slo Dubois seg ned i Nederland. På grunn av helseproblemer flyttet han tilbake til Roma allerede to år etter og drev deretter stort sett med sjakklitteratur.

Dubois' forsøk på å leve av sjakken ble dels hindret av at de italienske sjakkreglene avvek en del fra internasjonale regler. Av stor betydning for åpningsteorien var den italienske regelen om «fri rokade». Denne innebærer at konge og tårn kan plasseres på flere mulige felt under rokaden, deriblant den andre brikkens opprinnelige posisjon, dvs Te1 og Ka1/Kh1. Videre eksisterte ikke en passant-regelen i Italia, og under bondeforvandlingen kunne bonden bare omvandles til brikker som allerede var slått ut. Dersom ingen av ens egne brikker var slått ut, måtte bonden beskyttes så lenge den sto i vent på omvandlingsfeltet.

I Dubois' levetid ble det arbeidet for enhetlige sjakkregler og han selv engasjerte seg sterkt og lenge for at de italienske reglene skulle gjøres internasjonale, spesielt var han opptatt av å få gjennom regelen om fri rokade. I 1880-årene gikk Italia likevel over til de moderne, gjeldende reglene. Dubois' sterke engasjement ble på sett og vis hemmende for italiensk sjakk fordi den forsinkede overgangen førte til at landets tidligere ledende stilling var tapt.

Verk rediger

Litteratur rediger

  • Alessandra Innocenti og Lorenzo Barsi: Serafino Dubois. Il professionista. Messagerie Scacchistice, Brescia 2000

Eksterne lenker rediger