Selvmotsigelse

Selvmotsigelse (Antologi kommer fra gresk, anti for mot og logos) og viser til et utsagn som med logisk nødvendighet er falsk eller strider mot logisk fornuft. En slik motsigelse kan komme til uttrykk mellom to påstander, teorier eller setninger.

Eksempler på selvmotsigelser er utsagn av typen

A og ikke-A

eller

hvis og bare hvis ikke-A, så A.

Setningslogikk

Sannhetstabell (0 = usant, 1 = sant):

A B
usant A og B A, men
ikke
B
A ikke A,
men B
B enten A
eller B
A eller B verken A
eller B
hviss A,
B
ikke B A hvis B ikke A hvis A,
B
A NAND B sant
0
0
1
1
0
1
0
1
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
1
0
0
0
1
1
0
1
0
0
0
1
0
1
0
1
1
0
0
1
1
1
1
0
0
0
1
0
0
1
1
0
1
0
1
0
1
1
1
1
0
0
1
1
0
1
1
1
1
0
1
1
1
1

Sannhetsfunksjoner: abjunksjon | adjunksjon | alternativ | antivalens | bisubjunksjon | disjunksjon | eksklusjon | ekvijunksjon | ekvivalens | implikasjon | injunksjon | konjunksjon | kontrajunksjon | kontravalens | negasjon | subjunksjon


Se ogsåRediger

  • Anomali (fra gresk anomalia, ujevnhet), visert til avvik fra normen eller en irregularitet som er vanskelig å forklare utfra eksisterende teorier, altså et faktum som strider mot et etablert paradigme.
  • Kontradiksjon, viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes
  • Oksymoron, viser til to motstående ideer som settes sammen, nærmest paradoksalt og selvmotsigende
  • Paradoks, viser til diskrepans eller uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.