Egenarkivering
Egenarkivering betegner innen open access-publisering det å lagre en åpent tilgjengelig utgave av et elektronisk dokument på nettet for sikre allmennheten tilgang til innholdet. Normalt viser det til at forskere legger ut en åpen utgave av en fagfellevurdert artikkel, avhandling eller bokkapittel for å sikre best mulig tilgjengelighet og at flest mulig kan lese og sitere forskningen. Egenarkivering har til hensikt å motvirke at betalingsvegger, høye og økende abonnementspriser fra akademiske forlag fører til vansker med å få tilgang til forskningsresultater. Normalt lagres egenarkiverte dokument i åpne institusjonsarkiv.
Akademiske forlag kan legge begrensinger på i hvilken grad det er anledning til egenarkivering. Organisasjonen Sherpa har i mange år ført oversikt over forlagenes publiseringsvilkår i tjenesten Sherpa Romeo. Frem til 2020 brukte de fire fargekoder for å kategorisere forlagenes egenarkiveringregler:[1]
| Fargekode | Forklaring |
|---|---|
| Hvit | Ingen arkivering tillates. |
| Gul | Arkivering av preprint (versjon av dokumentet før fagfellevurdering) tillates. |
| Blå | Arkivering av postprint (versjon av dokumentet etter fagfellevurdering, men før setting, korrektur osv.) eller forlagets utgave tillates. |
| Grønn | Arkivering av preprint og postprint (eller forlagets utgave) tillates. |
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «RoMEO colours». Arkivert fra originalen 3. juli 2020. Besøkt 31. mars 2021.