Wikipedia

Selsey

Selsey er en kystby og verdslig sogn i det administrative distriktet Chichester i grevskapet West Sussex i England. Byen ligger rundt 12 km sør for Chichester innenfor det historiske grevskapet Sussex. Selsey er det sørligste punktet i Sussex på halvøya Manhood, nesten avskåret fra fastlandet Sussex av havet. Byen grenser i vest til Brackleshambukta, i nord til Broad Rife (rife er et lokalt ord for bekk),[1] i øst av havnen Pagham, og avsluttes i sør ved Selsey Bill. Det er betydelig bergformasjoner ved kysten, Owers og Mixon. Kysterosjon har vært og er et evig problem for byen.[2]

Selsey
Flyfoto av Selsey
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktChichester
Admin. grevskapWest Sussex
Seremon. grevskapWest Sussex
StatusBy (town)
PostnummerPO20
Retningsnummer01243
Areal12,28 km²
Befolkning10 737 (2011)
Bef.tetthet874,3 innb./km²
Kart
Selsey
50°44′06″N 0°47′23″V
Selsey på Commons

Det er kun en eneste vei, B2145, som går inn og ut av byen, og som ved et tidspunkt ble kalt for «fergen», krysser en bro over viken ved havnen Pagham. Ved et tidspunkt var Selsey utilgjengelig ved høyvann, og en båt var stasjonert som en ferge for å frakte hester og folk til og fra Sidlesham.[3]

I henhold til folketellingen i 2011 er det 10 737 innbyggere i byen.[4]

Stedsnavnet rediger

I henhold til Beda er navnet Selsey avledet fra sakiske Seals-ey og kan bli tolket som «øya med havkalver», havkalver er bedre kjent som seler.[5] For nordmenn er ikke Selsey langt unna «Seløya».

Edward Heron-Allen identifiserte minst tjue forskjellige stavinger av stedet som i dag heter Selsey,[6] blant annet:

Historie rediger

 
Utdrag fra Robert Mordens kart over Sussex, 1695.

De eldste bevis på menneskelig bosetning i området Selsey går tilbake til steinalderen.[7] Ulike steinredskaper har blitt datert til paleolittisk tid. Det har bodd folk i området siden.[8]

Det er at antatt i jernalderen bygget atrebatere, en keltisk stamme, en bosetning ved Selsey, tilsvarende i status som før-romerske bysamfunn (oppidum) ved odden Hengistbury Head i nærheten av Christchurch.[9] Det er dog ennå ingen arkeologiske bevis som bekrefter det, skjønt det har vært spekulert at den gamle byen som William Camden refererte til, var atrebaternes bosetning, lokalisert ved Mixon rocks, sør for Selsey.[10][11]

Det har blitt avdekket en rekke før-romerske sølv- og gullmynter i området Selsey.[12] Gullmyntene navngir ulike atrebaterhøvdinger som Commius, Tincommius, Verica, Eppillus, og Cunobelin.[13] Det er antatt at disse ble preget lokalt. I tillegg er det også funnet en del angelsaksiske gullfragmenter på stranden mellom Selsey og Bognor, datert til mellom slutten av 500-tallet og til 700-tallet. Disse skiller seg ut ved at de har inskripsjoner ved hjelp av runer. Fragmentene er i dag oppbevart ved British Muesum.[14][15]

Selsey var hovedstaden i kongedømmet Sussex, muligens» grunnlagt av Ælle en gang rundt 477.[16] Wilfrid, bisop og senere helgen, kom ca 680 og konverterte kongeriket til kristendommen, i henhold til Beda.[17] Klosteret Selsey Abbey sto antagelig der hvor kirken Church Norton står i dag,[18] og klosterkirken var en katedral for bispedømmet Sussex inntil kirkerådet i London beordret at bispesetet ble flyttet til Chichester i 1075.[19]

 
Oppslaget i Domesday Book som omtaler Selsey.

I Domesday Book er Selesie omtalt som følgende:

  Biskopen [av Chichester] har besittelsen Selesie. På kong Edvards tid var det beregnet til ti hider,[20] og slik fortsetter det. Den dyrkbare marken er sju plogland. Det er to ploger i demesne,[21] og fjorten bønder med elleve bondsmen (frimenn) som har fem ploger.[22] 

Godset på Selsey forble i eie av bispen i Chichester inntil 1561 da kirkens makt ble brutt og eiendommene ble overtatt av kronen.[23]

I juli 1588 ankom den spanske armada fram til Isle of Wight med den hensikt å angripe Portsmouth. Vinden endret retning til sørvest, og menn fra halvøya Manhood som tjenestegjorde under Francis Drake kom opp med en plan å få den spanske flåten til å gå på grunn ved Owersbergene utenfor Selsey.[24] Imidlertid forsto den spanske admiralen faren og satte kursen mot Calais isteden.[25]

 
Blå plakett som minnes Selseys smuglere.

I århundrenes løp har Selsey fått sine inntekter fra havet. En måte var smugling.[26] På 1700-tallet var Selsey Bill langt mer isolert enn det er i dag, og sanden strakte seg lengre ut i havet. Det var kun en veifylling som knyttet stedet til fastlandet. Ved høyvann sto den under vann. Det ble hevdet at presten krevde en tiendedel av alt som landet der.[27] På 1720-tallet var de ten mann i Selsey som drev en jevnlig fergetjeneste til Frankrike, seilte fram og tilbake hver femte uke, og andre framtredende menn tjente betydelige formuer fra deltidsarbeid i «frihandelen».[28] Langgang var ikke begrenset til kun Selsey. I 1743 ble rundt 900 kg med te i en omgang fraktet i land ved West Wittering, rundt 10 kg unna.[28]

I 1749 ble fjorten smuglere, medlemmer av den beryktede Hawkhurst-gjengen, anklaget for mordet på tolloffiseren William Galley og skomakeren Daniel Chater.[29] Sju ble stilt for retten og dømt til døden; en døde i fengslet mens de øvrige seks ble hengt ved Broyle nord for Chichester.[30] To andre smulgere, John Cobby og John Hammond, fikk sine lik hengt opp til spott og spe ved Selsey Bill slik at deres elendighet kunne bli sett fra lang avstand.[31]

På begynnelsen av 1800-tallet ble den første skolen åpnet i Selsey. I 1818 ble det gitt tomt for at presten i Selsey skulle etablere en friskole for fattige barn.[32] Denne skolen ble overtatt av de lokale myndighetene i 1937.[33]

Selsey ble forbundet med Chichester fra 1897 med et jernbanespor med en sporvogn. Tjenesten var ikke særlig pålitelig og reisen langvarig. Ulike tilnavn, som «Selsey Snail», ble gitt lokalt og ulike komiske postkort vitner om misnøyen for den dårlige tjenesten.[34]

Referanser rediger

  1. ^ Parish, W.D. (2008): A Dictionary of the Sussex Dialect, Snake River Press, første utgave i 1875, s. 96-97
  2. ^ SCOPAC. Sedimentary Study from East Head to Pagham. Section 1.1. - The Standing Conference on Problems Associated with the Coastline (SCOPAC) was established in 1986 and consists of local authorities, the Environment agency and others. «Archaeological evidence demonstrates that the coastline was some 2 to 3km seawards of where it is now at about 5,000 years».
  3. ^ Horsfield, Thomas Walker (1824): The History and Antiquities of Lewes and Its Vicinity, bind II, J. Baxter, s. 35. Sitat: «A man and horse paid twopence; a foot passenger one halfpenny. The farmers and renters paid annually a certain portion of corn...»
  4. ^ ««Town population 2011»». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. februar 2016. 
  5. ^ Bede (1988): A History of the English Church and People. Overs. av Leo Sherley-Price, Penguin Classics. ISBN 0-14-044042-9, s. 227
  6. ^ Heron-Allen, Edward (1911): Selsey Historic and Prehistoric, s. 6-7
  7. ^ Heron-Allen, Edward (1911): Selsey Historic and Prehistoric, s. 72.
  8. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 5-6
  9. ^ Down, Alec (1978): «Roman Sussex: Chichester and the Chilgrove Valley» i: Drewett, Peter, red.: Archaeology in Sussex to A.D. 1500. Research Reports; Council for British Archaeology 29; London: Council for British Archaeology ISBN 0-900312-67-X, s. 52. Sitat: «The main oppidum of this shrunken kingdom was probably at Selsey»
  10. ^ Cambden, William (1701): Britannia Vol 1. London: Joseph Wild, s. 228. Sitat: «At low water there are obscure Remains of that ancient little City where those Bishops resided.»
  11. ^ Richardson, W.A.R. (2000–2001). The Owers, s. 76. Sitat: «If, as seems almost certain, The Mixon is the site of 'the old city' perhaps Cymenes ora itself...»
  12. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, kapittel 2. Forfatteren lister ulike funn og bilder av mynter funnet.
  13. ^ «Details of gold fragments found at Selsey». British Museum
  14. ^ «Iron Age Coins» Arkivert 21. februar 2012 hos Wayback Machine.. Romans in Sussex.
  15. ^ «British Museum catalogue of pre-Roman coins found at Selsey». OUP.
  16. ^ 477 er det tradisjonelle året gitt for opprettelsen av kongedømmet Sussex av Beda, men mange historikere mener det er grunn til at tro at det var rundt 20 år tidligere, ca 457; jf. Brandon, Peter, red. (1978): The South Saxons. Chichester: Phillimore. ISBN 0-85033-240-0, s. 68
  17. ^ Bede (1988): A History of the English Church and People, kapittel 13
  18. ^ Salzman, L.F., red. (1953): «Selsey» i: A History of the County of Sussex: Volume 4: The Rape of Chichester. Institute of Historical Research
  19. ^ Horsfield, Thomas Walker (1824): The History and Antiquities, s. 20. Sitat: «... all cathedral churches should be removed from villages to cities.»
  20. ^ En hide var en måleenhet som ble benyttet for å indikere antallet husholdninger som bodde i et område.
  21. ^ Demesne, engelsk føydalt begrep, tilsvarer domene, fra fransk domaine, «jordeiendom» eller «gods», fra latin dominium, samme betydning, avledet fra latin dominus, «herre». Jf. «domene», Bokmålsordboka
  22. ^ «bondsman (n.)» og «carl (n.)», Online Etymologly Dictionary
  23. ^ Horsfield, Thomas Walker (1824): The History and Antiquities, s. 35
  24. ^ Admiralty Chart 2045 - This chart provides details of the coastal waters around Selsey Bill
  25. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 11-12.
  26. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, kapittel 7. Forfatteren forklarer de ulike måtene hvor havet har vært viktig for Selsey; inkludert forlis, skipsvrak, og smugling.
  27. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 38. Sitat: «There is even a tradition in Selsey that some of the Rectors used to take a 'tythe of kegs'»
  28. ^ a b «Selsey Bill». Smugglers Britain
  29. ^ Gentleman, A. (1749): Smuggling and Smugglers in Sussex, Duffield and company. Detaljert beskrivelse av hendelsen, dommen og straffen.
  30. ^ Platt, Richard Platt (2011): Smuggling in the British Isles: A History, The History Press Ltd., 2. utg., s. 152-153
  31. ^ Gentleman, A. (1749): Smuggling and Smugglers in Sussex, s. 124.
  32. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 75
  33. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 80
  34. ^ Mee, Frances (1988): A History of Selsey, s. 84-96.

Litteratur rediger

  • Aldsworth, F.G.; Garnett, E.D. (1981): «Excavations at the Mound, Church Norton, Selsey» i: SAC 119. Lewes: Sussex Archaeological Society.
  • Carter, Dave; Bray, Malcom (2003): «Sediment Transport Study East Head to Pagham Harbour» i: SCOPAC
  • Down, Alec (1978): «Roman Sussex: Chichester and the Chilgrove Valley» i: Drewett, Peter, red.: Archaeology in Sussex to A.D. 1500. Research Reports; Council for British Archaeology 29; London: Council for British Archaeology ISBN 0-900312-67-X
  • Gentleman, A. (1749): Smuggling and Smugglers in Sussex. Brighton: W.J. Smith. Merk at forfatteren er anonym, kun oppgitt som «A Gentleman of Chichester».
  • Heron-Allen, Edward (1911): Selsey Historic and Prehistoric. Duckworth.
  • Hines, John (1990): The Runic Inscriptions of Early Anglo-Saxon England. C. Winter. ISBN 3-533-04271-5.
  • Horsfield, Thomas Walker (1835): The History, Antiquities and Topography of the County of Sussex Vol II, Facsimile Edition 2009. Bakewell, Derbyshire: Country Books. ISBN 978-1-906789-16-9.
  • Horspool, David (2007): Why Alfred Burnt the Cakes. London: Profile Books. ISBN 978-1-86197-779-3.
  • McCann, Timothy J. (2004): Sussex Cricket in the Eighteenth Century. Lewes: Sussex Record Society. ISBN 0-85445-055-6.
  • Mee, Frances (1988): A History of Selsey. Chichester, Sussex: Philimore. ISBN 0-85033-672-4.
  • Parish, W.D (1875): A Dictionary of the Sussex Dialect. A Collection of Provincialisms in use in the County of Sussex. Lewes, Sussex: Farncombe & Co.
  • Platt, Richard (2007): Smuggling in the British Isles: A History. Stroud, Gloucestershire: Tempus Books. ISBN 0-7524-4249-X.
  • Richardson, W.A.R. (2000–2001): «The Owers» i: The English Placename Society Journal 33.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Selsey&oldid=22822713»