Sebastiano Ziani
Sebastiano Ziani (født 1102, død 13. april 1178 i Venezia) var doge av Venezia fra 1172 til sin død i 1178. Han var en av bystatens store byplanleggere.
| Sebastiano Ziani | |||
|---|---|---|---|
 Dogen Sebastiano Ziani stiger i land fra bucentauren ved Barmhjertighetsklosteret. Miniatyr. | |||
| Født | 1102[1] Venezia | ||
| Død | 13. apr. 1178 Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Pietro Ziani | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | San Giorgio Maggiore-basilikaen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ziani var blant Venezias rikeste menn.[trenger referanse] Han var i besittelse av mange store eiendommer i byen, ikke minst i menigheten Santa Giustina nordøst i byen, og mellom San Marco og Rialto, og flere saliner i lagunen. Ziani engasjerte seg ivrig i den lukrative handelen med områdene i det østlige middelhavsområde og i Nord-Afrika.[trenger referanse]
Under hans forgjenger i dogeembedet, den myrdede Vitale Michiel II (latin: Vitalis Michael), innehadde Ziani flere ganger stillingen som iudex (en doge-rådgiver og dermed et av statens høyeste embeder), og var også sendemann til Konstantinopel.
Doge rediger
Etter Vitale Michiel IIs død var dogeembedet vakant i et halvt år. Til slutt ble Sebasiano Ziani valgt. Han skal ha demonstrert sin rikdom ved det at han som den første doge etter sitt valg kastet ut gullstykker i folkemengden.[trenger referanse] Ved tiltredelsen var republikken Venezia i strid med keiser Fredrik Barbarossa, som i 1162 satte byen under press med en handelsblokade - og dypt forgjeldet på grunn av det antikeiserlige vyforbund og på grunn av rivningene med den bysantinske keiser.[trenger referanse]
Ziani forsøkte å dempe uroen i befolkningen ved å begrense prisene på grunnæringsmidler.[trenger referanse]
I sin korte tid som doge delte Ziani bystaten opp i mange distrikter. Han innså at regjeringsbygningen var for tett inntil skipsverftet. Arbeidet ble forstyrret av støyen fra verftet. Ziani løste problemet ved å donere verftet et nytt område i bystaten, slik at det kunne overføres dit.
Han var vertskap for pave Alexander III, keiser Fredrik I og en delegasjon fra Vilhelm II av Sicilia som undertegnet Veneziatraktaten i juli 1177.
Han var gift til en kvinne ved navn Cecilia.[2]
Sebastian Ziani var far til den senere dogen Pietro Ziani.
Ziani takket av fra dogeembedet den 11. april 1178. Han trakk seg tilbake til klosteret San Giorgio Maggiore, der han døde dagen etter.
Referanser rediger
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/127886[Hentet fra Wikidata]
- ^ Staley, Edgcumbe: The dogaressas of Venice : The wives of the doges. London : T. W. Laurie
Litteratur rediger
- Irmgard Fees: Reichtum und Macht im mittelalterlichen Venedig. Die Familie Ziani. Tübingen 1988 (Diss. Marburg 1986)
- Andrea Da Mosto: I Dogi di Venezia. Mailand 1960