Schizoid personlighetsforstyrrelse

Schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1 i ICD-10) (SPD eller ScPD) er preget av introspeksjon og sosial tilbaketrekning. Et sentralt trekk ved tilstanden er mangelen på emosjonell varme og kontakt. Schizoide er reserverte, mangler interesse for andre mennesker og de daglige ting. De lever ofte isolert, har få behov og søker ikke følelsesmessig kontakt. Mennesker som fyller kriteriene til diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse har vanskeligheter med å beskrive og uttrykke følelser. De viser sjelden glede. Som regel har disse menneskene lite interesse for seksualitet. I stedet investeres mye energi på andre interesser og hobbyer. De har ofte jobber som kan utføres i ensomhet, og er oftest mer teknisk interessert enn opptatt av menneskelige relasjoner.

Schizoid Personlighetsforstyrrelse
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Symptom(er)Sosial isolasjon,[1] Anhedoni,[2] Affektavflatning,[3] Derealisasjon,[4] depersonalisasjon,[5] maladaptive dagdrømmer[6]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF60.1
MeSHD012557

Det vites lite konkret hva årsakene er, ut over at både arv og miljø kan spille en rolle til at noen mennesker utvikler stabile personlighetstrekk som gjør at de oppfyller diagnosekriteriene til schizoid personlighetsforstyrrelse.

Lidelsen er lite studert fordi den er sjelden. Den er tilknyttet en rekke negative utfall som lavere livskvalitet, redusert funksjonsevne og ikke minst et av de laveste nivåene for livsuksess blant alle personlighetsforstyrrelsene.[7][8][9][10] Mobbing kan være vanlig mot schizoide individer.[11] Noen av symptomene (som enslig livsstil og emosjonell løsrivelse) er nevnt som generelle risikoer for selvmordsatferd.[12][13]

Årsak

rediger

Enkelte undersøkelser tyder på at personlighetsforstyrrelser i gruppe A kan skyldes genetiske og miljømessige risikofaktorer hvor det er økt forekomst av schizoid personlighetsforstyrrelse hos pårørende til personer med schizofreni og schizotypal personlighetsforstyrrelse.[14] Noen tvillingstudier kan antyde at karaktiske symptomer kan være arvelige (som lav omgjengelighet).[15] Barnepsykolog Sula Wolff har utført et omfattende forskningsarbeid med barn og ungdommer som har vist schizoide trekk. Koblingen mellom lidelsen og undervekt kan tyde på biologiske faktorer.[16]

Generelt kan en lav fødselsvekt være en annen risiko for å senere bli plaget av en psykisk lidelse eller være en årsak til utvikling av schizoid personlighetsforstyrrelse. Individer som har opplevd en traumatisk hjerneskade kan også risikere å utvikle enkelte funksjoner som har likhetstrekk.[17][18][19]

Tidlig utvikling

rediger

Schizoid kan vises allerede som barn og ungdom gjennom ensomhet, dårligere skoleprestasjoner og vanskeligheter med å danne forhold med jevnaldrende. Dette kan gjøre at de fremstår annerledes og utsatt for mobbing.[20] Å ha en personlighetsforstyrrelse er en kronisk og langvarig psykisk lidelse. Med schizoid personlighetsforstyrrelse forventes det ikke å forbedres med tiden uten behandling. Mye forblir ukjent fordi det sjeldent oppstår i kliniske omgivelser.[21]

Symptomer

rediger

I møte med andre kan schizoide fremstå passiv. Kommunikasjonen kan virke likegyldig og tam. De har ofte vanskelig for å vurdere hvorvidt egne handlinger er passende i gitte sosiale situasjoner.[22] Selv om noen tror at mennesker med lidelsen er uvitende om egne følelser, erkjenner faktisk mange at de skiller seg følelsemessig fra andre. Noen individer som er i behandling forteller at «livet glir forbi dem» eller at de har lyst å leve i eget skall; de ser på seg som en person som har mistet bussen hvor de snakker om å observere livet og andre mennesker på avstand.[23][24]

 
Personer med schizoide er ofte alene.

Schizoide kan føle seg tomme og som at ingenting er virkelig.[25] De er atskilt fra sine følelser og har tendens til å se på seg selv som annerledes hvor de tror de ikke er like mye verdt som andre.[26] Andre kan fremstå som uforståelig. Livet kan føles uinteressant. De mangler ambisjoner og motivasjon. De kan prøve å flykte fra all fysisk aktivitet og virkeligheten, men dette kan føre til at individet bruker mye tid på å sove og ignorerer personlig hygiene.[27]

 
Det er vanlig for schizoide å oppleve depersonalisering.

Den amerikanske psykologen Aaron Beck og kollegaene hans har rapportert at schizoide individer fremstår som komfortable med sin tilbaketrukne livsstil. I stor grad anser de seg selv heller som observatører enn deltakere i verden rundt dem. Rapporten nevner at mange med lidelsen anerkjenner å ha sosiale mangler når de blir konfrontert med et vanlig menneskeliv. Det kan gjelde spesielt når de leser bøker eller ser film eller tv-serier med fokus på forhold. Selv om schizoide automatisk ikke lengter etter nærhet, så kan de som alle andre bli lei av å være den som «står på utsiden og ser inn». Denne følelsen kan føre til depresjon eller dissosiasjon, slik at de opplever å føle seg som en robot eller at de går gjennom livet som om det var en drøm.[28]

Ifølge den britiske psykologen Harry Guntrip kan schizoide individer ha en skjult følelse av overlegenhet og mangle hensyn til andres meninger. Dette kan være forskjellig fra person til person og ytre seg i pompøs fremferd som kan sees i narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller en «brennende følelse av misunnelse» som fører til et ønske om å ødelegge eller dytte andre ned. I kontrast med narsissisten vil den schizoide ofte holde kreativiteten sin for seg selv for å unngå oppmerksomhet eller følelsen av at ideene og tankene deres blir observert av allmenheten.[29]

I forhold til differensialdiagnosene schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni er det rapportert at de har et bånd til kreativ tenkning.[30][31] På en annen side har det vært foretatt omfattende undersøkelser omkring individer med symptomer på schizoide forstyrrelser med tanke på deres forhold til vitenskap og andre teoretiske kunnskapsområder, inkludert matematikk, fysikk og økonomi. Likevel kan mange schizoide individer være hjelpeløse når de blir konfrontert med praktiske aktiviteter på grunn av symptomene de har.[32]

Seksualitet

rediger

De har ofte lite eller ingen interesse for seksualitet eller romantiske interesser. De giftes sjeldent eller aldri, og dater sjeldent.[33][34][35] Samleie kan føre til at schizoide føler personlige grenser brytes. De foretrekker seksuell avholdenhet eller sølibat, fremfor følelsemessig nærheten. De kan ha økt forekomst for ukonvensjonelle tendenser.[36] Hvis dette er tilstede, blir det sjeldent behandlet. De er ofte aseksuell eller fremstår som en med «mangel på seksuell identitet». Denne mangelen er ikke mangel på seksuell definsjon, men snarere en kombinasjon av flere fikseringer for å takle en konflikt. Noen ganger kan de være i stand tl å forfølge fantasier, men i møte med omverden bli uengasjert.[37]

Skadelig bruk av rusmidler

rediger

Det finnes lite data om skadelig bruk av rusmidler med schizoid, men omgående studier kan tyde at de har mindre sannsynlighet for rusmiddelproblemer enn generelt. Det er færre gutter med schizoid som hadde alkoholproblemer, enn en kontrollgruppe uten schizoid.[38] En annen studie som evaluerte alle personlighetsforstyrrelsene, fant ut at personer med rusmiddelavhengighet som viser symptomer på schizoid kan større sannsynlighet for å utvikle skadelig bruk av enkelte rusmidler, i motsetning til andre personlighetsforstyrrelser som borderline, antisosial og histrionisk.[39] Den amerikanske psykoterapauten Sharon Ekleberry har utalt at deres dårlige sosiale nettverk begrenser dem til å lære hvor det finnes ulovlige rusmidler og hvorfor bruke det. Hun beskrev de som: «svært motstandsdyktige mot påvirkning», og uttalte i tillegg at selv om de hadde tilgang til rusmidler, ville de ikke tatt det i bruk. De kan i noen tilfeller være mer sannsynlig å bruke alkohol for sosial desinhibering.[40][41] Det kan vise seg at i noen tilfeller danner de seg et forhold med rus, inkludert alkoholrus, som en erstatning for mellommenneskelige relasjoner. Som regel er det en måte for dem å takle ensomhet.[42]

Fantasi

rediger

De schizoide kan være avhengig av fantasi for å få en følelse av en indre opplevelse. Som regel er det en del av tilbaketrekningen fra den ytre verden. Å være opptatt av fantasi blir et viktig middel selv om fantaseringen hos de schizoide kan være mye mer komplisert, enn bare tilbaketrekking. Fantasi kan på en positiv side være et forhold til verden. Det er et substituttforhold, men likevel et forhold som er preget av idealiserte mekanismer. I fantasien er den schizoide selvforsynt og utenfor farer og bekymringer forbundet med en emosjonell tilknytning til virkelige personer og situasjoner. Fantasi gir schizoide en mulighet til å føle seg koblet, men fremdeles fri fra fengslingen i et forhold.[43]

Salman Akhtar

rediger

Den amerikanske psykologen Salman Akhtar har utført en omfattende beskrivelse av schizod med psykoanalytiske observasjoner. Beskrivelsen er oppsumert i tabellen nedenfor som viser kliniske trekk på seks områder med en psykososial funksjon. Tabellen er organisert med «synlige» og «skjulte» kjennetegn.

Punktene innehar ikke individets bevisste eller ubevisste eksistens. Kolonnene er ment å vise motstridende aspekter som kan være tilstede. De skjulte egenskapene er vanskelig å skille siden de ikke er synlig. Akhtar uttrykker at hans beskrivelse kan ha flere fordeler enn DSM-profilen når det gjelder å opprettholde en historisk kontinuitet av schizoid, samt å bidra til å gi en meningsfull differensialdiagnose mot andre personlighetsforstyrrelser.

Kliniske trekk ved Schizoid Personlighetsforstyrrelse[44]
Område
Synlige kjennetegn Skjulte kjennetegn
Selvkonsept
Mellom-menneskelige forhold
  • tilbaketrekning
  • reservert
  • har få nære venner
  • ugjennomtrengelig for andres følelser
  • redd for intimitet
  • ufølsomhet
  • dypt nysgjerrig på andre
  • sulten på kjærlighet
  • misunnelig på andres spontanitet
  • intens involvering med andre
  • er i stand til spenning med nøye og utvalgte intimater
Sosialisering
  • foretrekker yrkes- og fritidsaktiviteter som kan gjøres alene
  • eklektisk i gruppearbeid
  • sårbar for en esoterisk bevegelse på grunn av et sterkt behov for å høre til
  • tendens til latskap eller være overgivende
  • mangler mål
  • svak etnisk tilknytning
  • i stand til et stødig arbeid
  • kreative med unike og originale ideer
  • er i stand til en lidenskapelig utholdenhet på besemte områder rundt egne interesser
Kjærlighet og seksualitet
  • hemmelige interesser
  • sårbar for vrangforestilling om at de tror en annen person er forelsket i ham eller henne
  • tendens til tvangsmessige pervesjoner
Etikk, standarder og idealer
  • moralsk ujevnhet
  • tidvis påfallende amoralsk og sårbar for forbrytelser, andre ganger altruistisk og en alliert selvoppfrende
Kognitiv stil
  • fraværende
  • oppslukt av fantasi
  • vag og rolig tale
  • veksler mellom veltalenhet og manglende evne til å uttrykke seg selv
  • autistisk tenkning
  • svingning mellom en skarp kontakt med den eksterne virkeligheten og hyperrefleksjon rundt seg selv
  • autosentrisk språkbruk

Diagnostikk

rediger

For å oppfylle kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Få eller ingen aktiviteter gir glede
  • Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
  • Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
  • Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
  • Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
  • Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
  • Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
  • Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold eller være del av familie
  • Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

DSM-5 kriterier

rediger

DSM-5 er mye brukt til diagnostisering av psykiske lidelser og som har samme kriterier som i DSM-IV. I DSM-5 er schizoid beskrevet til stede som tidlig voksen ved et gjennomgripende mønster som i og begrenset følelsemessig uttrykk i mellommenneskelige omgivelser:

  1. Verken ønsker eller liker nære relasjoner, inkludert å være en del av familie.
  2. Velger nesten alltid aktiviteter som ikke innebærer samvær med andre.
  3. Har liten eller ingen interesse for seksuelle opplevelser.
  4. Glede i få, om noen, aktiviteter.
  5. Mangler nære venner eller andre fortrolige førstegrads slektninger.
  6. Likegyldig til ros eller kritikk.
  7. Viser seg som emosjonell kald, løsrivelse eller flat affektivitet.

Ifølge DSM er schizoide ofte ikke i stand eller sjeldent til å uttrykke aggressivitet eller fiendlighet, selv ikke når de blir provosert. De kan fremstå som vage om målene sine og livet kan fremstå som retningsløs. Andre kan se på dem som ubesluttsomme, selvopptatt, fraværende og løsrevet fra omgivelsene. En overdreven dagdrømming er ofte til stede. I noen tilfeller der det er alvorlige mangler i å danne sosiale forhold kan det hende at dating eller ekteskap ikke er mulig.[45]

Guntrip's kriterier

rediger

Ralph Klein ved Masterson Institute viser til ni kjennetegn ved schizoid personlighetsforstyrrelse[46]:

  1. Introversjon
  2. Tilbaketrukket
  3. Narsissisme
  4. Selvforsyning
  5. En følelse av overlegenhet
  6. Tap av affekt
  7. Ensomhet
  8. Depersonalisering
  9. Regresjon

Disse kjennetegnene kan tydeliggjøre enkelte forskjeller fra DSM sin utgave. De fleste, ikke alle er nødt til å være til stede for å bli diagnostisert.

Millons undertyper

rediger

Den amerikanske psykologen Theodore Millon beskriver schizoid at de mangler en kapasitet til å danne sosiale relasjoner. Han karaktiserer deres måte å tenke på som vag og tanketom. For Millon skilles schizoid fra andre personlighetsforstyrrelser ved at det er en "personlighetsforstyrrelse som mangler personlighet", men det kritiserer han at kan skyldes de nåværende diagnosekriteriene som viser til mangel på egenskaper. I stedet for å avgrense tilstedeværelsen til noe, nevner diagnosen utelukkende alt som mangler og derfor blir det vanskelig å utføre forskning på lidelsen. Millon har identifisert fire undertyper av schizoid:[47]

Kategori Beskrivelser
Langsom schizod (inkludert trekk av depresjon) Markert treghet; mangelfull aktiveringsnivå; sløv, sliten, blyg, utmattet, svak. Klarer ikke å opptre spontant eller oppleve selv de enkleste gleder, kan oppleve en dyp angst, men mangler evnen til å uttrykke den sterkt nok.
Fjern schizoid (inkludert trekk av unnvikende og schizotypal) Fjern; utilgjengelig, enslig, isolert, bostedløs, frakoblet, tilbaketrukket, uten mål, perifert okkupert. Dette er sett på individer som kunne vært i stand til å utvikle et normalt følelseliv, men som har vært utsatt for en intens fiendlighet og mistet den medfødte evnene til å danne sosiale bånd. Noe angst kan være til stede. Denne kategorien er mest sett blant bostedløse hvor mange er avhengig av offentlig hjelp.
Depersonalisert schizoid (inkludert trekk av schizotypal) Er frakoblet fra andre og seg selv. Jeget er demontert og et fjernt objekt. Kropp og sinn er ikke i harmoni, men er splittet; dissosiert, eliminert. Denne er ofte sett på de som bare sitter å ser i et tomt rom uten at de er opptatt med noe.
Affektless schizoid (inkludert trekk av OCD) Upåvirkelig, kald, åndløs, uforstyrret, urokkelig, uutvindelig; alle følelser blir mindre.

Komorbiditet

rediger

Selvmord

rediger

Selvmord kan være tema for individer med schizoid. De kan ha nedgangsperioder og være deprimert når alle forbindelser er kuttet, men så fremst de har noen relasjoner eller et lite håp, er risikoen lav. Selve ideen om selvmord er en pådriver for schizoid sitt forsvar. De kan ha tendenser for å skjule egne selvmordstanker og intensjoner. En studie fra 2011 om suicidale individer ved et sykehus i Moskva understrekker at schizoid er de minst vanlige av personlighetsforstyrrelsene som begår selvmord. Som oftest blant det en rasjonell begrunnelse til hvorfor de vil dø.[48]

Asperger syndrom

rediger

Opptil flere studier har rapportert en komorbiditet med autismespekterforstyrrelsen Asperger syndrom. Tradisjonelt sett ble asperger kalt "schizoid lidelse i barndommen". Eugen Bleuler linket både autisme og schizoid for å beskrive tilbaketrekning. I en studie fra 2012 hvor 54 unge voksne med Asperger syndrom deltok, ble det avklart at 26% oppfylte kriterier for Schizoid; hvilket er den høyeste scoren av alle personlighetsforstyrrelsene (de andre hadde 19% tvangslidelse, 13% unnvikende og en kvinne med schizotypal). Det var også dobbelt så mange menn med Asperger som oppnådte kriterier for schizoid, enn med kvinner. Og mens 41% av alle disse var arbeidsledig, så økte det til 62% for gruppen med Asperger og Schizoid. Digby Tantam har sagt at Asperger kan gi økt forekomst til å utvikle Schizoid. En studie fra 2019 viser at 54% av en gruppe menn i alderen 11-25 år med Asperger hadde schizoide-trekk, med 6% som oppfyle full diagnostisk for schizoid; sammenlignet med 0% på en kontroll.

I en 2012-studie ble det bemerket at DSM kan gjøre diagnosen mer komplisert ved å utelukke en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse før man blir diagnosiert med schizoid. Studien fant ut at svakheter i sosial interaksjon, stereotyp atferd og sære interesser var mer alvorlig hos individer med Asperger syndrom som oppfylte schizod-kriterier. Sula Wolff skrev i Lorna Wing sin klassifisering "The Autism spectrum" (Lancet 1997) at en undergruppe av mennesker med autismespekterforstyrrelse eller utviklingsforstyrrelse har tydelig schizoide-trekk som i stor grad tilsvarer å være eremitter.[49]

Forfatteren av studien fra 2019 antok at det kan være en stor sannsynlig for at voksne som er diagnostisert med schizoid kan ha hatt autistiske trekk i barndommen eller ha vært feildiagnostisert.[50]

Lav vekt

rediger

Forskning gjort på kroppsmasseindeksen (BMI) har vært å forsøke ut mannlige ungdommer som er diagnostisert med schizoid og de som har fått diagnosen Asperger syndrom. Det ble konkludert at BMI var for alle i begge gruppene under normalt nivå. De indikerte en unormal spiseatferd hos noen. Noen ønsket kun å spise når de var alene og nektet å spise ute. Restriksjonelle dietter og frykt for sykdom ble også funnet. Alternativ, antok noe at schizoide ikke følte seg raskt sultne som andre og heller ikke reagerte på det; dette som en tilbaketrekning fra seg selv.[51]

Antisosial oppførsel

rediger

En annen studie pekte på frekvensene rundtantisosial oppførsel hos gutter med enten schizoid eller asperger syndrom, sammenlignt med en kontrollgruppe av de som ikke har schizoid. De fant ut at forekomst av antisosial oppførsel er lik for begge grupper. Ved oppfølging i voksen alder, traff en gruppe på 19 gutter med schizoid og 19 gutter uten schizoid, hvorav fire av de i schizoid-gruppen hadde voldelige fantasier (opptatt av krig, fascisme, kommunisme og kniver). Det var kun en person uten schizoid som rapporterte om et voldelig fantasiliv. En fraværende forelder eller en sosioøkonomisk ulempe så ikke ut til å påvirke risiko for antisosial oppførsel hos schizoide individe like mye som det gjorde hos ikke-schzioide individer. Fraværende foreldre og sosioøkonomiske ulemper var betydelig mindre i gruppen med schizoid.[52]

Differensialdiagnoser

rediger

En viktig differensialdiagnose er schizotyp lidelse, tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse, men i siste utgave av ICD er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre.

Andre differensialdiagnoser kan være:

Forstyrrelsen kan knyttes til det japanske fenomenet Hikikomori.

Behandling

rediger

Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er psykoterapi den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag.

Medisiner

rediger

Det er ikke gjort rede for spesifikke medisiner for schizoid personlighetsforstyrrelse. Imidlertid kan noen medisiner redusere symptomer på schizoid siden noen av symptomene er samme som de negative kjennetegnene på schizofreni. Antipsykotika er foreslått som potensiell medisn eller lave doser av atypiske antipsykotika som risperidon eller olanzapin for å lindre det sosiale underskuddet.[53][54][55][56] En studie fra 2012 konklunderte likevel med at atypiske antipsykotika hadde lite nyttig behandling av personlighetsforstyrrelser.[57]

 
Kognitiv atferdsterapi - psykoterapi som kan brukes til å behandle sPf.

Psykoterapi

rediger

Behandling kan være kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Disse kan hjelpe schizoide til å identifisere forsvarsmekanismene sine og få til å endre dem.[58][59] Terapauter vil gjøre et forsøk å etablere sunne relasjoner, hjelpe til å bekjempe troen deres om at relasjoner er skadelig og ingen er til å stole på. Et forhold til terapaut kan virke utrygt for en med schizoid. De kan føle at de må endre eller holde følelsene sine skjult for å være godtatt av terapautens krav eller forventing. For å behandle dette vil terapauter gradvis øke pasientens følelsemessige uttrykk.[60] Å uttrykke for mye altfor tidlig kan føre til at den schizoide avslutter terapien. Behandlingen må derfor være tilpasset hver enkelt person. Dette kan gi dem tillatelse til at de klarer å koble seg til følelsene og forstå de.[61] Når schizoide ikke får anerkjent følelsene, kan det bekrefte troen deres på at det å uttrykke seg er farlig og lite hjelpsomt. Ofte vil terapauter unngå å trenge seg inni pasientens liv eller begrense friheten deres, noe som kan føre til at terapi med schizoide er mindre strukturert enn behandling for andre lidelser.[62] Schizoid kan ha nytte av langtidsbehandling som varer i flere år. Døgnbehandling kan være effektiv for schizoid og andre i Kluster A.[63]

Historie

rediger

Betegnelsen "schizoid komt i 1908 av Eugen Bleuler i håp om å utpeke mennesker som rettet sin oppmerksomhet mot sitt indre liv og vekk fra den ytre verden.[64] Bleuler beskrev personlighetene som: «komfortabel, kjedelig, men samtidig følsomme mennesker som forfølger vage formål.».[65]

I 1910 introduserte August Hoch et likt som han kalte en innestengt personlighet. Kjennetegnet var tilbaketrekning, sosial isolasjon, sjenanse og en preferanse for å leve i egen fantasi. I 1925 skrev en russisk psykiater Grunja Sukhareva en studie om "schizoid psykopati" blant en gruppe med barn som ligner de som den dag i dag, har schizoid og asperger.[66] Rundt ti år senere kom Pyotr Gannushkin ut med "Schizoids and Dreamers" i en detaljert typologi med ulike personlighetstyper.[67]

Mange studier av schizoid personlighetsforstyrrelser vises å ha utviklet seg på forskjellig vei- Den beskrivende psykiatrien fokuserer på å observere atferd og beskrive symptomer som er uttrykt i DSM-5. Den dynamiske psykiatrien tar med utforskning av skjulte og ubevisste motivasjoner og karakerstruktur som er uttrykt i en psykoanalyse. Den beskrivende psykiatrien begynte i 1925 av psykiateren Ernst Kretschmer i håp om å kunne observere en schizoid-atferd.

Han skapte tre grupper med ulike kjennetegn:[68]

  • Gruppe 1: Usosial, stille, reservert, alvorlig og eksentrisk.
  • Gruppe 2: Sjenert, følsom, nervøs, oppstemt og kjærlighet til natur og bøker.
  • Gruppe 3: Fleksibel, vennlighet, ærlig, likegyldig og kalde følelsemessige holdninger.

Alle disse egenskapene sies å ha vært forløper for DSM-III-indelingen av schizoid slik vi kjenner i dag rundt personlighetsforstyrrelsene; schizotypal, unnvikende og schizoid. Kretschmer tenkte aldri på å skille dem til et radikalt isolasjonspunkt, men han anså det for å være til stede samtidig som ved schizoide individer. For Kretschmer så er de fleste schizoider verken overfølsomme eller kalde.[69]

Den andre veien er den dynamiske psykiatrien som begynte i 1924 med observasjoner gjort av Eugen Bleuler. Han observerte at det schizoide individet og den schizoide patologien ikke kunne skilles fra hverandre. Et arbeid gjort av Ronald Fairbairns, fra hva som er mest kjent av schizoid i dag, ble presentert i 1940.

Han tok diagnosen til fire sentrale temaer:

  1. Et behov for å regulere mellommenneskelig avstand.
  2. Evnen til å mobilisere eget forsvar og selvtilliten.
  3. En gjennomgripende spenning mellom det angstfyle behovet for en tilknytning og det defensive behovet for en avstand som manifeserer seg i oppføsel som likegyldighet.
  4. En overvurdering av den indre verden på bekostning av den ytre verden.

Etter arbeidet til Fairbairns har den dynamiske psykiatrien fortsettet å komme med mer om de schizoide, og særlig fra forfatterene Nannarello (1953)[70], Laing (1965)[71], Winnicott (1965)[72], Guntrip (1969)[73], Khan (1974)[74], Akhtar (1987)[75], Seinfeild (1991)[76], Manfield (1992)[77] og Klein (1995).[78]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ "Schizoid Personality Disorder"; DOI: 10.1002/9781119547181.CH294; ISBN-13: 978-1-119-05747-5; utgivelsesdato: 18. september 2020; utgiver: Wiley Online Library.
  2. ^ «Development and Preliminary Psychometric Evaluation of a Brief Self-Report Questionnaire for the Assessment of the DSM–5 level of Personality Functioning Scale: The LPFS Brief Form (LPFS-BF).». 
  3. ^ "Social anhedonia, but not positive schizotypy, is associated with poor affective control."; DOI: 10.1037/A0024488.
  4. ^ https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1447-0349.2006.00439.x.
  5. ^ "Disorders of the Self:New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach"; ISBN-13: 978-113-888-374-1; utgiver: Routledge.
  6. ^ "Cluster A personality disorders: Considering the ‘odd-eccentric’ in psychiatric nursing"; hefte: 1; publisert i: International Journal of Mental Health Nursing; utgivelsesdato: 12. januar 2007; bind: 16.
  7. ^ Paul Emmelkamp (2013): Personlighetsforstyrrelser. s.54. Se Cramer (2006) og Hong (2005) for detaljer.
  8. ^ Skodol (2011). "Personality Disorder Types Proposed for DSM-5" Journal of Personality Disorders. 25 (2): 136–69.
  9. ^ Ulrick 2007
  10. ^ Joseph Triebwasser; et al. (2012). "Schizoid Personality Disorder". Journal of Personality Disorders. 26 (6): 919–926.
  11. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  12. ^ Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach James F. Masterson; Ralph Klein (1995). New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, s. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.
  13. ^ Levi-Belz, Y.; Gvion, Y.; Levi, U.; Apter, A. (2019). "Beyond the mental pain: A case-control study on the contribution of schizoid personality disorder symptoms to medically serious suicide attempts". Comprehensive Psychiatry. 90: 102–109. Besøkt 15. januar 2020
  14. ^ "Cluster A Personality Disorders: Schizotypal, Schizoid and Paranoid Personality Disorders in Childhood and Adolescence" Michelle L. Esterberg (2010). 515–528.
  15. ^ Kenneth S. Kendler (2006).
  16. ^ Sula Wolff (1995). Loners – The Life Path of Unusual Children. Routledge. s. 35. ISBN 978-0-415-06665-5. Besøkt 15.01.20
  17. ^ "Birth weight, schizophrenia, and adult mental disorder: is risk confined to the smallest babies?". Kathryn M. Abel (2010). s. 923–930.
  18. ^ Schizoid personality disorder linked to unbearable and inescapable loneliness Willem H.J. Martens (2010).
  19. ^ https://news.byu.edu/news/head-injuries-can-make-children-loners Head injuries can make children loners. 8. april 2014
  20. ^ Beskrivelse fra DSM-III (1980) og DSM-5 (2013) (PDF):"Schizoid PD, Tilknyttete funksjoner (s. 310)" og "Schizoid PD (s. 652–655)".
  21. ^ MedlinePlus (2014). "Schizoid personlighetsforstyrrelse". National Library of Medicine.
  22. ^ Ronald D. Laing (1965). "The Inner Self in the Schizoid Condition". The Divided Self: an Existential Study in Sanity and Madness. Harmondsworth, Middlesex; Baltimore: Penguin Books. pp. 82–100. ISBN 9780140207347. OCLC 5212085. Besøkt 15. januar 2020
  23. ^ Sharon C. Ekleberry (2008). "Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders". Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge. s. 31–32. ISBN 978-0789036933.
  24. ^ Jeffrey J. Magnavita (1997). Restructuring Personality Disorders: A Short-Term Dynamic Approach. New York: The Guilford Press. s. 237. ISBN 978-1-57230-185-6. Besøkt 15.01.2020
  25. ^ Newberry MT. An exploration of the trauma histories, dissociative experiences and psychopathic features of murderers (Ph.D. thesis). London: Brunel University. Arkivert fra orginalen, 25. September 2022.
  26. ^ Fountoulakis KN, Iacovides A, Ioannidou C, Bascialla F, Nimatoudis I, Kaprinis G, et al. (Mai 2002). "Reliability and cultural applicability of the Greek version of the International Personality Disorders Examination". BMC Psychiatry. 2 (1): 6. doi:10.1186/1471-244X-2-6. PMC 116573. PMID 12019033.
  27. ^ Wheeler Z (Desember 2013). Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook (PDF) (PsyD thesis). Pepperdine University. Arkivert fra orginalen den 4. april 2021.
  28. ^ Cognitive therapy of personality disorders. Av Aaron Temkin Beck, Arthur Freeman, Denise D Davis. New York ; London : Guilford, 1990. s. 125-127–129. Besøkt 16.01.20
  29. ^ "Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook". Besøkt 16. januar 2020
  30. ^ "Six subclinical spectrum traits in normal creativity av David Schuldberg (2001). Besøkt 16.01.20
  31. ^ "Creativity in Offspring of Schizophrenic and Control Parents: An Adoption Study" av Kinney, Dennis K.; Richards, Ruth (2001). Besøkt 16.01.20
  32. ^ "Especially important is the contribution of schizoid scientists in the theoretical fields of knowledge: mathematics, physics, economics. At the same time, schizoids are absolutely helpless in practical activities." ISBN 9785040548330. Besøkt 16. januar 2020
  33. ^ Fitzgerald CJ, Colarelli SM (1. april 2009). "Altruism and Reproductive Limitations". Evolutionary Psychology. 7 (2): 147470490900700. doi:10.1177/147470490900700207. ISSN 1474-7049. S2CID 146798018.
  34. ^ Koch J, Berner W, Hill A, Briken P (November 2011). "Sociodemographic and diagnostic characteristics of homicidal and nonhomicidal sexual offenders". Journal of Forensic Sciences. 56 (6): 1626–1631. doi:10.1111/j.1556-4029.2011.01933.x. PMID 21981447. S2CID 26470567.
  35. ^ Holtzman NS, Strube MJ (2013-12-01). "Above and beyond Short-Term Mating, Long-Term Mating is Uniquely Tied to Human Personality". Evolutionary Psychology. 11 (5): 1101–1129. doi:10.1177/147470491301100514. ISSN 1474-7049. PMID 24342881.
  36. ^ Nannarello JJ (September 1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease. 118 (3): 237–249. doi:10.1097/00005053-195309000-00004. PMID 13118367.
  37. ^ Wheeler Z (1. januar 2013). "Treatment of schizoid personality: an analytic psychotherapy handbook" (PDF). Theses and Dissertations. Arkivert fra orginalen, 4. april 2021.
  38. ^ Wolff S, Cull A (August 1986). "'Schizoid' personality and antisocial conduct: a retrospective case not study". Psychological Medicine. 16 (3): 677–687. doi:10.1017/S0033291700010424. PMID 3763781. S2CID 35166577.
  39. ^ Skinstad AH, Swain A (February 2001). "Comorbidity in a clinical sample of substance abusers". The American Journal of Drug and Alcohol Abuse. 27 (1): 45–64. doi:10.1081/ADA-100103118. PMID 11373036. S2CID 2619787.
  40. ^ Ekleberry SC (2008). "Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders". Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge. s. 31–32. ISBN 978-0789036933.
  41. ^ Ayerbe L, Forgnone I, Foguet-Boreu Q, González E, Addo J, Ayis S (Desember 2018). "Disparities in the management of cardiovascular risk factors in patients with psychiatric disorders: a systematic review and meta-analysis". Psychological Medicine.
  42. ^ Ekleberry SC (27. april 2011). Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge. ISBN 978-1-136-91493-5.
  43. ^ Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013.
  44. ^ Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features. Amerikansk journal av psykoterapi. Salman Akhtar (1987). s. 499–518. ISBN 9781461627685
  45. ^ Beskrivelse fra DSM-III (1980) og DSM-5 (2013):"Schizoid PD, Tilknyttede funksjoner (s. 310)" og "Schizoid PD (s. 652–655)".
  46. ^ James F. Masterson; Ralph Klein (1995). Disorders of the Self – The Masterson Approach. New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, pp. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.
  47. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Kapittel 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. ss. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  48. ^ 2011. "In cases with schizoid disorder, the characteristics of the premorbidities (emotional coldness, autism, inability to have fun) also affected suicidal behaviour. Their suicides were always genuine in nature, well-planned, and it was only by chance that these patients survived (usually the fatal outcome was prevented by the sudden appearance of others). They denied the existence of suicidal experiences earlier, but argued that in the current circumstances, suicide seemed to them the most appropriate way out. This "suicidal construction" was well-reasoned and took a stable position in the mind. Important in all these cases was the absence of any significant anti-suicidal factors (most were found in a situation of relative social isolation; there were no professional and personal interests). The high ability to introspect in these cases only increased the isolation from reality and made the choice in favour of suicide more reasonable." Besøkt 16.01.20
  49. ^ "Personality disorders and autism spectrum disorders: what are the connections?". Comprehensive Psychiatry. 333–340. Lugnegård, Tove; Hallerbäck, Maria Unenge; Gillberg, Christopher (May 2012).
  50. ^ Pronounced Overlap of Autistic and Schizoid Personality Trait Burden in Adolescence. Michal Cook. Besøkt 15.01.20
  51. ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah E. (2012). "The Schizoid Personality (Chapter 11)". Personality Disorders in Modern Life. Seth D. Grossman, Rowena Ramnath (2nd ed.). John Wiley & Sons. pp. 371–374. ISBN 978-0-471-23734-1.
  52. ^ ‘Schizoid’ personality and antisocial conduct: a retrospective case note study Sula Wolff og Ann Cull. August 1986
  53. ^ Newton-Howes G, Tyrer P (October 2003). "Pharmacotherapy for personality disorders". Expert Opinion on Pharmacotherapy. 4 (10): 1643–1649. doi:10.1517/14656566.4.10.1643. PMID 14521475. S2CID 5747195.
  54. ^ Sonny J (1997). "Chapter 3, Schizoid Personality Disorder". Personality Disorders: New Symptom-Focused Drug Therapy. Psychology Press. s. 45–56. ISBN 9780789001344.
  55. ^ Lee R, Coccaro E (2002-07-30). "The Psychopharmacological Treatment of Personality Disorders". In D'Haenen H, den Boer JA, Willner P (eds.). Biological Psychiatry. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd. s. 1419–1429. doi:10.1002/0470854871.chxxvi9. ISBN 978-0-471-49198-9.
  56. ^ Derksen J, Maffei C, Groen H, eds. (1999). Treatment of Personality Disorders. Springer. doi:10.1007/978-1-4757-6876-3. ISBN 978-1-4419-3326-3. S2CID 12323092.
  57. ^ Thylstrup B, Hesse M (2009-04-01). "I am not complaining"--ambivalence construct in schizoid personality disorder". American Journal of Psychotherapy. 63 (2): 147–167.
  58. ^ Devany K, Poerwandari EK (2020-09-08). "Integrating cognitive-behavioral therapy and gratitude therapy for treating somatic symptom disorder with schizoid-avoidant personality features: A case report". Journal Psikologi Ulayat: Indonesian Journal of Indigenous Psychology. 7 (2): 113–121. doi:10.24854/jpu127. ISSN 2580-1228. S2CID 229359467. Arkivert fra orginalen den 13. mai 2021.
  59. ^ Emmelkamp P, Kamphuis J (19. desember 2013). Personality Disorders. Taylor & Francis. s. 54. ISBN 978-131-783-477-9.
  60. ^ Roberts D (1997). "Differential interventions in psychotherapy of borderline, narcissistic, and schizoid personality disorders: the Masterson approach". Clinical Psychology and Psychotherapy (publisert 5. januar 1999). 4 (4): 233–245. doi:10.1002/(SICI)1099-0879(199712)4:4<233::AID-CPP141>3.0.CO;2-F.
  61. ^ Erskine RG (23. desember 2020). "Relational Withdrawal, Attunement to Silence: Psychotherapy of the Schizoid Process". International Journal of Integrative Psychotherapy. 11 (1): 14–28. ISSN 2156-9703. Arkivert fra orginalen, 22. januar 2022.
  62. ^ Hayward BA (Februar 2007). "Cluster A personality disorders: considering the 'odd-eccentric' in psychiatric nursing". International Journal of Mental Health Nursing. 16 (1): 15–21. doi:[1]. PMID 17229270.
  63. ^ Bartak A, Andrea H, Spreeuwenberg MD, Thunnissen M, Ziegler UM, Dekker J, et al. (2011). "Patients with cluster a personality disorders in psychotherapy: an effectiveness study". Psychotherapy and Psychosomatics. 80 (2): 88–99. doi:10.1159/000320587. PMID 21196806. S2CID 20759978. Arkivert fra orginalen 9. august, 2022.
  64. ^ [https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false
  65. ^ https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/070674378603100112
  66. ^ Livesley, W. J.; West, M. (February 1986). "The DSM-III Distinction between schizoid and avoidant personality disorders". Canadian Journal of Psychiatry. s. 59–62. Besøkt 16.01.20
  67. ^ Gannushkin, P.B (1933). Manifestations of psychopathies: statics, dynamics, systematic aspects.)
  68. ^ Physique and character : an investigation of the nature of constitution and of the theory of temperament. Ernst Kretschmer. 1999. ISBN 978-0-415-21060-7
  69. ^ Physique and Character. London: Routledge (International Library of Psychology,1999). Ernst Kretschmer ISBN 978-0-415-21060-7.
  70. ^ Nannarello, Joseph J. (1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease
  71. ^ "The Inner Self in the Schizoid Condition. Ronald D. Laing (1965). ISBN 9780140207347.
  72. ^ Donald Winnicott (1965) ISBN 9780946439843.
  73. ^ Schizoid Phenomena, Object Relations and the Self. Guntrip. 1. jan. 1992
  74. ^ Masud Khan (1974). "The Role of phobic and counter-phobic mechanisms and separation anxiety in schizoid character formation". The Privacy of the Self – Papers on Psychoanalytic Theory and Technique. New York: International Universities Press. s. 70. ISBN 978-0823643103.
  75. ^ Salman Akhtar (1987). Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features. American Journal of Psychotherapy. s. 499–518. doi:10.1176/appi.psychotherapy.1987.41.4.499. ISBN 9781461627685. PMID 3324773. Arkivert fra originalen den 31. juli 2017.
  76. ^ Jeffrey Seinfeld (1991). The Empty Core: An Object Relations Approach to Psychotherapy of the Schizoid Personality. J. Aronson. ISBN 978-0-87668-611-9. "Seinfeld writes: "The schizoid may also seem to be sociable and involved in relationships. However, he is frequently playing a role and not 'fully' involved, unconsciously disowning this role..."
  77. ^ Philip Manfield (1992). Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders. Jason Aronson. s. 204–207. ISBN 978-0-87668-460-3.
  78. ^ James F. Masterson; Ralph Klein (1995). Disorders of the Self – The Masterson Approach. New York: Brunner / Mazel. s. 25–27, s. 54–55, ss. 95–143 (terapi). ISBN 9780876307861.

Eksterne lenker

rediger