Karađorđe Petrović

(Omdirigert fra «Sava av Serbia»)

Karađorđe Petrović (serbisk: Карађорђе Петровић) (født Đorđe Petrović; 3. november 1768, død 13. juli 1817) var grunnleggeren av Karađorđević-familien. Han er kjent for sin ledelse av Serbia under det første serbiske opprøret, da han refererte til seg selv som «høyeste kommandør i Serbia».[3]

Karađorđe Petrović
Født3. nov. 1768Rediger på Wikidata
Viševac (Det osmanske rike, Sanjak of Smederevo)
Død14. juli 1817[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Radovanjski Lug (Det osmanske rike, Sanjak of Smederevo)
BeskjeftigelseMilitær leder, handelsmann, motstandskjemper, revolusjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of Filiki Etería Rediger på Wikidata
EktefelleJelena Petrović (17851817)[2]
FarPetar Živković
MorMarica Živković
BarnAleksandar av Serbia
Alexei Karagheorghevic
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtOplenac
Medlem avFiliki Eteria
Utmerkelser1. klasse av Sankta Annas orden
Signatur
Karađorđe Petrovićs signatur
Våpenskjold
Karađorđe Petrovićs våpenskjold

Tidlig historie rediger

Han ble født 15. november 1752 i landsbyen Višnjevac, da Serbia var en del av Det osmanske riket. Serbere brukte da, som andre folkeslag på Balkan, patronymikon og ikke etternavn. Hans fødenavn var derfor Đorđe Petrović, siden hans foreldre var Petar og Marica Živković. Slekten skal ha opprinnelig ha kommet fra Montenegro. Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanović fra landsbyen Masloševo i 1786. Sammen fikk de syv barn: Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og Aleksandar. Senere flyttet Karađorđe til Srem i Vojvodina og deltok i den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792 som medlem av det østerrikske frikorpset Mihaljević under kommando av Radič Petrović. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til underoffiser.

Opprøret mot Det osmanske riket rediger

Da han kom tilbake til Serbia etter krigen, slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot det osmanske herredømmet. Medlemmene ble kalt hajduker og ble sett på som lokale varianter av Robin Hood.[trenger referanse] Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobrić og Stanoje Glavaš, før han senere ble leder av sin egen gruppe.

Den osmanske undertrykkelsen nådde et høydepunkt i begynnelsen av 1800-tallet og kulminerte i januar 1804 da janitsjarene samlet og henrettet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp fordi han var blitt advart på forhånd og drepte mennene som kom for å hente ham.[trenger referanse] Etter dette samlet serbere seg i Orašac 14. februar 1804, og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som det første serbiske opprøret. Karađorđe og hans menn klarte fort å egge serberne til å gjøre opprør, i utgangspunktet fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarenes voldsbruk.

I 1805 utviklet opprøret seg til en kamp for å gjøre slutt på Det osmanske herredømmet. Karađorđe og hans tropper vant flere viktige slag, bl.a. slaget ved Ivankovac i 1805 og slaget ved Mišar, Deligrad og Beograd i 1806. Etter seieren i Beograd inngikk partene en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 brøt imidlertid Karađorđe avtalen ved å gi støtte til Russlands krig mot Det osmanske riket.

Truet av invasjon fra Napoleons franske hær var Russland nødt til å avslutte krigen mot osmanene og sluttet derfor fred i 1812. Dermed stod Serbia alene tilbake mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep på Serbia. Karađorđe og flere ledere måtte flykte til Østerrike 21. september 1813. Deretter flyktet de til Bessarabia og traff der flere medlemmer av Filiki Eteria, en hemmelig gresk forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanene. Godt hjulpet av denne foreningen kom Karađorđe tilbake til Serbia med et falskt pass den 28. juni 1817.

Død rediger

Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme på Karađorđes nærvær i Serbia, beordret de sin leder i Serbia, Miloš Obrenović I, til å drepe ham. Han ble drept med øks av sin gudsønn Vujica Vulićević mens han sov. Hans hode ble sendt til sultan Mahmud II som bevis på at jobben var gjort. Obrenović ble veldig upopulære i Serbia på grunn av dette drapet, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde råd til en ny krig mot Det osmanske riket og ikke ville tåle konsekvensene.[trenger referanse]

Vulićević bygget senere en kirke av tre (kjent som manastir Pokajnica) på grunn av sin store skyldfølelse.[trenger referanse] Kirken er nå et kloster og blir ofte besøkt av turister. I 1930 ble det også kirken Zahvalnica Crkva (Takknemlighetens kirke) oppført i Radovanjski Lug, på stedet hvor han ble drept.

Navnet rediger

Det er flere teorier om hvordan Đorđe Petrović fikk tilnavnet Karađorđe. Det kommer av det tyrkiske ordet kara som betyr svart. Det er en generell oppfatning at dette skyldtes hans mørke hår og øyne, men det er også grunn til å tro at det kommer av et osmansk system.[trenger referanse] Adelige var «hvite» (ak), og vanlige folk var «svarte» (kara).[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p11493.htm#i114926, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://www.balkaninstitut.com/pdf/izdanja/balcanica/Balcanica_XXXVI_2005.pdf Side 115.