Sardar Sarovar-demningen

Sardar Sarovar-demningen er en av flere prosjekterte demninger med vannkraftverk og irrigasjonsformål i elva Narmada, i delstaten Gujarat. Regulering av Narmada-elven ble diskutert allerede i 1940, men ikke prosjektert før i 1979 som følge av langvarig uenighet mellom delstatene Gujarat og Madhya Pradesh. Anlegget er under bygging, og installert vannkraftkapasitet blir 1 450 MW, fordelt på 1 200 MW i et kraftverk i selve elveløpet, og 250 MW i et kraftverk plassert i enden av en irrigasjonskanal. Sistnevnte kraftanlegg vil ligge på grensen mellom Gujarat og Rajasthan, 458 km fra selve dammen.

Sardar Sarovar-demningen
LandIndia
StedSongadh
Tekniske data
Effekt1 450 megawatt
Kart
Sardar Sarovar-demningen
21°49′49″N 73°44′50″Ø

Sardar Sarvoar-demningen er en gravitasjonsdam i betong, og blir 1 210 meter lang og 163 meter høy. Det blir Indias tredje høyeste betong-gravitasjonsdam. Avrenningen fra anlegget blir på inntil 85 949 m³/sek, som blir blant de høyeste avrenningspotensialene i verden. Det skal i alt anlegges 16 kanaler tilknyttet dammen, som skal gi vann til 18 000 km² av de tørre jordbruksområdene i Gujarat og Rajasthan. Videre utnyttes reservoaret til industrielt fiske.

Kraften fra vannkraftanleggene deles mellom delstatene Madhya Pradesh, Maharashtra og Gujarat etter fordelingsnøkkelen 57-27-16.[1]

Protester rediger

Det har vært sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 205 000 personer ved det som blir reservoaret, mens 157 000 personer som bor ved kanalene må flytte.[2] Særlig elvefiske har blitt truet eller ødelagt. Sterke protester i 2008 førte til at en ytterligere økning i damhøyden ble kansellert.

Reservoaret blir 214 km langt og inntil 16 km bredt, men i gjennomsnitt bare 1,77 km bredt. Vannstanden blir oppdemmet 110,6 – 140 meter, avhengig av fyllingsgrad. Arealet på den kunstige sjøen blir 377 km². Reservoaret vil berøre dyrkningsarealet i 193 landsbyer i Madhya Pradesh, 33 landsbyer i Maharashtra og 19 landsbyer i Gujarat, mens 3 landsbyer (i Gujarat) blir direkte oversvømmet.

Referanser rediger

  1. ^ Arjun Kannan et al, Hydro Power, India 2012. Scribd.
  2. ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 58-59.

Eksterne lenker rediger