Santa Maria delle Grazie alle Fornaci er en kirke og diakonia i Roma, dedisert til Jomfru Maria og særlig til hennes rolle som Vår Fru av Nåden. Kirken ligger ved Piazza di Santa Maria alle Fornaci i Quartiere Aurelio og tilhører menigheten Santa Maria delle Grazie alle Fornaci;[1] menighetsopprettelsen fant sted den 15. juni 1828 ved dekret fra kardinalvikar Giacinto Placido Zurla.

Santa Maria delle Grazie alle Fornaci
OmrådeRoma
BispedømmeRoma bispedømme
Arkitektur
Periodebarokken
Beliggenhet
Kart
Santa Maria delle Grazie alle Fornaci
41°53′51″N 12°27′17″Ø

Tilnavnet Fornaci henspiller på de teglovner, (italiensk: fornaci di mattoni) som tidligere fantes i området.[2]

Kirken forestås av trinitarierordenen.[1]

Historie rediger

Den opprinnelige kirke på dette sted ble oppført på 1400-tallet, men den ble helt ombygd i 1694; fasaden ble tegnet av Filippo Raguzzini og oppføret omkring år 1727. Kampanilen er imidlertid fra år 1950.

Altermaleriet viser ikonet Madonna delle Grazie, utført av den flamske kunstneren Gilles Hallet (1620–1694); ikonet ble kronet i 1956. Interiøret har også arbeider av Onofrio Avellino, Pietro de' Pietri, Giuseppe Chiari, Pietro Bianchi og Marco Benefial.

Diakonia rediger

Kirken ble stiftet som diakonia med navnet Santa Maria delle Grazie alle Fornaci fuori Porta Cavalleggeri av pave Johannes Paul II i 1985.[3]

Kardinaldiakoner

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b |Parrocchia Diocesana – Santa Maria delle Grazie alle Fornaci,7. september 2021, Diocesi di Roma
  2. ^ Rendina 2000, s. 215–216
  3. ^ S. Maria delle Grazie alle Fornaci fuori Porta Cavalleggeri, 7. september 2021, The Cardinals of the Holy Roman Church. Salvador Miranda

Litteratur rediger

  • Roma (italienska). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 879. ISBN 88-365-2541-5. 
  • Guide de la Rome baroque: églises, palais, fontaines (franska). Paris: Éditions Hazan. 1992. s. 127–128. ISBN 2-85025-265-4. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (italienska). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 215–216. ISBN 88-8289-419-3. 

Eksterne lenker rediger