Sannhet
Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Det er vanlig å skille mellom to ulike betydninger av sannhet:
- Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser.
I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I erkjennelses- og vitenskapsteorien er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser (se kritisk realisme). Man vil derfor i vitenskapene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om hypoteser og teorier og om hvor mye eller lite støtte disse har fått (jf. falsifikasjonisme). Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nær man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte. - Formal eller logisk sannhet kan avledes uten henvisning til virkeligheten. For eksempel kan man slå fast at det følgende utsagnet ikke er sant: «Hvis og bare hvis blopsu ikke er frøtna, så er blopsu frøtna.» Uansett hva «blopsu» og «frøtna» måtte bety (og selv hvis ordene ikke betyr noe som helst og dermed ikke kan fortelle noe om virkeligheten), kan utsagnet vises å være selvmotsigende og dermed nødvendigvis usant.
Et utsagn kan kalles (logisk) sant hvis dets sannhet kan deduseres fra andre utsagn eller regler som antas å være sanne. Et utsagn som ikke er sant, er (logisk) usant. I setningslogikken er sann og usann de to grunnleggende sannhetsverdiene. Det har også blitt utviklet flere former for flerverdilogikk. Disse opererer enten med tre sannhetsverdier (f.eks. «sann», «usann», «ubestemt»), eller med en kontinuerlig skala av sannhetsverdier mellom 0 («med sikkerhet usann») og 1 («med sikkerhet sann»), der f.eks. 0,5 betyr «sann eller usann med like stor sannsynlighet».
I platonismen forstås sannhet som en «indre sannhet». Denne kalles filosofisk eller erkjennelsesteoretisk sannhet. Den empiriske sannhet er i denne sammenheng å betegne som et faktum man er blitt enige om gjennom konsensus. Alle måleenheter, lengdeenheter og liknende er konsensus-enheter. Meteren er eksempelvis vedtatt av det franske vitenskapsakademiet. Den filosofiske sannheten, som ble etterstrebet i romantikken, var udefinerbar, men man var alltid på vei mot den. Tankegangen er beslektet med mystikken, og kan oppsummeres slik: Hvis jeg skulle skille mellom Gud og sannheten, valgte jeg sannheten. Den ble dermed regnet som det høyeste gode. Sannheten er nært knyttet til tanken om selverkjennelsen, som står svært sentralt i diktning og platonsk filosofi.
I kristen tro er sannhet også en av Guds karakteregenskaper, Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». Joh 14.6.