Samson Eitrem

Samson Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo.

Samson Eitrem
Samson Eitrem.jpg
Født28. desember 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KragerøRediger på Wikidata
Død8. juli 1966[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Oslo[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Klassisk filolog, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det østerrikske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1916), honorary doctor of the Aristotle University of Thessaloniki, æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i AthenRediger på Wikidata

Samson Eitrem ca 1935

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Samson Eitrem stammet fra en gammel bondeslekt og vokste opp i Kragerø. Hans bror var filologen Hans Eitrem (1871–1937).

Han fikk først privatundervisning, blant annet i gamle språk, og begynte i 1888 på katedralskolen i Bergen.

FilologiRediger

Samson Eitrem ble cand. mag. i 1896, og fikk i 1898 Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Ovids mytologiske kilder», med et reisestipendium. Dermed kunne han i oktober samme år reise til Berlin, hvor han ble immatrikulert ved Universitetet i Berlin med henblikk på fordypningsstudier. Det filologiske seminar, ledet av Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff, tiltrakk seg den gang studenter fra hele verden. Eitrem fulgte forelesninger av Wilamowitz, Hermann Diels og Johannes Vahlen, og han vekslet høsten 1899 over for ett semester til Universitetet i Göttingen, der han studerte under latinisten Friedrich Leo, grecisisten Georg Kaibel og arkeologen Karl Dilthey. Fra sommersemesteret 1900 til slutten av 1901 studerte Eitrem i Halle an der Saale under arkeologen Carl Robert, historikeren Eduard Meyer og filologen Friedrich Blass.

I studietiden i Berlin og Halle fant Eitrem frem til sine viktigste forskningsinteresser. I Berlin inspirerte Hermann Diels ham til studiet av antikk religionshistorie, i Halle Carl Robert til mytologiske studier. I sitt doktorarbeid beskjeftiget Eitrem seg med tvillingpar i gresk mytologi og trakk da inn både epigrafisk og arkeologisk material.

I desember 1903 ble han dr. phil. ved universitetet i Kristiania (det senere Oslo) på en avhandling om «Die göttlichen Zwillinge bei den Griechen« («De guddommelige tvillingene hos grekerne»). I 1914 ble han utnevnt til professor i klassisk filologi ved det samme universitetet.

Eitrem var virksom på flere områder innenfor den klassiske filologien, men først og fremst leverte han bidrag innenfor papyrologi og religionshistorie. Han skrev bidrag for Pauly-Wissowas Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft. Hans Latinsk grammatikk blir fremdeles utgitt.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Sam_Eitrem, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, CTHS person-ID 115403, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ KNAW Past Members, oppført som S. Eitrem, KNAW past member ID PE00000119, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

KilderRediger

(da) Fischer, K.:  «Eitrem, Samson», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. VI, København: J. H. Schultz, 1917, s. 799.

Eksterne lenkerRediger