Samisk folkehøgskole

Samisk folkehøgskole ble opprettet i 1936 i Karasjok av Norges Samemisjon. Skolen holdt til i leide lokaler og den første rektor var Ottar Bondevik. I 1944 ble skolen brent under Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Den kom i gang igjen i 1949 og i 1951 kunne den flytte inn i egne bygninger. I 1985 fikk skolen ikke nok elever og gikk inn. I 1988 brant skolebygningene, men de ble bygget opp igjen og skolen startet nye kurs i 1991, nå med samisk personale. I 2000 ble den nedlagt for godt og i 2009 ble bygningene solgt.

Den Samiske Folkehøyskole i 1956. Bild: Norsk folkemuseum

Da skolen ble opprettet, var offisiell norsk politikk fornorsking av samer. Mange ønsket at skolen skulle være et alternativ til fornorskingspolitikken, men skolen var avhengig av statsstøtte, og da måtte man ikke utfordre staten for mye. Skoledirektør Lyder Aarseth skrev i 1938 i en hilsen til Samemisjonens 50-årsjubileum om DSF: «Denne skole er ingen reaksjon mot fornorskningen, men et middel til å løfte den samiske ungdom op til like rettigheter med all annen ungdom i landet.» Paul Ryan, rektor ved skolen 1957–77, sa det slik: «Skolens innhold og program var nok ikke det samme som Otterbech hadde tenkt. Men den var dog en skole ulik alle andre i landet. Om ikke bruken av samisk hadde et samepolitisk sikte, så ble språket brukt både i sang, ved andakter og møter. Dessuten ble det gitt undervisning i horn- og beinsløyd, kuftesøm og bandvev. Skolen hadde så å si bare samiske elever og samisk var naturlig nok det levende talemål.»

RektorerRediger

KilderRediger