Saltøya
Saltøya er en øy i Fættenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Saltøya ligger ved Langstein i Skatval sogn i Stjørdal kommune. I sjøen ved Saltøya grenser den til Åsen i Levanger kommune. Saltøya er den største øya langs Skatvalslandet og i hele Stjørdal kommune. Den 300 dekar store Saltøya har 36 dekar innmark. Det eneste gårdsbruket på Saltøya har gårdsnummer 1 i Stjørdal kommune. Det er ingen fastboende på Saltøya. Øya er åpen for fri ferdsel, men er bare tilgjengelig med båt.
| Saltøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Fættenfjorden | ||
| Areal | 0,3 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Posisjon | |||
 Saltøya 63°33′10″N 10°52′58″Ø | |||
På sørspissen av øya står Saltøy fyrlykt, som er i bruk enkelte deler av året.
rediger
Navnet har to mulige forklaringer. Enten kan det dreie seg om saltkoking, som man vet har foregått der, eller at fjorden tidligere kan ha blitt kalt Salten.[1] I eldre kilder er øya nevnt som Saltøyne (1440), Saltønn (1559) og Saltøen (1626, 1664 og 1723).[2] Skrivemåten Saltøya ble godkjent av Statens kartverk i 1969.
Historie rediger
Gårdsbruket på Saltøya nevnes i Aslak Bolts jordebok på 1400-tallet som eiendom under kirkegodset på Fløan.[2] Den første brukeren på Saltøya som man vet navnet på, er Ola fra tidsrommet 1557–1559. Gården har opp gjennom tiden hatt mange ulike eiere.
I 1730 bygslet Ola Eriksen gården av Henrik Beck. Gården ble siden solgt til Ingebrigt Ivarsen Berg i 1748, og til Arnt Johnsen fra Frosta i 1750. Arnt Johnsen hadde seks barn med Marit Pedersen, hvorav fire nådde voksen alder. Gården gikk videre til sønnen John Arntsen, og siden til dennes sønn Arnt Johnsen Saltøy i 1823. Hans eneste sønn, Peder, døde i en ulykke 9 år gammel i 1842. Datteren Malena Arntsdatter Saltøy giftet seg med Ola Johnsen Skjervold, og de overtok gården. Ved folketellingen i 1875 var det registrert en bebodd husmannsplass på sørsiden av Saltøya, Vika. Her bodde jekteskipper Sivert Torleifson med familie.
John Olsen Saltøy, sønn av forrige eier, overtok gården Saltøy i 1891. Han fikk ti barn med Anne Olsdatter Forbord, hvorav ett døde som spedbarn, mens fem emigrerte til Amerika. De øvrige barna flyttet til andre steder i Trøndelag. John solgte gården til Trondhjem Sanitetsforening i 1911, og kjøpte selv en plass under Øyan i Stjørdal.
Saltøya var feriekoloni for blant andre barn med tuberkulose mens den var i sanitetsforeningens eie.[3] Videre ble den solgt til Ranheim Arbeidsmannsforening, senere en del av Fellesforbundet, i 1949/1950.[4] Den ble blant annet brukt til leirskole. I 2013 ble øya solgt til private eiere.
Referanser rediger
- ^ Per Agnar Auran: Skatval : Vår historiske arv, bind V (2007), s. 27.
- ^ a b Olav Røkke: Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, band IV (1954), s. 9
- ^ «Sanitetsforeningens barnehjem på Saltøya». Kildenett. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ «Saltøya». Ranheim Arbeidsmannsforening/Fellesforbundet.[død lenke]
