Salme ved reisens slutt

Salme ved reisens slutt er en roman av den norske forfatteren Erik Fosnes Hansen, utgitt i 1990.

Romanen skildrer livene og døden til sju fiktive skipsmusikere på RMS «Titanic».[1] Hansen gjør bruk av den tradisjonelle fin-de-siecle-oppfatningen at den gamle tidsalderen dør i og med Titanics forlis i 1912, og gir brede, innsiktsfulle skildringer av leveforhold og livsfølelse i flere europeiske land i perioden 1890-1912.

Forfatteren mottok Riksmålsforbundets litteraturpris for boka. Boka er oversatt til svensk, finsk, islandsk, albansk, serbisk, russisk, dansk, fransk, polsk, portugisisk, estisk, latvisk, litauisk, engelsk, spansk, katalansk, nederlandsk, tysk, tsjekkisk,[2]

Referanser rediger

  1. ^ Janneken Øverlands anmeldelse i Dagbladet, 16.11.1990: «Oppsiktsvekkende godt»:
    «Og det er her, i skildringen av oppveksthistoriene til fire-fem av musikerne, at Fosnes Hansens skrivekunst hever seg opp til et europeisk nivå. Ikke minst fordi det faktisk er glimt av mennesker, miljø og tenkemåter fra et Europa i omforming rundt århundreskiftet vi møter i bildene av disse unge, ensomme mennene, som alle trodde at livene deres skulle bli noe helt annet, og mer «egentlig»: engelske Jason Coward, medisinerstudenten som ble kapellmester, østerrikeren og jødegutten David Bleiernstern, den italienske dukketeater- og fiolinvirtuosen Petronious Witt og vidunderbarnet Leo Lewenhaupt, som går ned i ishavet under navnet «Spot» som en middelmådig salongpianist. I glimt får vi også trekk av den russiske fiolinisten Alexander Bjezhnikovs uryddige fortid i St. Petersburg.»
  2. ^ Cappelen Damm Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.; og Sambok

Eksterne lenker rediger