Saksisk genitiv

Den (angel-)saksiske genitiv er et grammatikalsk fenomen i generell og germanistisk språkvitenskap som betegner en genitivskonstruksjon hvor det regjerende elementet (eier) står foran det regjerte elementet (objekt).

DefinisjonRediger

Begrepet stammer fra anglistikken, det akademiske studiet av engelsk. I engelsk finnes det hovedsakelig to mulige måter å danne et avhengighetsforhold mellom to nominale setninger (genitiv): den ene er varianten med genitivs-s, den andre er varianten med of:

Peter's car
car of peter

Der hvor den sistnevnte varianten kom inn i engelsk via påvirkning fra romanske språk, regnes den førstnevnte å være en overlevning fra anglosaksisk. Derav har genitivsvarianten med s fått tilnavnet (angel-)saksisk genitiv.

I flere tyskspråklige, ikke-vitenskapelige publikasjoner blir begrepet saksisk genitiv innsnevret til den feilaktige skrivingen av denne grammatiske konstruksjonen med apostrof.[1][2]

Lingvistiske særegenheterRediger

Et kjennetegn for det saksiske genitiv er at det regjerte element alltid er bestemt: i setningen Peters Auto/Peter's car sikter man til en ganske bestemt bil (nemlig Peter sin). Det er umulig å lese setningen som *Peters (en eller annen) bil. Ved andre genitivvarianter (f.eks. das/ein Auto Peters, the/a car of peter) er imidlertid begge lesemåter mulige. Her er, i motsetning til det saksiske genitiv, en artikkel nødvendig i det regjerte element.

I engelsk blir det saksiske genitiv morfofonologisk markert med et klitikum, som henges til høyre for nominalfrasen[3] (Frasegrenser blir i eksemplene nedenfor markert med firkantparenteser):

[[Peter]'s car] (Peters bil)
[[The Prime Minister of the United Kingdom]'s office] (kontoret til Storbritannias statsminister)
[[The police man who hit the demonstrator]'s car] (bilen til politimannen som slo demonstranten)

I det siste eksemplet er betydningen ikke entydig, særlig ikke når frasegrensene er ukjente: Politimannen, som slo demonstrantens bil ville også vært mulig.

OrtografiRediger

På engelsk blir det saksiske genitiv skrevet med et apostrofert s på slutten av den regjerende frasen:

Peter's car.

På tysk var bruken av apostrof fremdeles dominerende i det 19. århundret. Duden-ordboken stilte seg imidlertid kritisk til konstruksjonen med apostrof: Ved genitiver var det etter sigende «ikke nødvendig» å bruke apostrof. Dette ble imidlertid i 1901-reformen av tysk rettskrivning avviklet – å skrive det angelsaksiske genitiv med apostrof var dermed å anse som feilaktig. Dette ble det imidlertid ikke alltid tatt hensyn til i det (skriftlige) hverdagsspråket: fremdeles på 1920-tallet valgte mange selskaper den apostroferte skrivemåten (Meier’s Weltreisen, Hütter’s neue Wohnwelt etc., jf. også Beck’s, Brehm’s). Mange av disse byttet i ettertid navn. Denne bruken av apostrof blir ofte nedsettende referert til som apostrophitis. Siden rettskrivningsreformen av 1996 er bruken av apostrof igjen tillatt, men kun når den avgrenser genitivendinger tydelig i egennavn, som både har en versjon uten og en med -s (Andrea B. driver Andrea's Blumenecke, Andreas C. driver "Andreas' Werkzeugkiste").

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ f.eks i Jochen Bölsche, «Überall Fliegendreck», Der Spiegel 26, (2000)
  2. ^ Christoph Seidler, «Anti-Apostrophismus: Was soll da's?», Spiegel online, 26. juli 2001
  3. ^ Alan Scott, David Denison und Kersti Börjars: Is the English possessive ’s truly a right edge phenomenon? Handout ved ICLCE2, Toulouse 2. juli 2007 (pdf, engelsk)