Sagelva (Balsfjord)

Sagelva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms. Den renner i nordøstlig retning fra Sagelvvatnet (91 moh.) til den munner ut i Balsfjorden ved Storsteinnes. Elva er 6,6 km lang (21,4 km medregnet Tømmerelva), og har et nedbørfelt92,80 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 2,28 m³/s.[1]

Sagelva
LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
KommuneBalsfjord
Lengde hovedløp6,6 km
Lengde totalt21,4 km
Nedbørfelt92,8 km²
Middelvannføring2,28 /s
StartSagelvvatnet
  – Høyde91 moh.
  – Koord.   69°12′42″N 19°07′21″Ø
Fjerneste kildeSør for Breitinden
  – Høyde815 moh.
  – Koord.   69°11′37″N 18°52′24″Ø
  – VannstrengTømmerelva, Sagelva
MunningBalsfjorden ved Storsteinnes
  – Koord.   69°14′07″N 19°13′58″Ø
SideelverVesterelva, Tømmerelva, Langvasselva

Vassdraget ligger i et bredt dalføre omgitt av relativt lave åser, og landskapet rundt Sagelvvatnet og langs hovedelva er dominert av dyrket mark. Til Sagelvvatnet renner en rekke mindre elver og bekker som alle har sine kilder i fjell- og skogsområdene rundt. Den lengste av disse er Tømmerelva, som har utspring sør for Breitinden (1 301 moh.) og munner ut lengst sørvest i vatnet. De største av de andre tilløpselvene er Vesterelva og Langvasselva, som begge munner ut i Sagelvvatnet ikke langt fra Tømmerelva. Sagelva har utløp helt nord i Sagelvvatnet, og renner til å begynne med rolig, først gjennom åpne jordbruksområder, deretter gjennom et noe mere skogkledt landskap i den midtre delen. På den siste kilometeren blir fallet sterkere og elva renner i foss- og strykpartier gjennom en trang elvedal ned til munningen i Sørkjosen ved Storsteinnes. Over halvparten av fallet fra Sagelvvatnet er på denne strekningen.

Europavei 6 går gjennom de sørøstlige delene av nedbørfeltet, mens fylkesvei 296 følger vassdraget på vestsida. Ved munningen krysses elva av fylkesvei 858, mens kommunale veier og skogsveier går på kryss og tvers gjennom store deler av nedbørfeltet.[2]

Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.[3] Vernet ble hovedsakelig begrunnet med de naturvitenskapelige interessene. Disse er først og fremst knyttet til Sagelvvatnet, som av zoologer anses som meget interessant ornitologisk og en av de rikeste fuglebiotopene i indre deler av Troms.[4] Vatnet er meget næringsrikt, og det har ført til et tallrikt bunndyrsamfunn med et stort antall grupper bunndyr representert. Bunnfaunaen danner igjen næringsgrunnlag for det rike fuglelivet, med mange fuglearter og tett bestand av ender. Berggrunnen i området er kalkholdig, noe som har gitt grobunn for en rik flora med flere sjeldne og interessante planter. Innløpsområdet til Sagelvvatnet er vernet som Sagelvvatn naturreservat,[5] mens elvemunningen inngår i Sørkjosleira naturreservat.[6] Nesten hele nedbørfeltet, bortsett fra fjellområdene i sørvest, ligger under skoggrensen.

Referanser rediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 2. august 2014
  2. ^ «Norgeskart». Statens kartverk. Besøkt 2. august 2014. 
  3. ^ «198/1 Sagelva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  4. ^ Rapport fra kontaktutvalget Kraftutbygging–naturvern om vassdrag som bør vernes mot kraftutbygging. Bergen. 1971. s. 183. 
  5. ^ (no) Sagelvvatn naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  6. ^ (no) Sørkjosleira naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase