Soga om Torstein Kvite
Soga om Torstein Kvite (Þorsteins saga hvíta eller Þáttr af Þorsteini hvíta, «Tåtten om Torstein Hvite») er en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island på 900-tallet og handler om bonden Torstein hvite og hans frende Torstein fagre, som forsones etter strid.
Sagaen antas å være skrevet etter Vápnfirðinga saga, som en slags innledning eller forhistorie til den[1][2], og personene i sagaen har blitt beskrevet som unyansert, med personer som er enten gode eller onde[1][2]. Sagaen kan oppfattes som et brudd med hevnlogikken («svigefuld færd og blodig hevn, som trækker ny hevn eftere sig. Men der er i ialfald én som tænker paa andet, den gamle Torstein Hvite selv»[3]), og med det som en kristen ettertids ønske om å skildre kristeligsinnet tilgivelse innenfor den islandske ættesagaens univers.
Jeg vil byde dig Selvdømme for din Søn Torgils, og saa meget Gods har jeg samlet for at bøde ham, at dyrere bødt har neppe nogen anden Mand været.
Torstein hvite sagde, at han ikke ville bære sin Søn Torgils i Pungen.
Forsoningsscenen, i O.A. Øverlands oversettelse fra 1897.
Hovedtema i fortellingen er Torstein fagres hevn over den falske vennen Einar Toreson (Einarr Þorrisson) som setter ut rykter om at han er død, for å selv kunne gifte seg med Torsteins forlovede Helga Kråkesdatter. Det samme motivet brukes også som intrige i Bjarnar saga Hítdœlakappa og Gunnlaug Ormstunges saga[1][4]. Torstein fagres hevn fører til døden for Einar, for hans egne brødre, for Torsteins hvites sønn Torgils og for to gårdskarer. Etter at Torstein fagre har seilt utenlands i fem år, oppsøker han Torstein hvite for å tilby bot/erstatning for drapet. Den eneste erstatning Torstein hvite krever, er at navnebroren skal bo hos ham og drive gården. Torstein fagre gifter seg etter hvert også med Helga.
Da Torstein hvites sønnesønn Helge (kalt Brodd-Helge) blir 16 år gammel, råder Torstein hvite at den andre Torstein skal flytte, før Helge blir så voksen og sterk at han ønsker å hevne faren sin. Torstein hvite flytter til Nord-Norge med sin familie, faren og svigerfaren.
Noen oppfatter historien som historisk sann[5], og flere peker på at de fleste av hovedpersonene er hentet fra Landnámabók.[1]
Sagaen ble oversatt til norsk i 1897 av O.A. Øverland som Sagaen om Thorstein Hvite i hans Norske historiske Fortællinger bind 1,[6] og til nynorsk som Soga om Torstein Kvite av Ivar Berg i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Referanser rediger
- ^ a b c d Jakob Benediktsson. «Þorsteins saga hvíta» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
- ^ a b Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
- ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
- ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
- ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
- ^ skandinaviske-oversaettelser.net
Eksterne lenker rediger
- heimskringla.no, norsk fulltekst