6. SS-Gebirgs-Division «Nord»
6. SS-Gebirgs-Division «Nord» var en tysk enhet i Waffen-SS. Den ble dannet som SS-Kampfgruppe «Nord» i februar 1941 i Norge. Den fikk Divisjonsstatus i september samme år og ble da omdøpt SS-Gebirgs Division «Nord» (SS-Bergdivison Nord) som til sist ble 6. SS-Gebirgs Division «Nord» i oktober 1943.
| 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | September 1941-Mai1945 | ||
| Land |  Tyskland | ||
| Etablert | 1942 | ||
| Type | Gebirgsjäger | ||
| Størrelse | 10 000-20 000 | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Barbarossa 1941 Finland-Nord Russland | ||
Opprinnelse rediger
Tidlig på våren 1941 ble flere medlemmer av Allgemeine-SS forflyttet til Norge for vaktoppgaver. SS-Kampfgruppe Nord ble dannet da SS-Totenkopf-Verbände 6 og 7 (senere på sommeren også 9) sammen med andre små Waffen-SS enheter i Norge, smeltet sammen til en Kampgruppe av brigadestyrke.
Forberedelser, divisjonsstatus rediger
Under forberedelsene til Operasjon Barbarossa fikk kampgruppen divisjonsstatus og ble forflyttet til Lappland, Finland der den ble en del av det tyske XXXVI Korps, underlagt AOK Norwegen (Armeeoberkommando Norwegen). Den daværende størrelsen var et sted mellom 8048 og 10573 ? I juni 1941, bare uker før «Operasjon Barbarossa» skulle starte, rapporterte Brigadeführer Herrmann at divisjonen ikke var klar for strid. Den hadde ikke nok trening, ei heller nok utstyr. Han ba om 2-3 måneder til med trening før divisjonen ble sendt i kamp. General der Kavallerie Hans Feige, leder av XXXVI Korps, avslo forespørselen og forsikret Herrmann om at hans menn ville takle de militære utfordringene takket være sin høye moral og sterke tro. Brigadeführer Demmelhuber erstattet Herrmann 6 dager senere.
Operasjon Barbarossa rediger
Den 22. juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen. Divisjonens første trefninger var under «Operasjon Silberfuchs», sammen med den tyske 169. divisjon og den finske 6. divisjon. Operasjon Silberfuchs var en plan for å frigjøre den Sovjet-okkuperte delen av Finland, med et påfølgende angrep som skulle svinge sørover gjennom sovjetiske Karelia. Ikke overraskende ble de sovjetiske motstanderne overlegne de dårlig trente mennene fra Divisjon Nord, og de måtte flykte etter å ha lidd et mindre nederlag ved Salla. Etter å ha fått ny trening av finske ski-og infanteritropper, samt å ha fått yngre og bedre trente rekrutter fra Waffen-SS erstatningssystem, utførte divisjonen en god «jobb» fra 1942 og utover, på lik linje med andre tyske divisjoner.
Senere ble divisjonen oppgradert til en Gebirgs Division (Bergdivisjon) og de var 1214 dager ved frontlinjen på den subarktiske Taigaen i Russland. Her sloss de mot innbitt sovjetisk motstand fra høsten 1942 til sent i 1944. I begynnelsen var det de selv som var i angrep, men ettersom krigen snudde, måtte de selv tåle sterkere og sterkere motangrep fra sovjeternes side.
Det var flere nærmest «norske» enheter i denne divisjonen. 2 Politikompani deltok som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. I tillegg hadde man det norske skijegerkompaniet, som opererte fra 1942-43 – senere (fra 43) oppgradert til SS-skijegerbataljon Norge. Det betydde en betydelig økning i antall soldater. [Det var en grunnstamme fra den norske ungdomsorganisasjonen NSUF som dannet hovedstammen i skikompaniet, men som bataljon var det langt flere kategorier mannskaper av ulik art. Også svært unge sådenne.
Det var organisert i 4 lette kompanier, som led et stort tap i dagene 24-27. april 1944, under den sovjetiske storoffensiven som ble foretatt over et enormt geografisk område, og over mange landegrenser.
Divisjonen trakk seg ikke tilbake før den tyske 20. fjellarmé ble tvunget til å trekke seg ut av Karelia, etter at finnene inngikk en separatfred med Sovjetunionen i september 1944. 6. SS-Bergdivisjon dannet da en bakre forsvarslinje for de tre tyske korpsene som trakk seg ut av Finland under Operasjon Birke (Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til Mo i Rana der de gikk om bord i tog som tok dem til Oslo der skip ventet. Den «norske kontingenten» ble i hovedsak reorganisert på Mysen, og ble en del av SS-und-Skijägerbatallion 506, blandet med tyske politienheter. Nordmennene ble igjen her til lands, mens divisjonen reiste sørover.
Etter å ha krysset Skagerrak med en forsyningskonvoi ble divisjonen utrustet på nytt med moderne våpen i Danmark før den ble sendt videre til det sørøstlige Frankrike, der den skulle ta del i Operasjon Nordwind. De sloss hovedsakelig i Vosgesprovinsen og i Saar-Moselle-triangelet de siste månedene av krigen.
I mai 1945 overga omsider 6. SS-Bergdivisjon seg til amerikanske soldater i Bayern. Da var divisjonen splittet i flere kampgrupper.
Kommandanter rediger
- SS-Brigadeführer – Karl Herrmann: (02.1941 – 05.1941)
- SS-Obergruppenführer – Karl-Maria Demelhuber: (05.1941 – 04.1942)
- SS-Obergruppenführer – Georg Keppler: (09.1941 – 10.1941)
- SS-Obergruppenführer – Karl-Maria Demelhuber: (10.1941 – 04.1942)
- SS-Obergruppenführer – Matthias Kleinheisterkamp: (04.1942)
- SS-Oberführer – Hans Scheider: (04.1942 – 06.1942)
- SS-Obergruppenführer – Matthias Kleinheisterkamp: (06.1942 – 12.1943)
- SS-Gruppenführer – Lothar Debes: (12.1943 – 05.1944)
- SS-Obergruppenführer – Friedrich-Wilhelm Krüger: (05.1944 – 08.1944)
- SS-Brigadeführer – Gustav Lombard: (08.1944 – 09.1944)
- SS-Gruppenführer – Karl Brenner: (09.1944 – 03.1945)
Litteratur rediger
- Schreiber, Franz. Kampf Unter dem Nordlicht: Deutsch-finnische Waffenbruderschaft am Polarkreis: Die Geschichte der 6. SS-Gebirgs-Division Nord; Munin Verlag, Osnabrück, 1969
- Rolf Michaelis: Die Gebirgsdivisionen der Waffen-SS. 2. Auflage. Michaelis-Verlag, Berlin 1998, ISBN 3-930849-22-4.
- Voss, Johann. Black Edelweiss: A Memoir of Combat and Conscience by a Soldier of the Waffen SS, The Aberjona Press 2002, Bedford , Pennsylvania.