SA8000
SA8000 er en forkortelse for Social Accountability 8000. Det er en internasjonal standard for etiske retningslinjer (codes of conduct) for bedrifter, med fokus på ansattes arbeidsforhold. En SA8000-sertifisert bedrift har blitt kontrollert av et uavhengig firma. Organisasjoner autorisert av SAI kan sertifisere bedrifter. Blant selskaper som har fått en slik godkjenning er Det Norske Veritas. SA8000 retter seg i første rekke mot fabrikker, og ikke tjenestebedrifter. SA8000 er ikke en ISO-standard.
SA8000 tar utgangspunkt i en rekke ILO-konvensjoner (International Labour Organisation), FNs menneskerettighetserklæring, FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om å avskaffe diskriminering av kvinner. Dette innebærer:
- Forbud mot barnearbeid
- Forbud mot tvangsarbeid
- Arbeidernes helse og sikkerhet skal være ivaretatt
- Arbeidstidsbestemmelser
- Lik lønn for likt arbeid; forbud mot diskriminering
- Organisasjonsfrihet og rett til felles forhandlinger (se kritikk)
- Forbud mot fysisk avstraffelse og mobbing
- En lønn som dekker basisbehovene
Der den lokale lovgivningen er strengere enn disse konvensjonene, gjelder denne. Sertifiserte bedrifter skal også ha et dokumentasjonssystem for å håndtere kravene.
Historie rediger
SA8000 ble introdusert av American Council on Economic Priorities (CEP) i oktober 1997. CEP Accreditation Agency (CEPAA) hadde et styre som besto av mange bransjerepresentanter (Toys R Us, The Bodyshop, osv), samt noen representanter for NGOer (bl.a. Amnesty International og National Child Labor Committee). Overvekten av multinasjonale selskaper, og det faktum at det kun var èn representant for fagbevegelsen har blitt kritisert.
I 2001 skiftet CEPAA navn til Social Accountability International (SAI). Styret har nå fått en større andel NGO-representanter, blant annet har fagbevegelsen tre medlemmer.
Kritikk rediger
En grunnleggende kritikk som har kommet mot denne standarden går ut på at selskaper ved å lage sine egne frivillige ordninger søker å unngå lovreguleringer.
SA8000 modererer noen av kravene i ILOs konvensjoner, blant annet gjelder det organisasjonsfrihet. I standarden heter det at det skal være organisasjonsfrihet, men i land der dette er forbudt ved lov, skal fabrikken «[...] facilitate parallel means of independent and free association [...]». Hvilke alternative virkemidler dette dreier seg om er ikke spesifisert. Dette avviket fra ILO-konvensjonen gjør at mange bedrifter i Kina har fått SA8000 sertifisering. Kinesiske arbeidere har verken organisasjonsfrihet eller streikerett.
SA8000-sertifiseringen gjelder for enkeltstående selskaper (fabrikker). Dette har møtt kritikk sett i forhold til for eksempel tekstilbransjen. Der blir svært mye av arbeidet gjort av underleverandører. Disse underleverandørene blir ikke sjekket. Noen bedrifter har tatt initiativ til at i det minste de viktigste underleverandørerne også blir sertifisert, og SA8000 inneholder krav om at bedriften må ha et visst oppsyn med sine underleverandører.