S.I. Hayakawa
Samuel Ichiye Hayakawa (født 18. juli 1906, død 17. februar 1992) var en engelskprofessor og akademiker som var senator fra California fra 1977 til 1983. Han var født i Vancouver, Britisk Columbia i Canada, der han gikk på offentlig skole i Calgary og Winnipeg, Manitoba i Canada. Han fikk sin første universitetseksamen fra University of Manitoba i Winnipeg i 1927 og doktorgrad i engelsk fra McGill University i Montréal i Canada i 1928 og fra University of Wisconsin, Madison i USA i 1935.
| S.I. Hayakawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1906[1][2][3] Vancouver | ||
| Død | 27. feb. 1992[1][2][3] (85 år) Greenbrae | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, antropolog, lingvist, universitetslærer, psykolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Manitoba McGill University University of Wisconsin St. John's High School | ||
| Ektefelle | Margedant Peters Hayakawa | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Akademisk karriere rediger
Av yrke var Hayakawa psykolog, semantiker, lærer og skribent. Han underviste ved University of Wisconsin fra 1936 til 1939 og ved Armour Institute of Technology fra 1939 til 1947. Hayakawa var en betydningsfull semantiker. Hans første bok om emnet, Language in Thought and Action, ble utgitt i 1949 som en utvidelse av det tidligere arbeidet Language in Action skrevet i 1938 og utgitt i 1941 som en utvalgt bok i den store amerikanske bokklubben Book-of-the-Month Club. Den er for tiden i sin femte utgave og har i stor utstrekning bidratt til å gjøre Alfred Korzybskis generell semantikk populært, og også bidratt til økt interesse for semantikk i sin alminnelighet i en periode da semantikk, eller betydningsteori, ble overveldet av mystisisme, propagandisme og til og med scientisme. I forordet skrev han:
- «Den opprinnelige versjonen av denne boka, Language in Action, som ble publisert i 1941, var på mange måter et tilsvar til farene ved propaganda, især slik eksemplet med Adolf Hitlers suksess med å overtale millioner til å dele hans maniske og destruktive meninger viste. Det var skribentens overbevisning da, slik det fortsatt er, at alle trenger en tilvendt kritisk holdning til språk – sitt eget så vel som det andre fører – både av hensyn til sitt eget velbefinnende og for sin adekvate funksjon som medborger. Hitler har forsvunnet, men hvis flertallet av våre medborgere er mer mottakelige for slagord om frykt og rasehat enn for dem som handler om fredelig tillemping og gjensidig respekt blant mennesker, vil våre politiske friheter fortsette å være avhengig for en veltalende og skruppelløs demagogs nåde.»[trenger referanse]
I tillegg til slik motivasjon, erkjente han sin gjeld på følgende måte:
- «Min dypeste gjeld i denne boka er til Alfred Korzybskis generell semantikk (ikke-aristoteliske system). Jeg har også i stor utstrekning trukket veksler på arbeidene til andre bidragsytere til semantisk tenkning: spesielt C. K. Ogden og I. A. Richards, Thorstein Veblen, Edward Sapir, Leonard Bloomfield, Karl R. Popper, Thurman Arnold, Jerome Frank, Jean Piaget, Charles Morris, Wendell Johnson, Irving J. Lee, Ernst Cassirer, Anatol Rapoport, Stuart Chase. Jeg står også i dyp takknemlighetsgjeld til utgivelsene til en rekke psykologer og psykiatere med et eller et annet av de dynamiske synspunktene inspiret av Sigmund Freud: Karl Menninger, Trigant Burrow, Carl Rogers, Kurt Lewin, N. R. F. Maier, Jurgen Ruesch, Gregory Bateson, Rudolf Dreikurs, Milton Rokeach. Jeg har også funnet skriftene til en del kulturantropologer til ekstremt stor hjelp, særlig dem til Benjamin Lee Whorf, Ruth Benedict, Clyde Kluckhohn, Leslie A. White, Margaret Mead, Weston La Barre.»[trenger referanse]
Han var foreleser ved University of Chicago fra 1950 til 1955. I løpet av den tiden holdt han et foredrag på konferansen for «Aktivitets Vektor Analyse»[4] ved Lake George, New York, hvor han drøftet en personlighetsteori urfra et semantisk pespektiv. Dette ble senere publisert som The Semantic Barrier. Dette var en banebrytende forelesning ettersom den drøftet darwinismen ved «selvets overlevelse» til forskjell fra «selvkonseptets overlevelse».
Han ble engelskprofessor ved San Francisco State College (nå heter det San Francisco State University) fra 1955 til 1968. Blant studentene han lærte opp var commune-leder Stephen Gaskin og forfatter Gerald Haslam. Han ble president for San Francisco State College i den turbulente perioden fra 1968 til 1973, president emeritus (tittel for avgått person) i 1973 og skrev så en spalte for Register & Tribune Syndicate fra 1970 til 1976.
Politisk karriere rediger
Han ble valgt til Senatet i 1979 som republikansk delegat fra California da han vant over den sittende demokraten John V. Tunney. Hayakawa satt fra 3. januar 1977 til 3. januar 1983, men hans periode gikk ganske ubemerket hen (fordi han var begynt å bli aldersdement.) Etter en episode hvor han sovnet ved pulten sin i senatssalen fikk han det lite flatterende kallenavnet «sleeping Sam.» Av forståelige grunner stilte han ikke til gjenvalg i 1982 og ble etterfulgt av republikaneren Pete Wilson.
Hayakawa grunnla den politiske lobbyorganisasjonen U.S. English, som jobbet for å gjøre det engelske språket til USAs offisielle språk. I 1981 la han frem et forslag til endring (amendment) av USAs grunnlov for å gjøre engelsk til offisielt språk (USA har ikke noe offisielt språk på føderalt nivå).[5]
Senatoren bodde i Mill Valley, California inntil sin død (av Alzheimers sykdom) i Greenbrae, California i 1992. Han var også et medlem av den konspirasjonsomspunne Bohemian Club, det første medlemmet av klubben med japansk herkomst.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/S-I-Hayakawa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Samuel Ichiye Hayakawa, Find a Grave-ID 7764573, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som S. I. Hayakawa, SNAC Ark-ID w6fz56hm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Activity Vector Analysts
- ^ Adams, K. L., & Brink, D. T. (Eds.). (2020). Perspectives on official English: The campaign for English as the official language of the USA. Walter de Gruyter.
Eksterne lenker rediger
- (en) S. I. Hayakawa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) S. I. Hayakawa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) S.I. Hayakawa hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) S.I. Hayakawa hos American National Biography