Åpne hovedmenyen

Søvik (Haram)

tettsted i Haram kommune
(Omdirigert fra Søvik i Haram)
Søvik (Haram)
Søvik.jpg
Søvika 2012.
Foto: Hildegunn Gangstad
Koordinater: 62°32′50″N 6°16′47″Ø
LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
KommuneHaram
InnbyggernavnSøviker
Areal0,83 km²
Befolkning993[a] (2019)
Bef.tetthet1 196,4 innb./km²
Høyde over havet0 5 meter
Postnummer6280 SØVIK

Søvik
62°32′49″N 6°16′46″E

Søvik er en bygd og tettsted i Haram kommune i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet hadde 993[1] innbyggere per 1. januar 2019. Tettstedet Søvik omfatter også en del av Gamlem. Søvik skolekrets,(Grunnkretser i Haram kommune) som også omfatter Hamnsund, Gamlem, Terøy, Bjørnøy og Store-Kalvøy, har ca. 1 050 innbyggere, men vokser stadig. Hovednæring er skipsbygging og relatert industri. Ny skole ble tatt i bruk i 2010.

Søvik tilhørte inntil 1964 daværende Borgund kommune. 1. januar 1965 ble deler av Borgund med 1 191 innbyggere slått sammen med det meste av Haram og Vatne kommuner til den nye Haram kommune. Disse delene var Hamnsund, Grytastranda, Søvik og Gamlem med øyene vestafor.[2]

Matrikkelgården Søvik, gårdsnummer 175, består av navnegårdene Søvik, Søviknes, Søvikkleiv, Søvikreit og Søvikhagen.

Søvik hadde postkontor, tidligere med postadresse Syvikgrend.[3] Postkontoret er nå erstattet med Post i butikk.

Grunnkrets 15340400 Søvik

Valgkrets 15340012 Søvik/Gamlem M.M.[sic] med 832 stemmeberettigede i 2011. [4]

NavnetRediger

Bygda kan ha fått navn etter vika med samme navn. Førsteleddet - kan komme av adjektivet síðr, sid i betydningen lavtliggende, sumpig. Eventuelt kan første leddet síða f., Kyst, Kyststrekning. Den siste forklaringa forutsetter da at *Síða har vært brukt som et egennavn enten om hele kyststrekningen mellom Romsdalsfjorden og Grytafjorden eller den sydlige del av den[4]

BefolkningRediger

  • Innbyggertall per 1. januar 2001 var 586[5]
  • Innbyggertall per 1. januar 2005 var 586[6]
  • Innbyggertall per 1. januar 2009 var 636[trenger referanse]
  • Innbyggertall per 1. januar 2011 var 644[trenger referanse]


GeografiRediger

GrenserRediger

Bygda grenser i nord mot Gamlem og Hildre, i øst og sør mot Grytastranda, og i sør mot Hamnsund. Mot vest ligger sjøen og selve Søvika med holmer, skjær og fiskeplasser.

Fysisk geografiRediger

Tregrensa ligger på ca. 360 moh.

KlimaRediger

Søvik har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg mye nedbør. Årsnedbøren er på 1410 mm. det er store variasjoner, nabobygda Brattvåg har 1550 mm. Midlere Årstemperaturen er 6,8°[7] (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). Snøen i Søvika blir sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen før den forsvinner i mildvær. Framme i Søvikdalen høyere opp, og på fjellet kan snøen ligge i ro lenger.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Gjennomsnitt °C 1,4 1,9 4,8 6,3 9,2 12,3 15,0 14,7 13,0 8,4 5,7 4,1
Kilde:http://www.yr.no/sted/Norge/Møre_og_Romsdal/Ålesund/Ålesund/statistikk.html [ Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen på Giske. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.


Øyer og HolmerRediger

VannRediger

ElverRediger

  • Niklaelva
  • Reiteelva

LandformerRediger

FjellRediger

SamfunnRediger

SamferdselRediger

Fylkesvei 146 fra Slyngstad til Skjelten går igjennom bygda.

SkoleRediger

Søvik skole er felles for Søvik, Gamlem, Store Kalvøy Terøya og Bjørnøya. Skolen har 106 elever på barneskolenivå og 20 ansatte. Ny skole ble tatt i bruk 20. oktober 2010 og offisielt åpnet 8. juni 2011.

KirkeRediger

 
Hamnsund Kirke bygd 1875. Arkitekt Brinchmann

Søvik tilhører Hamnsund sokn. Søvik tilhørte Borgund prestegjeld fram til 1966. 18. mars 1966 ble Vatne Prestegjeld opprettet for fastlandsdelen av Haram kommune.

I Den norske kirke utgjør Hamnsund et eget kirkesogn i Vatne prestegjeld i Nordre Sunnmøre prosti, som igjen hører under Møre bispedømme. Hamnsund kirke ble oppført i 1875.

Hamnsund kirke betjener bygdene Gamlem, Grytastranda, Hamnsund, Søvik, Terøy, Store-Kalvøy, Bjørnøy og Torholmen. Tidligere tilhørte også Lorgen på nordsida av Ellingsøya til Hamnsund kirke.[trenger referanse]

Søvik KinoRediger

Kinoen ble starta i 1962 og ble nedlagt i 1985. Det var forestillinger torsdag og søndag.

NæringslivRediger

Bedrifter og butikker i Søvik

  • Vard Søviknes
  • Mørenot
  • Valaker Bakeri
  • Nogva Motorfabrikk

  • Vikestrand og Søvik AS
  • Coop Marked
  • YX/Spar Søvik
  • Systra Hotell Søvik

HistorieRediger

VikingtidenRediger

Fra vikingtiden er det funnet en tjæremile mellom Hagefjellet og Vardelia. Mila er bygd av store stein og er 11 meter i diameter.[8].

Høy og senmiddelalderRediger

Gården er nevnt som Siduikom i Aslak Bolts jordebok over Nidaros erkebispedømmes jordegods og eiendommer i 1432[9]

Tidlig moderne tidRediger

I et diplom fra 12. mai 1569 skrevet på Roald på Vigra er navnet skrevet Suuduiig.[10][11]

Søvik hørte til Gryta skipreide.[12]

Andre verdenskrigRediger

Leif Larsen lederen av Shetlandsgjengen brukte et par ganger kontakter i bygda for å komme seg over til Shetland igjen, etter å ha mistet fartøyene sine under oppdrag på norskekysten. MK «Arthur» som hørte hjemme i bygda ble tatt av Shetlandsgjengen i oktober 1942.

KulturRediger

BibliotekRediger

Biblioteket, som først ble startet som lesering på 1950-tallet, ble stengt av kommunen i desember 2013 på grunn av mangelfull bruk over lengre tid.

MusikkRediger

  • Søvik/Gamlem Skulekorps ble stiftet 6. oktober 1963.
  • Søvik Brass

IdrettRediger

Norborg IL

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  2. ^ Juvkam, Dag (1960-) (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 61. ISBN 8253746849. 
  3. ^ Nedlagte poststeder og poststeder som har endret navn i tiden 1900-1981 : ajourført pr 31.12.1981. Oslo. 1982. 
  4. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne [1]
  5. ^ [2][død lenke]
  6. ^ (SSB)
  7. ^ Kilde: [3][død lenke]. Årstemperaturen Tabellene viser normalverdier fra perioden 1961–90.
  8. ^ Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning, Kulturminnesøk http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Moere-og-Romsdal/Haram/Tjaerebrenningsanlegg[død lenke]
  9. ^ Jon Gunnar Jørgensen: Aslak Bols Jordebok Oslo 1997 ISBN 82-548-0052-9.
  10. ^ «Diplomatarium Norvegicum». dokpro.uio.no. Besøkt 11. juni 2011. 
  11. ^ «Diplomatarium Norvegicum». dokpro.uio.no. Besøkt 11. juni 2011. 
  12. ^ «WebBok». da2.uib.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 11. juni 2011. 

Eksterne lenkerRediger