Søren Zachariassen

Søren Zachariassen (født 18. september 1838 i Tomasbakken, Ramfjord[1], død 16. august 1915) var en norsk skipsfører, fangstmann, islos og gründer, knyttet til Svalbard. Han var ishavsskipper fra Tromsø, og deltok i fangst både til havs og på Spitsbergen. Zachariassen tok initiativ til de første fremstøt for å utvinne kull på Svalbard, og sto både bak den første kommersielle brytningen (1862) og den første virkelige gruva på øygruppen (1903).

Søren Zachariassen
Søren Zachariassen
Født3. sep. 1837Rediger på Wikidata
Ramfjord
Død16. aug. 1915Rediger på Wikidata (77 år)
Tromsø
BeskjeftigelseGründer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Søren Zakariassens grav på Tromsø gravlund

Ishavsfangst rediger

Han startet som matros i sluppen «Jens» som 17-åring, i 1854, for kaptein Erik Mattilas. To år senere seilte han på fangst i Vestisen med ishavslegenden Elling Carlsen. Under en fangsttur i 1862 forliste Zachariassen med «Prøven» i Isfjorden, og berget seg i land i Adventfjorden, hvor Zachariassen så det han tolket som russiske fangsthytter på Hotellneset. Under ventingen på bergingen rodde han til Bohemanneset og fant der en del kull, riktignok av ganske lav kvalitet.[2] Fra 1865 til 1887 førte han jakten «Håbet».

Kullprøver og kulldrift rediger

Sommeren 1899 var han igjen i Isfjorden siste sesong med jakten «Gottfred», som han førte til året etter. Zachariassen tok ut 600 hl kull fra Bohemanodden, Festningsodden og i Grønfjorden, og gjorde forsøk i Colesbukta og Kongsfjorden. Samme sommeren solgte han 2 tonn til fyrst Albert II av Monaco, og resten i Tromsø. Lasten på 567 hl ble solgt for 1 krone per hektoliter til Macks bryggeri og Tromsø Elektrisitetsverk.[3]

I 1899 tok Zachariassen initiativ til å starte utvinning basert på kullet i Isfjorden, og sammen med Tromsø-skipperen Andreas Schrøder fikk han samlet investorer i Kristiania som startet Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen med 9 000 kroner i selskapskapital. Zachariassen var medeier og i juli 1900 okkuperte selskapet land både på Bohemanneset og på Heerodden. Zachariassen satte opp et hus for 16 mann på Bohemanneset, den ble senere fangststasjon og står fortsatt (2013) i god behold.[4] Samtidig ble «Schrøders hus» oppført på Heerodden.[5] Feltet kastet derimot lite av seg med datidens anleggsteknikker.

På vei ned mot fastlandet våren 1900 nevnte han også sine kullfunn og ga kullprøver til ishavsskipperen Bernhard Pedersen fra Tromsø som med denne informasjonen fikk reist kapital til Bergen-Spitsbergen Kulgrubekompani som okkuperte feltene på Revneset.

Han ga også prøver til ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondheim. Sammen med tre andre interesserte sendte Næss åtte mann til øygruppen for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse». De slo seg til ved Hotellneset på vegne av Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani, og skjerpet kull ved der hvor «Trøndergruva» ble anlagt i 1903, med amerikansk kapitalbistand.[6]

Zachariassen bidro til dannelsen av Trondhjem-Spitsbergen, men heller ikke dette selskapet hadde særlig hell med å gjøre forekomsten i Platåberget drivverdig. I 1901 dro han med seilskøyta «Tetrel» og fisket ishavsrøye ved Russekeila og Kokerineset, hvor han satte opp en bygning[7] og la ned 30 kasser med 50 literbokser hermetisk røye i hver. Han havarerte på vei ned, men ble berget.

Zachariassen ble aldri rik på sine forretninger, men tjente gode penger på å frakte utstyr og kull for de første selskapene som startet kullbryting i Isfjorden fram mot første verdenskrig. Fra 1902 seilte han stort sett som islos ved Spitsbergen, og deltok også ved Staxruds unnsetningsekspedisjon i sin siste sesong, 1913, med selfangeren «Hertha».

Referanser rediger

  1. ^ «Kirkebøker: SATØ, Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0009kirke: Ministerialbok nr. 9, 1837-1847, s. 14 - Skanna arkiver - Arkivverket». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 31. oktober 2018. 
  2. ^ Søren Zachariassen i Norsk polarhistorie.
  3. ^ Søren Zachariassen i Norsk polarhistorie.
  4. ^ Søren Zachariassen i Norsk polarhistorie.
  5. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 67.
  6. ^ Thor B. Arlov (2008). Svalbards historie (2. utgave, 2. opplag utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 244-247. ISBN 82-519-1851-0. 
  7. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 67.

Litteratur rediger

  • Hoel, Adolf: «Søren Zachariassen», i Norsk Geografisk Selskap Årbok 1914-1916.
  • Giæver, John: Hardbalne polarkarer, 1957.

Eksterne lenker rediger