Sørbø kirke (Sørbø kyrkje) er en langkirke i romansk stil i Stavanger kommune i Rogaland.

Sørbø kirke
Foto: Roar Johansen
OmrådeRennesøy kommune (–2019)
Stavanger (2020–)
BispedømmeStavanger bispedømme
ProstiTungenes prosti
FellesrådStavanger kirkelige fellesråd
SognRennesøy
Byggeår1130
EndringerRestaurert i 1966
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet
Kart
Sørbø kirke
59°07′41″N 5°38′32″Ø

Kirkebygget

rediger

Byggverket er i stein og har 100 sitteplasser.

Håkon Christie daterte kirken til midt på 1100-tallet.[1] Morten Stige mente at byggingen var omkring 1130-1150.[2]

Kirken har et nesten kvadratisk kor på 6,05m * 5,95m. Skipet er 11,5m langt og 9,16m-9,27m bredt. Kirken hadde tårn i middelalderen, som ble revet i 1883-1884. I koret er det et spissbuet vindu (gotisk stil).[3] Det kan være satt inn omkring 1300.[trenger referanse]

Kirken ble hardhendt restaurert i 1883-1884, men restaurert delvis tilbake igjen på 1960-tallet.[trenger referanse]

Kirkens funksjon i middelalderen

rediger

Blant de kongelige kapellene i 1308 var ”sancti Petri de Saurbe” – Peterskirken på Saurbø, som kan ha vært Sørbøkirken på Rennesøy eller Peterskirken i Stavanger. Argumentene for Sørbø på Rennesøy var at Saurbe kan tolkes som Sørbø. Vi har likevel ingen kilder som sier at dette var en Peterskirke. Vi hadde derimot en Peterskirke i Stavanger, men Saurbe er et ukjent stedsnavn. Navnet Sørbø på Rennesøy uttales likevel som ”sorrbe”, som ligger nær opp til skriveformen i 1308. Det er størst sannsynlighet for at Peterskirken i 1308 var Sørbøkirken, og ikke i Stavanger.[4] Sverre Bagge: Den kongelige kapellgeistlighet 1150-1319, Universitetsforlaget, 1976, side 173.

Oppgaver som kongelig kapell

rediger
 
Sørbø kirke, sørportal

De kongelige kapellene var grunnlagt av kongen og ble også finansiert av kongemakten.

Ordningen med kongelige kapeller ble godkjent ved et privilegium fra pave Clemens V for kong Håkon Magnusson 5. februar 1308.[5] Prosten ved Apostelkirken i Bergen skulle være leder for kongens 14 kapeller, grunnlagt og dontert av kongen selv eller hans far kong Magnus Lagabøte.

Samme dag ga paven Clemens V[6] også avlatsprivilegium for de 14 kongelige kapellene, til å ettergir henholdsvis ett år og hundre dagers pønitens for dem som besøker kapellene på deres festdag og de åtte nærmest følgende dager. Dette ga kapellene et visst økonomisk grunnlag, ved at en kunne selge avlatsbrev.

De kongelige kapellene hadde kapellaner. En regner med at prestene var skrivekyndige, og sto for skriving av offentlige dokumenter og for lokale kongelige arkiver.

  1. ^ Håkon Christie: Sørbø kirke restaureres, Fedrane kyrkje i Rogaland, 1964, side 41ff.
  2. ^ Stige, Morten: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedfagsoppgave i Kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 162.
  3. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171.
  4. ^ Arne Kvitrud : Stavangers middelaldergeografi : betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim : lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2013.
  5. ^ Diplomatarium Norvegicum 1 nr 113 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=114&s=n, jamfør også Regesta Norvegica, bind 3, nr 448 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2683&s=n&str=sørbø
  6. ^ Diplomatarium Norvegicum 1 nr 114 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=115&s=n, jamfør også Regesta Norvegica bind 3 nr 449 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2684&s=n,

Referanser

rediger
  • Bendix Edvard Bendixen: Stenkirker fra Middelalderen i Ryfylke og paa Jæderen, Fortidsminneforeningens årbog, 1908, side 150-155.

Eksterne lenker

rediger