Sætreelva (Asker)

Sætreelva er ei lita elv på Hurumlandet i Asker kommune i Akershus, og det fjerde største vassdraget i kommunen. Elva renner fra Nordre Mørkvannet og har utløp i Indre Oslofjord to km lengre øst i sentrum av Sætre. Elvas øverste kilder ligger like nordøst for Stikkvannskollen. Tross sin beskjedne lengde har Sætreelva ifølge NVE et årlig tilsig på like under 11 millioner kubikkmeter vann fra sitt nedbørsfelt midt på halvøya.

Sætreelva
Sætreelvas utløp i Sætre
Fylke		Akershus
Kommune		Asker
Lengde hovedløp		2,5 km(NVE Atlas)
Lengde totalt		8,1 km(NVE Atlas)
Nedbørfelt		19,6 km²(NVE Atlas)
Start		Nordre Mørkvannet
– Høyde		118 moh.
– Koord.		59°40′01″N 10°30′59″Ø
Fjerneste kilde		Ålbyvannet
– Høyde		259 moh.
– Koord.		59°38′02″N 10°31′40″Ø
– Vannstreng		Ålbyvannet, Ålbybekken, Stikkvannet, Stikkvannsbekken, Lille Stikkvannet, Stikkvannsbekken, Søndre Mørkvannet, Nordre Mørkvannet, Sætreelva
Munning		Indre Oslofjord ved Sætre
– Koord.		59°40′52″N 10°31′51″Ø
Innsjøer		Bjørvann, Mørkvannet, Stikkvannet

Elva har et betydelig fall over en relativt kort strekning, og ble derfor tidlig tatt i bruk til sagbruksdrift. Fra og med 1500-tallet var det oppgangssager her, og på 1800-tallet dreiv Sætre bruk både sagbruk, kornmølle, stampemølle og kruttmølle med vannkraft fra elva.

Naturverdier

Langs Sætreelva er det en svært variert vegetasjon. Her finnes både bartrær (gran og furu), boreale lauvtrær (bjørk, gråor, osp, selje, hegg, rogn) og edellauvskog (hassel, ask, svartor, sommereik, lind, spisslønn, morell). Av karplanter finnes både nitrogenkrevende arter og mer nøysomme arter. Den sårbare rødlistearten urskogskjuke (sopp) er funnet to steder langs elva. Det er også funnet sjeldne sopparter som hasselkjuke og vortekjuke. Den kritisk trua fiskearten blankål er funnet i elva, og elva er en viktig gytebekk for sjøørret. Elva vurderes derfor som et lokalt til regionalt viktig naturområde.

Økologisk tilstand

Den økologiske miljøtilstanden i Sætreelva er vurdert som «moderat». Elva har for sure pH-verdier, og for høye målte verdier av sink og sinkforbindelser. Nedstrøms Mørkvannet er vassdraget utsatt for diffus avrenning av overvann fra vei og bebyggelse, samt spillvannslekkasjer fra avløpsnettet. Tap av vegetasjon langs kantsonene i forbindelse med utbygging og hogst bidrar til økt avrenning. Spredning av fremmede arter, særlig parkslirekne og kanadagullris, er et betydelig problem i de nedre delene av vassdraget.