Sætrangfunnet
Sætrangfunnet er et rikt oldfunn fra en gravhaug anlagt i senromersk tid på gården Sætrang i Haugsbygd i Ringerike. Funnet har blitt tidfestet til omkring år 375. Det ble beskrevet av Rudolf Keyser i 1836.
Graven var en dobbelgrav som ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1834. Tidligere sagfogd Hans A. Ridder (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang, for å bruke massen som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen målte cirka 20 meter i diameter og var omkring fire meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt, tømret gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt.
I søndre kammer fant man likene av en mann og en kvinne med deres personlige utstyr, blant annet sverd, spyd, pilspisser, et praktbelte av lær med bronsebeslag, et kjede bestående av cirka 900 glass- og ravperler, ei sølvperle, sju fingerringer, hvorav to av sølv og fem av gull, bronsespenner og spillebrikker.
I nordre kammer fant man to glassbegre, 5–6 spann av barlind, seks leirkar og et drikkehorn.