Sæterhytten på Dronningberget
Sæterhytten på Dronningberget er en antikvarisk bygning i tidlig sveitserstil, som ligger på Dronningberget i folkeparken på Bygdøy kongsgård. Stedet ligger med god utsikt til Frognerkilen og Ekebergåsen, og sto ferdig restaurert i mai 2011 etter en lang og omstendelig restaureringsprosess.[1] Restaureringsprosessen og oppgraderingen av området rundt var en gave fra den norske regjering til Kongeparet i anledning deres 70-årsdager i 2007. Sæterhytten fungerer i dag som selskapslokale i sommerhalvåret og er tilknyttet Norsk Folkemuseum.
| Sæterhytten på Dronningberget | |||
|---|---|---|---|
 Sæterhyttens kortside. | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Sæterhytten på Dronningberget 59°55′00″N 10°41′09″Ø | |||
Historie rediger
Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra dronning Louise (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong Karl XV (1826-1872) av Sverige og Norge. I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet Oscarshall, tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler. Dessverre bød sjøsettingen av badehuset på flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en romantisk paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy. Stedet Sæterhytten ble lagt til var ikke tilfeldig valgt. Allerede i 1838 tillot kong Carl Johan oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket.
I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker.
Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står.
Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt 2. verdenskrig. I årene etter svant stedets popularitet, godt hjulpet av økende biltrafikk og manglende vedlikehold.
Reataurering 2007–11 og dagens bruk rediger
I tiden før restaureringsprosjektet tok til, var Sæterhytten en glemt og sliten perle. Tidvis var stedet leid ut som galleri og bolig for kunstnere, men forfallet var kommet langt. Først med en grundig restaurering av stedet og området rundt har Sæterhytten igjen fått anledning til å blomstre. Sæterhytten er i dag åpen som søndagskafé i sommerhalvåret, og det er mulig å leie stedet til ulike arrangementer i sommerhalvåret. Den er blant annet brukt til teaterforestillinger.[2] forvaltes av Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Overrekkelse av Sæterhytten. regjeringen.no, 28. april 2011 (besøkt 30. oktober 2012)
- ^ Hedda Gabler 2011, Sæterhytten på Bygdøy. Visjoner Teater[død lenke] (besøkt 30. oktober 2012)
Litteratur rediger
- Mørch, Monica: Fra kongelig badehus til folkelig kafétilbud. I: Museums Bulletinen, nr 63, Norsk Folkmuseums venner, 2011.
Eksterne lenker rediger
- (en) Sæterhytten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sæterhytten på Dronningberget
- (no) «Sæterhytten på Dronningberget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
