Særforbundskrigen (tysk: Sonderbundskrieg) var en borgerkrig i Sveits, som varte fra 3. til 29. november 1847. Det var den siste krigen som ble utkjempet på sveitsisk jord.

Årsaken til krigsutbruddet var at de konservative og katolske kantonene Luzern, Schwyz, Uri, Zug, Ob- og Nidwalden, Freiburg og Wallis grunnla det såkalte Særforbundet (Sonderbund), for å beskytte seg mot forsøk på å styrte den konservative regjeringen i Luzern og fordrive jesuittene, og forsvare den katolske troen mot de andre, overveiende reformerte og mer liberale kantonene.

Krigen endte med seier for de liberale kantonene. Resultatet av krigen var forbundsforfatningen av 1848, og dannelsen av Sveits som en forbundsstat.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Schweiz, Markus G. Jud, Luzern,. «Der Weg zum modernen Bundesstaat: Schweizer Geschichte 1815 - 1848». www.geschichte-schweiz.ch. Arkivert fra originalen 28. mars 2016. Besøkt 10. august 2016. 

Litteratur rediger

  • Erwin Bucher: Die Geschichte des Sonderbundskrieges. Verlag Berichthaus, Zürich 1966.