Wikipedia

Ryan Cochran-Siegle

Ryan Cochran-Siegle (født 27. mars 1992) er en amerikansk alpinist. Han vant utfor og kombinasjonen under junior-VM i alpint 2012, han ble USA-mester i super-G i 2017, og fikk sin første verdenscupseier i desember 2020, da han vant super-G i Bormio i Italia.

Ryan Cochran-Siegle
Født27. mars 1992Rediger på Wikidata (32 år)
Burlington
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
MorBarbara Cochran
NasjonalitetUSA
SportAlpint[1]
Høyde186 centimeter
Ryan Cochran-Siegle på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAUSA USA
Alpint:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
SølvBeijing 2022Super-G
Alpin Junior-VM
Gull Italias flagg 2012 Roccaraso Utfor
Gull Italias flagg 2012 Roccaraso Kombinasjon
Antall enkeltseire i verdenscupen: 1
Ryan Cochran-Siegle in Bormio 2019

Idrettskarriere rediger

Sesongene 2007-10 rediger

Cochran-Siegle deltok i sitt første FIS-renn i desember 2007, da han kom på 50.-plass i slalåm i Sugarloaf i USA. Han deltok i junior-USA-mesterskapet i alpint 2008, og kom der på sjetteplass i slalåm, 27.-plass i utfor og 31.-plass i storslalåm.[2] I desember 2008 fikk han sin første pallplassering i et FIS-renn, med en tredjeplass i slalåm i Attitash, og i januar 2009 vant han sitt første FIS-renn, da han vant storslalåm i Sugerloaf. Under junior-USA-mesterskapet i alpint 2009 kom han på åttendeplass i storslalåm og 44.-plass i super-G.[3]

Han deltok i sitt første renn i kontinentalcupen Nor-Am Cup i alpint i januar 2010, der han kom på 36.-plass i slalåm, og med en 22.-plass som beste enkeltresultat i Nor-Am Cup i alpint 2009/10 endte han på 121.-plass med 17 poeng.[4] I mars 2010 deltok han i USA-mesterskapet i alpint 2010, og kom der på sjetteplass i super-G, 32.-plass i storslalåm og 37.-plass i slalåm.[5]

Sesongen 2010/11 rediger

Han vant fire super-G-renn under Nor-Am Cup i alpint 2010/11, og vant med det super-G i Nor-Am Cup denne sesongen. Han endte på andreplass i kombinasjonen, og kom på tredjeplass i Nor-Am Cup total med 845 poeng.[6] Han deltok i junior-VM i alpint 2011, og kom der på 11.-plass i super-G, 12.-plass i kombinasjonen, 13.-plass i storslalåm, 33.-plass i utfor og 35.-plass i slalåm. Under USA-mesterskapet i alpint 2011 del 1 i februar kom han på 19.-plass i utfor, og i USA-mesterskapet del 2 i mars fikk han bronse i super-G, og han kom på niendeplass i storslalåm.[5]

Sesongen 2011/12 rediger

I august 2011 deltok han i to renn i Australia/New Zealand Cup i alpint, der han fikk en sjuendeplass i storslalåm som beste resultat. Han debuterte i verdenscupen i alpint den 26. november 2011 i Lake Louise, men fullførte ikke utforrennet, men dagen etter kjørte han ned til 31.-plass i super-G. Han fikk til sammen 7 verdenscuppoeng i Verdenscupen i alpint 2011/12, som holdt til 131 i verdenscupen totalt og 53.-plass i super-G-cupen.[7]

I januar deltok han i flere renn i Europacupen i alpint, der han fikk to tiendeplasser og en 18.-plass som beste resultat. Han kom på 88.-plass totalt i Europacupen i alpint 2011/12, med 82 poeng.[8] Han deltok i USA-mesterskapet i alpint 2012, og kom der på fjerdeplass i utfor, femteplass i super-G og tiendeplass i slalåm. Han deltok også i junior-VM i alpint 2012, der han vant utfor og kombinasjonen, og han kom på tiendeplass i slalåm og 28.-plass i storslalåm.[9]

I Nor-Am Cup i alpint 2011/12 vant han tre renn i super-G og ett i utfor, og fikk til sammen sju pallplasseringer, og endte med det på andreplass i sammenlagtcupen, bak Erik Read fra Canada. Han vant super-G-cupen og utforcupen.[9][10]

Sesongen 2012/13 rediger

I Verdenscupen i alpint 2012/13 fikk han en 14.-plass i utfor som beste resultat. Han kom på 106.-plass totalt, med 23 poeng, og kom på 27.-plass i kombinasjonscupen.[11] I Nor-Am Cup i alpint 2012/13 fikk han to fjerdeplasser som beste resultat, og kom på 34.-plass totalt med 180 poeng.[12]

Igjen deltok han i flere renn i Europacupen i alpint 2012/13, og endte på 101.-plass totalt med 79 poeng. Han kom på sjuendeplass i utfor under USA-mesterskapet i alpint 2013, som ble arrangert i desember 2012, og under VM i alpint 2013 kom han på 15.-plass i super-G, men fullførte ikke kombinasjonen.[13] Han skadet det fremre korsbåndet (ACL) og det mediale leddbåndet (MCL) under utfordelen av kombinasjonen.[14]

Sesongen 2013/14 rediger

Cochran-Siegle kom på sjetteplass i utfor og superkombinasjonen under USA-mesterskapet i alpint 2014. Han fikk to førsteplasser i storslalåm og til sammen sju pallplasser under Nor-AM Cup i alpint 2013/14, og vant Nor-Am Cup sammenlagt med 989 poeng, foran hhv. Dustin Cook og Tyler Werry, begge fra Canada.[15] I Europacupen i alpint 2013/14 kom han på 112.-plass med 63 poeng, og han kom på 22.-plass i kombinasjonen sammenlagt.[16]

Sesongen 2014/15 rediger

Han valgte å stå over denne sesongen, for å trene seg opp etter en transplantasjon av den laterale menisken og leddbrusk i kneet.[14]

Sesongen 2015/16 rediger

Han sesongdebuterte i slutten av november 2015 i Nor-Am Cup i alpint 2015/16, med en 29.-plass, og deltok i flere renn i Nor-Am Cup fram mot jul, med en tredjeplass i storslalåm som beste enkeltresultat. Han fikk også en andreplass i storslalåm i et Nor-Am Cup-renn i mars, og endte på åttendeplass totalt med 403 poeng.[17] Han kom på 106.-plass i Europacupen i alpint 2015/16, med 58 poeng.[18]

Under det østerrikske juniormesterskapet i alpint 2016 kjørte han inn til andreplass i kombinasjonen, bak Thomas Hettegger, og under USA-mesterskapet i alpint 2016 kom han på andreplass i super-G og storslalåm, og han kom på fjerdeplass i kombinasjonen.[19]

Sesongen 2016/17 rediger

I august 2016 deltok han i to storslalåmrenn i Australia/New Zealand Cup i alpint, der han fikk en sjetteplass og en 16.-plass. Han deltok i flere renn i Verdenscupen i alpint 2016/17, med to tiendeplasser som beste enkeltresultat, og han kom på 83.-plass i verdenscupen totalt, og han kom på 20.-plass i kombinasjonscupen.[20] I Nor-Am Cup i alpint 2016/17 endte han på 27.-plass totalt, med 266 poeng.

Han deltok i VM i alpint 2017, og kom der på 28.-plass i super-G, 19.-plass i kombinasjonen og 25.-plass i storslalåm. Den 25. mars 2017 vant han super-G under USA-mesterskapet i alpint 2017.[21]

Sesongen 2017/18 rediger

Han representerte USA under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor han ble nummer 11 i storslalåm, 14 i super-G og 23 i utfor.[22] Under USA-mesterskapet i alpint 2018 vant han super-G og kombinasjonen. Hans beste enkeltplassering i Verdenscupen i alpint 2017/18 var en tiendeplass i storslalåm, og han endte på 75.-plass totalt med 67 poeng. I Nor-Am Cup i alpint 2017/18 kom han på 27.-plass med 231 poeng.[23]

Sesongen 2018/19 rediger

VM i alpint 2019 ble arrangert i Åre, og Cochran-Siegle kom der på ellevteplass i super-G, 12.-plass i utfor, 18.-plass i kombinasjonen og 21.-plass i storslalåm. Han vant storslalåm under USA-mesterskapet i alpint 2019, foran Brian McLaughlin og Tommy Ford.[24] Han kom på 53.-plass i Verdenscupen i alpint 2018/19, med 145 poeng, og han kom på 26.-plass i Nor-Am Cup i alpint 2018/19, med 289 poeng.

Sesongen 2019/20 rediger

Hans beste plassering i Verdenscupen i alpint 2019/20 ble en femteplass i kombinasjonen i Bornio i desember 2019, og han kom på 20.-plass i verdenscupen totalt, med 375 poeng.[25]

Sesongen 2020/21 rediger

I november 2020 fikk han sølv i storslalåm under USA-mesterskapet i alpint 2020, som var utsatt fra mars grunnet koronaviruspandemien. River Radamus vant denne øvelsen. Han kom på fjerdeplass i utfor, og fikk bronse i super-G. Den 19. desember 2020 kom han på andreplass i utfor i Verdenscupen i alpint 2020/21, og 29. desember vant han super-G i verdenscuprennet i Bormio. Dette var hans første verdenscupseier, og var også USAs første verdenscupseier på herresiden siden 2006.[26]

Sesongen 2021/22 rediger

Cochran-Siegle tok sølv i super-G under OL 2022 i Beijing.[27]

Resultatoversikt rediger

Vinter-OL rediger

  • Pyeongchang 2018: 12.-plass i storslalåm, 14.-plass i Super-G, 23.-plass i utfor

VM i alpint rediger

  • Schladming 2013: 15.-plass i Super-G
  • St. Moritz 2017: 19.-plass i kombinasjonen, 25.-plass i storslalåm, 28.-plass i Super-G
  • Åre 2019: 11.-plass i Super-G, 12.-plass i utfor, 18.-plass i kombinasjon, 21.-plass i storslalåm

Verdenscupen i alpint rediger

Verdenscupseire rediger

  • 2 pallplasser, hvorav 1 seier:
Dato By Land Disiplin
29. desember 2020 Bormio Italien Super-G

Verdenscupresultater rediger

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Kombinasjon Parallell
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2011/12 131. 7 – – 53. 7 – – – – – –
2012/13 106. 23 52. 6 41. 11 – – 27. 6 – –
2016/17 83. 73 – – 37. 16 38. 31 20. 26 – –
2017/18 75. 67 – – – – 33. 36 16. 31 – –
2018/19 53. 145 43. 18 23. 47 26. 66 31. 14 – –
2019/20 20. 375 14. 143 20. 58 20. 82 10. 70 24. 22

Nor-Am Cup rediger

  • Sesongen 2010/11: 3.-plass sammenlagt, 1.-plass Super-G, 2.-plass kombinasjon
  • Sesongen 2011/12: 2.-plass sammenlagt, 1.-plass utfor, 1.-plass Super-G, 10.-plass slalåm
  • Sesongen 2013/14: 1.-plass sammenlagt, 2.-plass utfor, 3.-plass storslalåm, 3.-plass Super-G, 5.-plass kombinasjon
  • Sesongen 2015/16: 8.-plass sammenlagt, 6.-plass storslalåm, 9.-plass Super-G
  • Sesongen 2018/19: 5.-plass utfor, 9.-plass Super-G
  • 27 pallplasser, hvorav 12 seire:
Dato By Land Disiplin
12. desember 2010 Panorama Canada Super-G
18. februar 2011 Aspen USA Super-G
19. mars 2011 Whistler Canada Super-G
20. mars 2011 Whistler Canada Super-G
6. desember 2011 Nakiska Canada Super-G
7. desember 2011 Nakiska Canada Super-G
12. deasember 2011 Panorama Canada Super-G
14. februar 2012 Aspen USA Utfor
11. mars 2014 Nakiska Canada Storslalåm
12. mars 2014 Nakiska Canada Storslalåm
19. mars 2019 Sugarloaf USA Utfor
20. mars 2019 Sugarloaf USA Super-G

Junior-VM i alpint rediger

  • Crans-Montana 2011: 11.-plass i Super-G, 12.-plass i kombinasjon, 13.-plass i storslalåm, 33.-plass i utfor, 35.-plass i slalåm
  • Roccaraso 2012: 1.-plass i utfor, 1.-plass i kombinasjon, 10.-plass i slalåm, 28.-plass i storslalåm

Andre resultater rediger

  • 1 USA-mesterskapstittel: Super-G 2017
  • 1 junior-mesterskapstittel: Super-G 2010
  • 13 seire i FIS-renn (pr 2020)

Referanser rediger

  1. ^ Ski-DB.com, Ski-DB skier ID ryan_cochran-siegle_usa_6530319, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2008, besøkt 30. desember 2020.
  3. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2009, besøkt 30. desember 2020.
  4. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2010, besøkt 30. desember 2020.
  5. ^ a b FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2011, besøkt 30. desember 2020.
  6. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2011, besøkt 30. desember 2020.
  7. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2012
  8. ^ FIS - Cup Standings - Europa Cup 2012, besøkt 30. desember 2020.
  9. ^ a b FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2012, besøkt 30. desember 2020.
  10. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2012, besøkt 30. desember 2020.
  11. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2013, besøkt 30. desember 2020.
  12. ^ FIS - Cup Standings - Nor-Am Cup 2013, besøkt 30. desember 2020.
  13. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2013, besøkt 30. desember 2020.
  14. ^ a b US Ski Team - Alpine Athletes - Ryan Cochran-Siegle, besøkt 30. desember 2020.
  15. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2014, besøkt 30. desember 2020.
  16. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Europa Cup 2014, besøkt 30. desember 2020.
  17. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2016, besøkt 30. desember 2020.
  18. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Europa Cup 2016, besøkt 30. desember 2020.
  19. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2016, besøkt 30. desember 2020.
  20. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2017
  21. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2017, besøkt 30. desember 2020.
  22. ^ «Official Results Book Alpine Skiing» (PDF). Besøkt 7. mars 2018. 
  23. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2018, besøkt 30. desember 2020.
  24. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2019, besøkt 31. desember 2020.
  25. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2020, besøkt 31. desember 2020.
  26. ^ The Guardian - Ryan Cochran-Siegle’s maiden World Cup win ends 14-year US drought, besøkt 31. desember 2020.
  27. ^ «Beijing 2020 - Alpine Skiing - Men's Super-G - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 8. februar 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ryan_Cochran-Siegle&oldid=23305697»