Ryan Cochran-Siegle

Ryan Cochran-Siegle (født 27. mars 1992) er en amerikansk alpinist. Han vant utfor og kombinasjonen under Junior-VM i alpint 2012, han ble USA-mester i super-G i 2017, og fikk sin første verdenscupseier i desember 2020, da han vant super-G i Bormio i Italia.

Ryan Cochran-Siegle
RCSTGFS.jpg
Født27. mars 1992Rediger på Wikidata (29 år)
BurlingtonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AlpinistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
SportAlpintRediger på Wikidata
Høyde186 centimeter

Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAUSA USA
Alpint:
Alpin Junior-VM
Gull Italia 2012 Roccaraso Utfor
Gull Italia 2012 Roccaraso Kombinasjon
Antall enkeltseire i verdenscupen: 1
Ryan Cochran-Siegle in Bormio 2019

IdrettskarriereRediger

Sesongene 2007-10Rediger

Cochran-Siegle deltok i sitt første FIS-renn i desember 2007, da han kom på 50.-plass i slalåm i Sugarloaf i USA. Han deltok i junior-USA-mesterskapet i alpint 2008, og kom der på sjetteplass i slalåm, 27.-plass i utfor og 31.-plass i storslalåm.[1] I desember 2008 fikk han sin første pallplassering i et FIS-renn, med en tredjeplass i slalåm i Attitash, og i januar 2009 vant han sitt første FIS-renn, da han vant storslalåm i Sugerloaf. Under junior-USA-mesterskapet i alpint 2009 kom han på åttendeplass i storslalåm og 44.-plass i super-G.[2]

Han deltok i sitt første renn i kontinentalcupen Nor-Am Cup i alpint i januar 2010, der han kom på 36.-plass i slalåm, og med en 22.-plass som beste enkeltresultat i Nor-Am Cup i alpint 2009/10 endte han på 121.-plass med 17 poeng.[3] I mars 2010 deltok han i USA-mesterskapet i alpint 2010, og kom der på sjetteplass i super-G, 32.-plass i storslalåm og 37.-plass i slalåm.[4]

Sesongen 2010/11Rediger

Han vant fire super-G-renn under Nor-Am Cup i alpint 2010/11, og vant med det super-G i Nor-Am Cup denne sesongen. Han endte på andreplass i kombinasjonen, og kom på tredjeplass i Nor-Am Cup total med 845 poeng.[5] Han deltok i junior-VM i alpint 2011, og kom der på 11.-plass i super-G, 12.-plass i kombinasjonen, 13.-plass i storslalåm, 33.-plass i utfor og 35.-plass i slalåm. Under USA-mesterskapet i alpint 2011 del 1 i februar kom han på 19.-plass i utfor, og i USA-mesterskapet del 2 i mars fikk han bronse i super-G, og han kom på niendeplass i storslalåm.[6]

Sesongen 2011/12Rediger

I august 2011 deltok han i to renn i Australia/New Zealand Cup i alpint, der han fikk en sjuendeplass i storslalåm som beste resultat. Han debuterte i verdenscupen i alpint den 26. november 2011 i Lake Louise, men fullførte ikke utforrennet, men dagen etter kjørte han ned til 31.-plass i super-G. Han fikk til sammen 7 verdenscuppoeng i Verdenscupen i alpint 2011/12, som holdt til 131 i verdenscupen totalt og 53.-plass i super-G-cupen.[7]

I januar deltok han i flere renn i Europacupen i alpint, der han fikk to tiendeplasser og en 18.-plass som beste resultat. Han kom på 88.-plass totalt i Europacupen i alpint 2011/12, med 82 poeng.[8] Han deltok i USA-mesterskapet i alpint 2012, og kom der på fjerdeplass i utfor, femteplass i super-G og tiendeplass i slalåm. Han deltok også i junior-VM i alpint 2012, der han vant utfor og kombinasjonen, og han kom på tiendeplass i slalåm og 28.-plass i storslalåm.[9]

I Nor-Am Cup i alpint 2011/12 vant han tre renn i super-G og ett i utfor, og fikk til sammen sju pallplasseringer, og endte med det på andreplass i sammenlagtcupen, bak Erik Read fra Canada. Han vant super-G-cupen og utforcupen.[10][9]

Sesongen 2012/13Rediger

I Verdenscupen i alpint 2012/13 fikk han en 14.-plass i utfor som beste resultat. Han kom på 106.-plass totalt, med 23 poeng, og kom på 27.-plass i kombinasjonscupen.[11] I Nor-Am Cup i alpint 2012/13 fikk han to fjerdeplasser som beste resultat, og kom på 34.-plass totalt med 180 poeng.[12]

Igjen deltok han i flere renn i Europacupen i alpint 2012/13, og endte på 101.-plass totalt med 79 poeng. Han kom på sjuendeplass i utfor under USA-mesterskapet i alpint 2013, som ble arrangert i desember 2012, og under VM i alpint 2013 kom han på 15.-plass i super-G, men fullførte ikke kombinasjonen.[13] Han skadet det fremre korsbåndet (ACL) og det mediale leddbåndet (MCL) under utfordelen av kombinasjonen.[14]

Sesongen 2013/14Rediger

Cochran-Siegle kom på sjetteplass i utfor og superkombinasjonen under USA-mesterskapet i alpint 2014. Han fikk to førsteplasser i storslalåm og til sammen sju pallplasser under Nor-AM Cup i alpint 2013/14, og vant Nor-Am Cup sammenlagt med 989 poeng, foran hhv. Dustin Cook og Tyler Werry, begge fra Canada.[15] I Europacupen i alpint 2013/14 kom han på 112.-plass med 63 poeng, og han kom på 22.-plass i kombinasjonen sammenlagt.[16]

Sesongen 2014/15Rediger

Han valgte å stå over denne sesongen, for å trene seg opp etter en transplantasjon av den laterale menisken og leddbrusk i kneet.[14]

Sesongen 2015/16Rediger

Han sesongdebuterte i slutten av november 2015 i Nor-Am Cup i alpint 2015/16, med en 29.-plass, og deltok i flere renn i Nor-Am Cup fram mot jul, med en tredjeplass i storslalåm som beste enkeltresultat. Han fikk også en andreplass i storslalåm i et Nor-Am Cup-renn i mars, og endte på åttendeplass totalt med 403 poeng.[17] Han kom på 106.-plass i Europacupen i alpint 2015/16, med 58 poeng.[18]

Under det østerrikske juniormesterskapet i alpint 2016 kjørte han inn til andreplass i kombinasjonen, bak Thomas Hettegger, og under USA-mesterskapet i alpint 2016 kom han på andreplass i super-G og storslalåm, og han kom på fjerdeplass i kombinasjonen.[19]

Sesongen 2016/17Rediger

I august 2016 deltok han i to storslalåmrenn i Australia/New Zealand Cup i alpint, der han fikk en sjetteplass og en 16.-plass. Han deltok i flere renn i Verdenscupen i alpint 2016/17, med to tiendeplasser som beste enkeltresultat, og han kom på 83.-plass i verdenscupen totalt, og han kom på 20.-plass i kombinasjonscupen.[20] I Nor-Am Cup i alpint 2016/17 endte han på 27.-plass totalt, med 266 poeng.

Han deltok i VM i alpint 2017, og kom der på 28.-plass i super-G, 19.-plass i kombinasjonen og 25.-plass i storslalåm. Den 25. mars 2017 vant han super-G under USA-mesterskapet i alpint 2017.[21]

Sesongen 2017/18Rediger

Han representerte USA under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor han ble nummer 11 i storslalåm, 14 i super-G og 23 i utfor.[22] Under USA-mesterskapet i alpint 2018 vant han super-G og kombinasjonen. Hans beste enkeltplassering i Verdenscupen i alpint 2017/18 var en tiendeplass i storslalåm, og han endte på 75.-plass totalt med 67 poeng. I Nor-Am Cup i alpint 2017/18 kom han på 27.-plass med 231 poeng.[23]

Sesongen 2018/19Rediger

VM i alpint 2019 ble arrangert i Åre, og Cochran-Siegle kom der på ellevteplass i super-G, 12.-plass i utfor, 18.-plass i kombinasjonen og 21.-plass i storslalåm. Han vant storslalåm under USA-mesterskapet i alpint 2019, foran Brian McLaughlin og Tommy Ford.[24] Han kom på 53.-plass i Verdenscupen i alpint 2018/19, med 145 poeng, og han kom på 26.-plass i Nor-Am Cup i alpint 2018/19, med 289 poeng.

Sesongen 2019/20Rediger

Hans beste plassering i Verdenscupen i alpint 2019/20 ble en femteplass i kombinasjonen i Bornio i desember 2019, og han kom på 20.-plass i verdenscupen totalt, med 375 poeng.[25]

Sesongen 2020/21Rediger

I november 2020 fikk han sølv i storslalåm under USA-mesterskapet i alpint 2020, som var utsatt fra mars grunnet koronaviruspandemien. River Radamus vant denne øvelsen. Han kom på fjerdeplass i utfor, og fikk bronse i super-G. Den 19. desember 2020 kom han på andreplass i utfor i Verdenscupen i alpint 2020/21, og 29. desember vant han super-G i verdenscuprennet i Bormio. Dette var hans første verdenscupseier, og var også USAs første verdenscupseier siden 2006.[26]

ResultatoversiktRediger

Vinter-OLRediger

  • Pyeongchang 2018: 12.-plass i storslalåm, 14.-plass i Super-G, 23.-plass i utfor

VM i alpintRediger

  • Schladming 2013: 15.-plass i Super-G
  • St. Moritz 2017: 19.-plass i kombinasjonen, 25.-plass i storslalåm, 28.-plass i Super-G
  • Åre 2019: 11.-plass i Super-G, 12.-plass i utfor, 18.-plass i kombinasjon, 21.-plass i storslalåm

Verdenscupen i alpintRediger

VerdenscupseireRediger

  • 2 pallplasser, hvorav 1 seier:
Dato By Land Disiplin
29. desember 2020 Bormio Italien Super-G

VerdenscupresultaterRediger

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Kombinasjon Parallell
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2011/12 131. 7 53. 7
2012/13 106. 23 52. 6 41. 11 27. 6
2016/17 83. 73 37. 16 38. 31 20. 26
2017/18 75. 67 33. 36 16. 31
2018/19 53. 145 43. 18 23. 47 26. 66 31. 14
2019/20 20. 375 14. 143 20. 58 20. 82 10. 70 24. 22

Nor-Am CupRediger

  • Sesongen 2010/11: 3.-plass sammenlagt, 1.-plass Super-G, 2.-plass kombinasjon
  • Sesongen 2011/12: 2.-plass sammenlagt, 1.-plass utfor, 1.-plass Super-G, 10.-plass slalåm
  • Sesongen 2013/14: 1.-plass sammenlagt, 2.-plass utfor, 3.-plass storslalåm, 3.-plass Super-G, 5.-plass kombinasjon
  • Sesongen 2015/16: 8.-plass sammenlagt, 6.-plass storslalåm, 9.-plass Super-G
  • Sesongen 2018/19: 5.-plass utfor, 9.-plass Super-G
  • 27 pallplasser, hvorav 12 seire:
Dato By Land Disiplin
12. desember 2010 Panorama Canada Super-G
18. februar 2011 Aspen USA Super-G
19. mars 2011 Whistler Canada Super-G
20. mars 2011 Whistler Canada Super-G
6. desember 2011 Nakiska Canada Super-G
7. desember 2011 Nakiska Canada Super-G
12. deasember 2011 Panorama Canada Super-G
14. februar 2012 Aspen USA Utfor
11. mars 2014 Nakiska Canada Storslalåm
12. mars 2014 Nakiska Canada Storslalåm
19. mars 2019 Sugarloaf USA Utfor
20. mars 2019 Sugarloaf USA Super-G

Junior-VM i alpintRediger

  • Crans-Montana 2011: 11.-plass i Super-G, 12.-plass i kombinasjon, 13.-plass i storslalåm, 33.-plass i utfor, 35.-plass i slalåm
  • Roccaraso 2012: 1.-plass i utfor, 1.-plass i kombinasjon, 10.-plass i slalåm, 28.-plass i storslalåm

Andre resultaterRediger

  • 1 USA-mesterskapstittel: Super-G 2017
  • 1 junior-mesterskapstittel: Super-G 2010
  • 13 seire i FIS-renn (pr 2020)

ReferanserRediger

  1. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2008, besøkt 30. desember 2020.
  2. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2009, besøkt 30. desember 2020.
  3. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2010, besøkt 30. desember 2020.
  4. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2011, besøkt 30. desember 2020.
  5. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2011, besøkt 30. desember 2020.
  6. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2011, besøkt 30. desember 2020.
  7. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2012
  8. ^ FIS - Cup Standings - Europa Cup 2012, besøkt 30. desember 2020.
  9. ^ a b FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2012, besøkt 30. desember 2020.
  10. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2012, besøkt 30. desember 2020.
  11. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2013, besøkt 30. desember 2020.
  12. ^ FIS - Cup Standings - Nor-Am Cup 2013, besøkt 30. desember 2020.
  13. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2013, besøkt 30. desember 2020.
  14. ^ a b US Ski Team - Alpine Athletes - Ryan Cochran-Siegle, besøkt 30. desember 2020.
  15. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2014, besøkt 30. desember 2020.
  16. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Europa Cup 2014, besøkt 30. desember 2020.
  17. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2016, besøkt 30. desember 2020.
  18. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Europa Cup 2016, besøkt 30. desember 2020.
  19. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2016, besøkt 30. desember 2020.
  20. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2017
  21. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2017, besøkt 30. desember 2020.
  22. ^ «Official Results Book Alpine Skiing» (PDF). Besøkt 7. mars 2018. 
  23. ^ FIS - Cup Standings - Alpine Skiing Nor-Am Cup 2018, besøkt 30. desember 2020.
  24. ^ FIS - Ryan Cochran-Siegle - Results 2019, besøkt 31. desember 2020.
  25. ^ FIS - Cup Standings - World Cup 2020, besøkt 31. desember 2020.
  26. ^ The Guardian - Ryan Cochran-Siegle’s maiden World Cup win ends 14-year US drought, besøkt 31. desember 2020.

Eksterne lenkerRediger