Rustad gård

Rustad er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligområdet Rustad og mye annet i nærmiljøet, som blant annet gatene Rustadsaga og Rustadgrenda, idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad Idrettslag og Rustad skole. Gården ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra gammelnorsk Rustadr, sammensatt av raud (rydning) og stadr (sted).

Eiendommene tilhørende Rustad gård er langt større enn for de andre gårdene i denne delen av byen, da praktisk talt all skog rundt Nøklevann og Lutvann tilhører Rustad. Dette var av praktiske årsaker, og kommer fra den tiden Nøklevann var drikkevann for Oslo øst, da det var praktisk at kommunen samlet all skog i én eiendom.

Som de fleste andre gårder i bydelen er Rustad en gammel gård, selv om man ikke vet helt sikkert når den ble ryddet. Den var i kirkens eie i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen. Etter at gården den neste tiden ble drevet av lokale forpaktere ble den kjøpt av Laurits Rustad i 1663.

Fra postvesenet ble opprettet på midten av 1600-tallet var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Kristiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremserud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til.

I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.

I 1867 ble Thomas J. Heftye eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt Sarabråten (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897.

Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til Oppsal, Abildsø og Bekkelaget, som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.

Kilder rediger

Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G (2000). – Bøler er stedet. Oslo: Bydel Bøler. s. 47-49. ISBN 82-995666-0-6.

Eksterne lenker rediger

(no) «Rustad gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.