Runeristere

Runeristere (Hylecoetinae) er en artsfattig underfamilie av treborende biller. De utgjør en overfamilie for seg selv, Lymexyloidea. De kan kjennes på svært langstrakt kroppsform med korte antenner, vifteformede maksillepalper hos hannene og myke dekkvinger. To arter er funnet i Norge.

Runerissere
Elateroides dermestoides
Nomenklatur
Hylecoetinae Germar, 1818
Populærnavn
Runerissere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Verftsbiller
Økologi
Antall arter:		3 , én i Norge
Habitat:		terrestrisk, i død eller døende ved
Utbredelse:		holarktisk
Inndelt i

Utseende

Runeristere er middelsstore (7–35 mm), langstrakte, rødlige biller. Dekkvingene er myke. Det er ofte betydelig forskjell i størrelse og utseende mellom kjønnene, hunnene er størst og bredest. Også innen samme kjønn varierer de mye i størrelse. Hodet er temmelig stort og bredt, omtrent så bredt som brystskjoldet, kjevene (mandiblene) er små og ikke utstikkende. Fasettøynene er store og utstående. Antennene er forholdsvis korte, gjerne sagtakkede, kan også være kamformede eller kølleformede. Ofte er de tynnere mot spissen og krumme, slik at antennen ser sigdformet ut. Hannens maksillepalper (det største paret av munnfølere) er karakteristisk vifteformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt. Dekkvingene er myke, hos de fleste parallellsidige og lange. Hos mange arter møtes ikke dekkvingene helt i midten i den bakerste delen. Bakkroppen er lang og slank. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er avlange, det første kroppsleddet (prothorax) er noe oppsvulmet og det bakerste leddet ender i en kraftig, krum pigg med små tenner på oversiden.

Levevis

Disse billene borer like under barken på døde og døende trær. Runerisser (Hylecoetus dermestoides), som er den vanligste norske arten, går særlig på bjørk i fjellbjørkeskogen. Larvegangene er vinkelrett på stammens retning og dersom barken senere faller av kan de ligne på skrifttegn risset inn i treet, derav navnet. Man ser de typiske gangene mye oftere enn de voksne billene, som trolig ikke tar næring til seg og er ganske kortlivede. Runerisseren er avhengig av en sopp, Endomyces hylecoeti, som bryter ned treverket, og hunnens bakkropp har "lommer" med sporer av denne soppen, som den sprer rundt eggene den legger. Larvene spiser sopp-mycelet, ikke selve veden. Sagmugget etter larvens gnaging skyver den ut av gangene for å gi plass til soppen, og på stammer angrepet av denne billen kan man se karakteristiske hauger av sagmugg. Larveutviklingen tar ett år. De andre artene i familien har trolig et lignende levevis.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Infraordenen Cucujiformia
      • Overfamilien verftsbiller, Lymexyloidea
        • Familien verftsbiller, Lymexylidae
          • Underfamilien runeristere, Hylecoetinae Germar, 1818
            • Slekten Elateroides Schäffer, 1766 (Hylecoetus Latreille, 1806)
              • Runerister, Elateroides dermestoides (Linnaeus, 1761)
              • Elateroides flabellicornis (Schneider, 1791)
              • Elateroides lugubris (Say, 1835)
              • †Elateroides cylindricus (Heer, 1865)

Kilder

• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om Runerisseren, side 300-301.

Eksterne lenker

• (no) runeristere hos Artsdatabanken
• (en) runeristere hos Fossilworks
• (en) runeristere hos ITIS
• (en) Kategori:Hylecoetinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Hylecoetinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Lymexylidae på Tree of Life: [1]
• Runerisser, hann: [2]