Rudolf Peersen

norsk jurist og politiker

Rudolf Elias Peersen (født 28. april 1868 i Kristiansand, død 5. februar 1949 samme sted) var en norsk jurist og politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i 1919 og stortingsrepresentant i periodene 19131918 og 19311936.[3]

Rudolf Peersen
Født28. apr. 1868[1][2]Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død5. feb. 1949[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseJurist
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Kristiansands ordfører
8. mai 1945–31. desember 1945
ForgjengerO.A. Fosby
EtterfølgerKarl Rosenløv
1. januar 1937–31. desember 1940
ForgjengerEinar Jørgensen
EtterfølgerAnders Kjær
Norges forsvarsminister
20. februar 1919–16. juni 1919
RegjeringKnudsen II
ForgjengerChristian Theodor Holtfodt
EtterfølgerIvar Aavatsmark
Stortingsrepresentant
1. januar 1931–31. desember 1936
ValgkretsKjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker
1. januar 1913–31. desember 1918
ValgkretsKristiansands 2. krets, Baneheien

Etter juridisk embedseksamen i 1892 var han ansatt som Venstres første landssekretær på heltid mars 1893 – desember 1894. Peersen var overrettssakfører i Kristiansand fra 1894 og høyesterettsadvokat fra 1912. Foruten offentlig forsvarer i meddomsretten var han sekretær for Kristiansands ligningsvesen 1895–1912 og sakfører for Norges Bank, Norges Hypotekbank, rederiet S.O. Stray & Co. med flere. I 1916 ble han byfogd i Kristiansand, senere sorenskriver i Torridal 1922–1938.[3]

Peersen var innvalgt på Stortinget fra Kristiansands 2. krets, Baneheien 1913–1918 og fra kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker 1931–1936. Han var vararepresentant 1937–1945 og møtte noen uker både i 1937, 1938 og 1939, samt 1.–9 april i 1940 og noe tid i 1945. Han var formann i Stortingets sosialkomité 1913–1918 og medlem 1931–1936, videre medlem av finans- og tollkomiteen 1931–1933 Han var president i Odelstinget 1917–1918 og varapresident 1916–1917.[3]

Peersen var forsvarsminister i Gunnar Knudsens andre regjering fra februar til juni 1919.[3] Han gikk av etter å ha avslørt offentlig at formålet med å styrke garnisonen i Kristiania var innenrikspolitisk. Peersen ble ekskludert fra Venstre ut stortingsperioden i 1931, etter at han stemte mot gruppen og felte Johan Ludwig Mowinckels andre regjering etter den såkalte Lilleborgsaken.

Peersen var bystyremedlem i Kristiansand 1905–1907, 1911–1919 og fra 1926. Han var byens ordfører i årene 1938–1940 og fra frigjøringen i 1945. Han hadde også en rekke andre kommunale verv og var styremedlem i Norges Byforbund.[3]

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 577[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 687[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 577–578.

Eksterne lenker rediger