Rudolf Graber

tysk prest

Rudolf Graber (født 13. september 1903 i Bayreuth i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 31. januar 1992 i Regensburg i Tyskland) var en tysk katolsk teolog og biskop av Regensburg.

Rudolf Graber
Født1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bayreuth
Død1992[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Regensburg
BeskjeftigelseMusiker, universitetslærer, katolsk prest (1926–), katolsk biskop (1962–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Honorary doctor of the University of Regensburg (1976)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Rudolf Graber ble født som sønn av en dommer og vokste opp i Nürnberg fra 1904. Han gikk på Neue Gymnasium i Nürnberg, og etter å ha blitt uteksaminert derfra med utmerkelse, begynte han på Collegium Willibaldinum-seminaret i Eichstätt i 1922, hvor han studerte filosofi. Han fullførte sine teologistudier ved Universitetet i Innsbruck som alumne ved Canisianum i Innsbruck.

Prest rediger

Graber ble ordinert til prest i en alder av 22 år den 1. august 1926 i Plankstetten klosterkirke av biskopen av Eichstätt, Johannes Leo von Mergel O.S.B. Samme år begynte han på prestekollegiet Santa Maria dell'Anima i Roma som alumne og mottok sin doktorgrad fra Angelicum i 1929.

Under studietiden i Roma ble Rudolf Graber medlem av dominikanerordenens tredjeorden.

I 1929 vendte han tilbake til sitt hjemlige bispedømme Eichstätt og ble i mai 1929 lærer i religion og latin ved den statlige Realschule i Neumarkt in der Oberpfalz. Biskop Johannes Leo von Mergel støttet Grabers ansettelse, betalte for latinundervisningen og utnevnte ham også til provisor for den lokale menighets ungdomspastorale.[5]

Etter at nasjonalsosialistene tok makten, ga den kommissariske NSDAP-ordføreren ordre om at latinundervisningen ved skolen skulle holdes av en arbeidsløs studieassessor. Etter at dette skjedde den 1. mai 1933, gikk Graber «bare inn i skolen med stor motvilje».[6] Hans resulterende «overdrevne, neppe forsvarlige tilbakeholdenhet» i klasserommet og til og med i religiøs tilsyn førte til at han ble oppsagt av skoledirektøren i slutten av juli 1933.[7] Fra februar 1931 til desember 1933 var Graber åndelig leder for Donaugau-adelingen av den katolske ungdomsorganisasjonen Bund Neudeutschland.[8] Fra 1932 til 1933 hadde han også stillingen som «åndelig forbundsleder» for eldreseksjonen i Bund Neudeutschland.[9][10]

Virke i nasjonalsosialismens tid rediger

På Donaugau-samlingen til Bund Neudeutschland i juni 1933 holdt Graber, som åndelig leder for arrangementet, talen «Deutsche Sendung. Zur Idee und Geschichte des Sacrum Imperium». I talen berømmet han tyskerne som «det utvalgte folk i kampen mot jødedommen» og glorifiserte Adolf Hitler som «frelser, fader og jordisk frelser».[10][11] I tillegg er det antisemittiske og völkische passasjer i denne talen, der Graber beskriver «kampen mot jødedommen» som «helt det tyske folks instinktive motvilje [mot jødene]» og deretter stiller han det retoriske spørsmål «hvorfor skulle det avviste Israel få styre verden, og ikke det midtens folk».[12] For dette folket var «det tredje rike Vestens frelse fra bolsjevismens kaos og det asiatiske barbari.»[12]

I september 1933 utnevnte biskopen av Eichstätt, Konrad Graf von Preysing, ham til expositus av Wasserzell bei Eichstätt. Siden den gang har Graber også virket som religionslærer ved det lokale gymnasium og ved lærerseminaret.[13] I september 1934 sluttet Graber seg til Nationalsozialistische Volkswohlfahrt (NSV), som ved den nazistiske ensrettelsespolitikken som statlig organisasjon overtok alt arbeid innen arbeidervelferden.[14]

Fra 1937 hadde Graber en lærerstilling i askese og mystikk i Eichstätt. I 1939 ble han utnevnt til dompredikant ved Eichstätts domkirke.

I 1941 ble Graber, som fortsatte å ha sitt sogneembete, først utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie og patrologi, og den 25. august 1941 utnevnt til ekstraordinær professor i fundamentalteologi, askese og mystikk ved det katolske universitet i Eichstätt.

Professorat i Eichstätt (1946–1962) rediger

Etter krigsslutt ble Rudolf Graber utnevnt til professor i fundamentalteologi og kirkehistorie samt i askese og mystikk i Eichstätt den 24. desember 1946.[10] Fra 1957 til 1962 var han sekretær for det marianske magasin Bote von Fatima; han hadde vært knyttet til den marianske bevegelse siden ungdommen.

Biskop av Regensburg rediger

 
Gran i krypten i Regensburger Dom

Pave Johannes XXIII utnevnte ham den 28. mars 1962 til biskop av Regensburg. Han ble bispeviet av erkebiskopen av München og Freising, kardinal Julius Döpfner, den 2. juni 1962 i Regensburgs domkirke. Medkonsekrerende var biskopen av Eichstätt Joseph Schröffer og Regensburgs hjelpebiskop Josef Hiltl.

Graber deltok på alle sesjoner av Andre Vatikankonsil.

Allerede ett år etter grunnleggelsen av Universitetet i Regensburg i 1967 ble under biskop Grabers ledelse en lærestol opprinnelig tiltenkt judaistikken endret til lærestol for dogmatikk, og tilbudt Joseph Ratzinger, som flyttet over fra Tübingen og tok imot oppdraget høsten 1969.[15]

Som biskop av Regensburg støttet Graber Engelwerk, blant annet med å anerkjenne dets prestebrorskap i bispedømmet.[16] I 1972 brøt han imidlertid fullstendig forbindelsene til Engelwerk.[17] I 1973 vakte han oppsikt da han avviste mottakelsen av Bundesverdienstkreuz der Bundesrepublik Deutschland på grunn av endringen av abortparagraf § 218 StGB.

I 1977 var Graber en av medkonsekratorene ved bispevielsen av Joseph Ratzinger i München. Samme år avslo han å gi Paul Zulehner placet for overtakelsen av en lærestol ved det teologiske fakultet i Regensburg.[18]

Pave Johannes Paul II innvilget den 14. september 1981 hans avskjedssøknad. Han fortsatte som apostolisk administrator for Regensburg inntil biskop Manfred Müllers innsettelse i 1982.[19]

Biskop Rudolf Graber offentliggjorde mer enn 1200 artikler og vitenskapelige arbeider.[20] Biskop Graber var glødende engasjert av Fatima-budskapet og av de økumeniske samtaler med de ortodokse kirker.[21]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Utvalgte publikasjoner rediger

Publikasjoner i bokform rediger

  • Die Gaben des heiligen Geistes, Verlag Friedrich Pustet, Regensburg 1936.
  • Christus in seinen heiligen Sakramenten, Verlag Kösel-Pustet, München 1937.
  • Maria assumpta, Girnth 1951.
  • Die marianischen Weltrundschreiben der Päpste in den letzten hundert Jahren, Echter-Verlag Würzburg 1954 (Zweite Auflage)
  • Die Herz-Jesu-Verehrung in der Krise der Gegenwart, Johann Michael Sailer Verlag 1962.
  • Die Geheimnisse des Rosenkranzes, Echter-Verlag, Würzburg 1976.
  • Maria: Jungfrau – Mutter – Königin, Verlag Wort und Werk Sankt Augustin 1980 (2. Auflage), ISBN 3805000472.
  • Athanasius und die Kirche unserer Zeit – zu seinem 1600. Todestag., Kral-Verlag 1990.

I samleverker rediger

  • Domkapitel Regensburg (utg.), Verkünde das Wort – Predigten Ansprachen Vorträge, Regensburg, 1968.
  • Bewahre Jesu Christi Heiliges Erbe Predigten – Ansprachen – Vorträge, Regensburg 1980, ISBN 3791706691

Tidsskriftsartikler rediger

  • Deutsche Sendung – Zur Idee und Geschichte des Sacrum Imperium, Teil I in: Neudeutschland-Älterenbund (Hrsg.), Werkblätter, 6. Jg., Heft 7/8, 1933, S. 169–176; Teil II, in: Werkblätter, 6. Jg., Heft 9/10, 1933/1934, S. 232–243.

Foredrag rediger

  • Karl Adam (1876–1966) zum 100. Geburtstag (Gastvorlesung anlässlich der Verleihung der theologischen Ehrendoktorwürde für Bf. Graber am 23. Juni 1976 Universität Regensburg), 1976

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Trove, Trove person-ID 838752, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b MAK, PLWABN-ID 9810596373005606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n97007281[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bruno Legenfelder: Dr. Rudolf Graber als Realschullehrer in Neumarkt in der Oberpfalz. I: Karl Hausberger: Kulturarbeit und Kirche, Verlag des Vereins für Regensburger Bistumsgeschichte, 2005, s. 246.
  6. ^ Bruno Legenfelder: Dr. Rudolf Graber als Realschullehrer in Neumarkt in der Oberpfalz. I: Karl Hausberger: Kulturarbeit und Kirche, 2005, s. 251.
  7. ^ Slik direktør Ruhl, sitert hos: Bruno Legenfelder: Dr. Rudolf Graber als Realschullehrer in Neumarkt in der Oberpfalz. I: Karl Hausberger, 2005, s. 250.
  8. ^ Emmeram H. Ritter (1992). Berufen und auserwählt. Zum Gedenken an Bischof Dr. Rudolf Graber. Regensburg. , s. 10.
  9. ^ Emmeram H. Ritter (1992). Berufen und auserwählt. Zum Gedenken an Bischof Dr. Rudolf Graber. Regensburg. , s. 11.
  10. ^ a b c Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. 2., aktualisierte Aufl., Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 2005, s. 195.
  11. ^ Peter Morsbach, Hanna Specht: Eine Stadt im Zweiten Weltkrieg. Regensburgs erster Stadtfotograf Christoph Lang 1937 bis 1959. Band 3 Morsbach, Regensburg 2020, ISBN 978-3-96018-095-1, s. 26
  12. ^ a b Neudeutschland-Älterenbund (utg.), Werkblätter, 6. Jg., Heft 9/10, 1933/1934, s. 241.
  13. ^ Paul Mai: «In memoriam Prof. Dr. Dr. h. c. Rudolf Graber», i: Verhandlungen des Historischen Vereins Oberpfalz und Regensburg, 132/1992, s. 255–258.
  14. ^ Ludwig Brandl: «Die Bischöflich Philosophisch-Theologische Hochschule Eichstätt», i: Dominik Burkhard, Katholische Theologie im Nationalsozialismus, Bd. 1, 2007, s. 582.
  15. ^ Joseph Ratzinger: Aus meinem Leben, DTV München 1998, s. 153.
  16. ^ Schutzengelbruderschaft Innsbruck: Einführung in Sinn und Ziel der Priestergemeinschaft. Rituale des Opus Sanctorum Angelorum, Innsbruck 1970, s. 61
  17. ^ Evangelische Zentralstelle für Weltanschauungsfragen: Materialdienst 12/1990, s. 363 Arkivert 22. april 2021 hos Wayback Machine.
  18. ^ P. M. Zulehner, Mitgift. Ostfildern 2014. s. 32f.
  19. ^ Emmeram H. Ritter (1992). Berufen und auserwählt. Zum Gedenken an Bischof Dr. Rudolf Graber. Regensburg. 
  20. ^ Mal:Munzinger
  21. ^ Christian Feldmann, Papst Benedikt XVI., 2006, s. 60.
  22. ^ http://www.catholic-hierarchy.org graber.html, lest 7. januar 2022

Litteratur rediger

  • Andreas Angerstorfer: Der lange Streit – Die südbayerischen Gesellschaften Augsburg – München – Regensburg und die »Degendorfer Gnad«. In: GCJZ (Hrsg.): 50 Jahre Gesellschaft für christlich-jüdische Zusammenarbeit (GCJZ), München 1988.
  • Johann Auer, Franz Mußner, Georg Schwaiger (Hrsg.): Gottesherrschaft, Weltherrschaft – Festschrift Bischof Dr. Dr. h. c. Rudolf Graber, zum Abschied von seiner Diözese Regensburg überreicht von Professoren der Kath.-Theol. Fakultät der Universität Regensburg und Priestern der Diözese Regensburg im Hochschuldienst, Regensburg 1980, ISBN 3-7917-0662-4.
  • Ludwig Brandl: Die Bischöflich Philosophisch-Theologische Hochschule Eichstätt. In: Dominik Burkard (Hrsg.), Katholische Theologie im Nationalsozialismus, Würzburg 2007, S. 575–604. ISBN 3-429-02851-5.
  • Manfred Eder: Die „Deggendorfer Gnad“, Deggendorf 1992, ISBN 3-86036-005-1.
  • Georg Denzler: Widerstand ist nicht das richtige Wort – Katholische Priester, Bischöfe und Theologen im Dritten Reich, Zürich 2003, ISBN 3-85842-479-X.
  • Christian Feldmann: Papst Benedikt XVI. Eine kritische Biographie, Reinbek 2006, ISBN 3-498-02115-X.
  • Hans Fleischmann: Der Bund Neudeutschland in Ostbayern während der NS-Zeit. Ein Bericht. In: Georg Schwaiger (Hrsg.), Beiträge zur Geschichte des Bistums Regensburg Band 21, 1987, S. 487–552.
  • Karl Hausberger: Bischof Graber. I: Erwin Gatz (Hrsg.), unter Mitarbeit von Franz Xaver Bischof u. a.: Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1945 bis 2001. Ein biographisches Lexikon. Duncker & Humblot, Berlin 2002, ISBN 3-428-10684-9, S. 455–458.
  • Karl Hausberger: Die Geschichte des Bistums Regensburg Band II, Regensburg 1989, S. 248–257.
  • Ulrich v. Hehl: Priester unter Hitlers Terror Band I, 3. erw. Auflage, München 1996, ISBN 3-506-79839-1.
  • Karl-Joseph Hummel: Deutsche Geschichte 1933–1945. München 1998, ISBN 3-7892-9314-8.
  • Hans Küng: Umstrittene Wahrheit, München 2007, ISBN 978-3-492-05123-1.
  • Paul Mai: In memoriam Prof. Dr. Dr. h. c. Rudolf Graber. In: Verhandlungen des Historischen Vereins Oberpfalz und Regensburg 132, 1992, S. 255–258.
  • Emmeram Ritter: Berufen und auserwählt. Zum Gedenken an Bischof Dr. theol. Dr. h.c. Rudolf Graber, Regensburg 1992.
  • Emmeram Ritter (Hrsg.): Bibliographie Bischof Dr. theol. Dr. h.c. Rudolf Graber. 1927–1983, Institutum Marianum, Regensburg 1983, ISBN 3-87442-003-5.
  • Josef Staber: Kirchengeschichte des Bistums Regensburg, Regensburg 1966.
  • Werner Trutwin (Hrsg.): Theologisches Forum. Texte für den Religionsunterricht – Juden und Christen Band 7 (Ausgewählt und bearbeitet von Werner Trutwin und Günter Wischmann), Düsseldorf 1971.
  • Robert Werner: Anmerkungen zum geschichtstheologischen Opportunismus bei Rudolf Graber, Hagalil München, 2011.
  • Robert Werner: Braune Flecken auf dem Priesterrock. Studien zur Verleugnung und Verdrängung der NS-Vergangenheit der Regensburger Theologen Josef Engert, Rudolf Graber und Theobald Schrems, Regensburg 2015, ISBN 978-3-9814689-6-0.

Eksterne lenker rediger