Ruben (bibelsk person)

Ruben (hebraisk: רְאוּבֵן, Rəʾuven) var i henhold til Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den eldste av Jakob sønner med Lea. Ruben grunnla den israelittiske stammen Rubens stamme. Ruben mistet sin førstefødselsrett da han en gang hadde hatt seksuell omgang med Bilha, sin fars medhustru.

Rubens grav.

Etymologi

Teksten i Tora gir to ulike etymologier for navnet Ruben, noe bibelkritikere tilskriver ulike kilder, den ene Jahveisten og den andre er Elohisten. Den første forklaringen gitt av Tora er at navnet viser til Gud var vitne til Leas plager, i henhold til hennes status som ikke like godt likt av Jakob som hans andre hustru Rakel. Det antyder at etymologien til Ruben er avledet fra raa beonyi, i betydningen «Han har sett min elendighet». Den andre forklaringen er at navnet viser til Leas håp om at Rubens fødselsrett vil få Jakob til å elske henne mer, en antydning om en avledning fra yeehabani, i betydningen «Han vil elske meg». En annen hebraisk frase til hvor Ruben er særlig når er ra'a ben, i betydningen «Se, en sønn», hvilket er hvordan klassisk rabbinsk litteratur har fortolket det, skjønt en del av kildene argumenterer at Lea benyttet begrepet for å gjøre en indirekte forskjell mellom Ruben og Esau, hans onkel. En del forskere mistenker at den siste konsonanten kan opprinnelig ha vært en l (tilsvarende til en n i det tidlig hebraiske alfabet), og Josefus gjengir navnet som Reubel; det er således mulig at Rubens navn er lingvistisk beslektet med det arabiske ordet Ra'abil, i betydningen «ulver».

Bibelske referanser

I Tora er Ruben kortfattet beskrevet som å hatt seksuell aktivitet med Bilha, Rakels slavekvinne. Ettersom hans far tidligere også gikk til sengs med Bilha og således gjort henne til sin medhustru, noe som førte til at Rubens halvbrødre Dan og Naftali ble født, er dette karakterisert som incest i de klassiske rabbinske kildene. Tora argumenterer at Rubens oppførsel gjorde Jakob rasende i en slik grad at ga Rubens fødselsrett som førstefødte til Josef; klassiske rabbinske kilder argumenterer at fødselsretten inkluderte retten til hans etterkommere (Rubens stamme) til å bli hersker over de israelittiske stammene (som isteden ble gitt til Juda) og til prestene (som gitt til Levi). Imidlertid har en del av disse kildene argumentert at Ruben ikke hadde seksuell aktivitet med Bilha, men isteden hadde støttet sin mor Leas sak ved å skade den til Bilha, noe som gjorde Jakob rasende i disse kildene. Det har blitt argumentert at etter Rakels død forsøkte Jakob forsøkte å flytte Bilhas seng inn og ved siden av hans, og derfor flyttet Ruben den vekk. De klassiske rabbinske tekstene argumenterer at Ruben umiddelbart viste anger for sin handlinger i henhold til Bilha, og var således den første som skriftet. Ruben angret seg ved hemmelig meditering, og avholdt seg fra kjøtt og vin, men da Juda bekjente at han var skyldig i henhold til Tamar, innrømmet også Ruben hva han hadde gjort slik at ingen av hans andre brødre ville bli straffet for det. De klassiske kildene går videre med å hevde at for å ære denne frivillige bekjennelsen, ga Gud Rubens stamme profeten Hosea som medlem, og Ruben ble belønnet i den framtidige verden.

Selv om Ruben deltok i sammensvergelsen mot Josef, var det Ruben som overtalte de andre til ikke å drepe ham og således forsøkte å redde halvbroren. Senere konkluderte han med at de vanskeligheter som brødrene fikk i Egypt var guddommelig straff for behandlingen av Josef. I klassisk rabbinsk litteratur er Ruben beskrevet som motivert av en følelse av ansvar over brødrene (ettersom han var den eldste) og som ble rasende da oppdaget at Josef hadde forsvunnet etter at brødrene solgte ham som slave til karavane på veg mot Egypt. (tekstkritikere har tilskrevet denne versjonen av fortellingen til Jahvaisten) eller Josef ble funnet og tatt av midjanittene (tekstkritikerne tilskriver denne versjonen til fortellingen til Elohisten) De rabbinske kildene argumenterer at de første flyktningebyer eller levittiske byer var lokalisert i området til Rubens stamme ettersom Ruben (som enkeltperson) hadde forsøkt å redde Josef fra sine brødre.

Klassiske rabbinske kilder argumenterer at Ruben ble født på 14. av Kislév i det jødiske året. og døde da han var 125 år gammel. Boken Sefer haYashar, en hebraisk midrasj, hevder at da Ruben døde, ble hans legeme lagt i en kiste og ble deretter fraktet fra Egypt og til Israel hvor den ble gravlagt. I henhold til Første Mosebok hadde Ruben følgende sønner: Henok, Pallu, Hesron og Karmi. Navnene på hans hustruer er ikke oppgitt.