Royal Newfoundland Regiment
Royal Newfoundland Regiment er et canadisk regiment som kan spore sin historie tilbake til 1795. Siden 1949 har den vært en reserveenhet i den canadiske hæren. Under første verdenskrig kjempet regimentet først ved Gallipoli og senere på vestfronten. Regimentet ble nesten utslettet ved Beaumont-Hamel den første dagen av slaget ved Somme (1. juli 1916). Siden da har 1. juli blitt markert som Memorial Day i Newfoundland og Labrador.
Tidlig historie rediger
Det første regimentet fra Newfoundland ble etablert i 1795 som del av den britiske hæren.[1] Regimentet ble etablert og oppløst flere ganger under forskjellige navn. Regimentet var involvert i den britisk-amerikanske krig i 1812, der de tjenestegjorde som marinesoldater på britiske skip på de store sjøer. Regimentet var også involvert i forsvaret av York (Toronto).
Første verdenskrig rediger
Da første verdenskrig brøt ut var Newfoundland en separat dominion i det britiske imperiet med en befolkning på 240 000. Myndighetene i dominionen vedtok å rekrutterte en styrke for tjeneste i den britiske hæren. Selv om øya ikke hadde hatt noen formelle militære styrker siden 1870-årene så ble det raskt etablert et regiment på bataljons størrelse. Denne bataljonen ble vedlikeholdt gjennom krigen. Regimentet trente i flere forskjellige leirer i Storbritannia og ble styrket fra den opprinnelige kontingenten på 500 mann til en full bataljon på 1000 mann før den ble satt inn i aktiv tjeneste.
Gallipoli rediger
Etter en kort akklimatisering i Egypt ble regimentet sendt til Suvlabukta på Gallipoli-halvøya sammen med den britiske 29. divisjon. Regimentet ankom Suvlabuka 20. september 1915. I Gallipoli møtte newfoundlenderne krevende forhold, snikskyttere, artilleriild, kulde og sykdommer som er vanlig under skyttergravskrig (kolera, dysenteri, tyfus, koldbrann og skyttergravsfot). I desember 1915 ble det besluttet å evakuere de britiske styrkene fra Gallipoli og regimentet var en av avdelingene som skulle fungere som baktropp. Regimentet ble trukket ut av Gallipoli 9. januar 1916.
Vestfronten rediger
Etter en kort hvil ble regimentet satt inn på vestfronten i Frankrike. Den 1. juli 1916 gikk regimentet til angrep på tyske linjer ved Beaumont-Hamel som del av slaget ved Somme. Ti minutter før angrepet eksploderte minen under Hawthorn Ridge Redoubt. Denne eksplosjonen utraderte ett viktig tysk støttepunkt i linjen, men medførte også at tyskerne var klare i skyttergravene og forberedt på infanteriangrepet som kom. Dette medførte at angrepet ble en kaotisk affære med veldig lite fremskritt. Newfoundlenderne ble kalt inn som forsterkninger for angrepet. Av de 22 offiserene og 758 menige/underoffiserene som deltok i angrepet unnslapp bare 110 uten fysiske skader og kun 68 var tilstede ved oppstilling dagen etterpå. Under angrepet opplevde enheten et frafall på nesten 90%.[2] Regimentet forble i frontlinjen frem til 14. juli da de ble flyttet til en roligere del av vestfronten.[3]
Regimentet ble tilført forsterkninger og var senere involvert i flere slag på vestfronten, blant annet slaget om Arras, [[S slaget ved Cambrai]] og under Hundredagers-offensiven.
Som følge av deres innsats på vestfronten fikk regimentet i september 1917 tillatelse fra Kong George V til å føye til Royal foran navnet.[4]
Senere historie rediger
Under andre verdenskrig ble det ikke rekruttert noen newfoundlandske infanteriavdelinger for utenlandstjeneste. I stedet ble det etablert to artilleriregimenter som var i aktiv tjeneste i Nord-Afrika og Italia.
I 1949 ble Newfoundland del av konføderasjonen Canada som den tiende provinsen. I den forbindelse ble Royal Newfoundland Regiment hovedreserveavdelingen på Newfoundland.
Siden 1992 har soldater og underavdelinger av regimentet tjenestegjort som del av den regulære canadiske hæren i fredsbevarings- og kampoppdrag i Kypros, Bosnia og Afghanistan.
Referanser rediger
Bibliografi rediger
Nicholson, Gerald W. L. (2007). The Fighting Newfoundlander. Carleton Library Series. 209. McGill-Queen's University Press. ISBN 0773532064.