Royal Hawaiian Hotel

Royal Hawaiian Hotel er et luksushotell som ligger i strandkanten ved Waikiki i HonoluluOahuHawaii. Det var et av de første hotellene som ble etablert i Waikiki. Royal Hawaiian regnes som et av de mest luksuriøse og kjente turisthotellene i Hawaii, og i sin 90-årige[når?] historie har det vært vertskap for mange kjente personer og embetsmenn. Den lyserosa nyansen på stukkaturfasaden med den spansk-mauriske arkitekturen og beliggenheten på den brede sandstranden har gitt hotellet det alliterative kallenavnet «The Pink Palace of the Pacific».

Royal Hawaiian, «The Pink Palace»

HistorieRediger

Med suksessen til den tidlige innsatsen av Matson Navigation Company for å gi USAs rikeste familier som reiste til Hawaii[klargjør] ble en rekke feriehoteller bygget i Honolulu ved starten av det tjuende århundre, inukludert Moana Hotel (1901) og Honolulu Seaside Hotel, begge på Waikiki Beach, og Alexander Young-hotellet i sentrum av Honolulu (1903).[klargjør]

I 1925 bestemte Territorial Hotel Company, den gang eier av alle tre hoteller, seg for å rive Honolulu Seaside og erstatte det med et stort moderne feriehotell.[1] De leide Warren & Wetmore til å utforme Royal Hawaiian Hotel. Den viltvoksende rosa stukkaturbetongfasaden i spansk/maurisk stil ble bygget til en pris på over 5 million dollar (1927-priser) og var omgitt av en femten acre (60 700 ) landskapshage. Hotellet hadde en H-formet planløsning, 400 rom, alle med bad og balkong. Komplekset hadde en golfbane, i dag[når?] kjent som Waialae Country Club.

Hotellet startet driften 1. februar 1927 med «kjole og hvitt»-galla med over 1 200 gjester, og ble raskt et ikon i sine storhetsdager. Hotellet ble en stor suksess, og i 1928 fikk øyene over 20& 000 besøkende for første gang.

Nye eiereRediger

Den store depresjonen rammet hardt. I 1929 ble Territorial Hotel Company slått konkurs. I 1932 kjøpte Matson Navigation Company selskapets hoteller.

Under andre verdenskrig ble Royal Hawaiian utelukkende brukt av det amerikanske militære som et R&R center.[2] Barrierer med piggtråd blokkerte tilgang fra tilgrensende strender.

Hotellet fikk tilbake mye av sitt tidligere klientell etter 1945. Det ble solgt, sammen med resten av Matson-hotellene på Hawaii, til Sheraton Hoteller og Resorts-kjeden i 1959.[3]

I løpet av 1960-tallet ble «Pink Palace» åstedet for "Concert by The Sea" som kringkastet daglig gjennom Armed Forces Radio Network (AFN).

I september 1974 kjøpte[4] de japanske forretningsmenn og brødre Kenji Osano og Masakuni Osano Royal Hawaiian Hotel fra ITT Sheraton. De dannet Kyo-ya Company Ltd, et datterselskap av Kokusai Kogyo Company Ltd. som juridisk person som administrerte alle deres hoteller.

Etter Osanos dødsfall arvet Takamasa Osano brorens eiendeler.

Grunnen hvor hotellet er bygget på eies av Kamehameha Schools, som leier ut grunnen.[5]

Royal Hawaiian ble stengt 1. juni 2008 for renovering. Det ble gjenåpnet 20. januar 2009[6] som medlem av The Luxury Collection divisjon av Starwood Hotels. En større renovering av Royal Beach Tower ble fullført i 2010.

Royal Hawaiian Hotel er medlem av Historic Hotels of Amerika,[7] den offisielle[trenger referanse] National Trust for Historic Preservation.

ArkitekturRediger

Den seksetasjes bygningen har 400 rom. Det ble utformet i spansk og maurisk stil med stukkaturfasader. Dets design var inspirert av Hollywood-stjernen og legenden Rudolph Valentino og hans arabiske filmer. Kuplene ble laget for å ligne spanske misjonstasjoners klokketårn. Den rosa fargen ble ansett å være populær i den moderne USA-arkitektur på den tiden.[trenger referanse] arkitektene var Warren og Wetmore fra New York.

Hotellets salonger og spisesal ble pusset opp i 1946 av Frances Elkins, søster av arkitekten David Adler.[8]

Viktige gjester og pensjonærerRediger

Så snart Royal Hawaiian åpnet, kom turister fra fastlandet gjennom dørene. Det fungerte som et Pacific-hjem[klargjør] for verdens mest innflytelsesrike politikere og tidlige Hollywood-stjerner.

Den første offisielle registrerte gjesten var prinsesse Abigail Kawananakoa, som ville ha vært dronning i Kongeriket Hawaii hvis monarkiet hadde overlevd. Duke Kahanamoku besøkte Royal Hawaiian Hotel og en privat strand.[klargjør] Hotellet ble øvelsesrom for Kahanamoku-gruppen, kalt Waikiki BeachBoys.

Før renoveringen fra 2008 til 2009 var det en innrammet kopi et registreringskort med signaturen til USAs president Franklin D. Roosevelt vist på hotellet. Kortet var datert løpet[klargjør] av den den store depresjonen. FDR[hvem?] bodde også på hotellet under andre verdenskrig, under militære konferanser i nærheten av Pearl Harbor marinebase, og for å møte øverstkommanderende for de allierte styrker i Stillehavet, general Douglas MacArthur, i juli 1944. I løpet av den tiden ble hotellet bruk som et militært R&R-senter.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Hibbard, Don (1. januar 2006). «Designing Paradise: The Allure of the Hawaiian Resort». Princeton Architectural Press. Besøkt 19. september 2016 – via Google Books. 
  2. ^ Richard O'Kane. Clear the Bridge!. Rand McNally. 
  3. ^ Hawaii Hotel Organization Arkivert 5. desember 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 19. september 2016.  Parameteren |archiv-url= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |offline= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archiv-datum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2017. Besøkt 15. april 2017. 
  6. ^ «Royal Hawaiian has renovation deal». Star-Bulletin. 11. januar 2009. 
  7. ^ Historic Hotels of America
  8. ^ Stephen M. Salny. Frances Elkins: Interior Design. W. W. Norton.