Rosenholz-arkivet er en samling av 381 CD-ROM-plater som inneholder omkring 352 000 kort med informasjon om personer registrert av Hauptverwaltung Aufklärung (HVA), en avdeling i etterretningstjenesten Stasi i Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland). Materialet viser deler av kartotekkortene Stasi mikrofilmet i 1988. Originalene ble ødelagt av Stasi rett etter Berlinmurens fall i 1989. Kartotekkortene inneholder arkivreferanser, kodenavn og virkelige navn på utenlandske Stasi-agenter, informanter og andre personer Stasi fattet interesse for.

Kartotekkortene som gjelder tyske statsborgere er overlatt til Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen (BStU). Også andre land har fått kopier av arkivkort for deres borgere.

Arkivet endte opp hos det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA) under Tysklands gjenforening under uklare omstendigheter. Arkivet ble først analysert av USA, men ble tilbakelevert til Tyskland i 2003 etter langvarige forhandlinger.

Innhold rediger

Rosenholz-materialet består av kartotekkort Stasi utarbeidet til hjelp for å finne igjen materiale og omfatter ikke saksmapper. Materialet går fram til januar 1988 og er ikke fullstendig, da deler av kartotekrekken for bokstaven L mangler. Rosenholz-kartoteket har tre deler: et personkartotek, et sakskartotek og en statistikkdel.[1]

Personkartoteket omfatter omkring 293 000 personer som Stasis Hauptverwaltung Aufklärung (HVA) fattet interesse for, med registrering av navn og persondetaljer. Denne delen av materialet omfatter flere personer enn agenter og informanter og personkartotekdelen alene gjør det ikke mulig å identifisere en Stasi-agent.[1]

Materialets andre del, sakskartoteket, omfatter ca. 57 000 sakskort av de totalt 65 000 som har eksistert. Denne delen av materialet inneholder ikke navn på personer, men sakene kan gjennom registreringsnummer kobles til personkartoteket.[1]

Den tredje delen omfatter rundt 2 000 statistikkark, med informasjon om agenter, informanter og kontaktpersoner, i hovedsak vesttyskere. Her er agentnavn, men ikke personnavn registrert, sammen med opplysninger blant annet om vervingsdato og motivasjonen personen har hatt for å arbeide for Stasi. Gjennom registreringsnummer kan også denne delen av materialet kobles til personkartoteket og sakskartoteket.[1]

Videre skjebne rediger

Det er uavklart hvordan materialet havnet hos CIA.[1]

Rosenholz-filene endte opp hos CIA i løpet av den tyske gjenforeningen i 1990 under uklare forhold; de var til å begynne med kun analysert i USA. De filene som omhandler tyskere ble returnert til Tyskland i 2003[2] etter lange forhandlinger. Årsaken til at forhandlingen tok så lang tid er omdiskutert blant fagfolk.

Etter å ha blitt returnert, ble filene sjekket for gale oversettelser og andre feil av BStU (Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen, en tysk, statlig organisasjon for bevaring av Stasi-arkivet). Siden mars 2004 har filene vært åpne for publikum og kan sees etter å ha levert en søknad.

Norge og Norden rediger

I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste fått kopi av kartotekkortene til noen norske statsborgere. I hovedsak er dette kartotekkort for nordmenn som i 1988-1989 hadde status som aktive agent eller informant (Inoffizieller Mitarbeiter, IM).[1]

PST besvarer ingen spørsmål om dette.[3] PST opplyser i et brev til departementet at de fraråder innsyn. De skriver også at de ikke sitter på noen Rosenholz-filer.[4]

I 2011 oppfordret forskere fra Danmark, Finland, Sverige og Tyskland gjennom Gotland-manifestet om at de nordiske lands regjeringer sørger for at Rozenholz-materialet som gjelder de nordiske land gjøres allment tilgjengelig for forskning.[5]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Helmut Müller-Enbergs: «DDRs spionasje i Norge. Hva forteller Stasi-arkivene og Rosenholz-kartoteket?», Arbeiderhistorie, 2012, s. 205–227. Se særlig s. 208–209 for beskrivelse av innholdet. Tilgjengelig i fulltekst fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
  2. ^ Mona W. Clausen og Ingrid Brekke (26.11.2011). «Statsråden feilinformerer». Aftenposten, morgen (norsk): 14.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  3. ^ Aftenposten.no 13.10.11: SV og Ap vil åpne norsk Stasi-arkiv
  4. ^ Ingrid Brekke (19.04.2012). «Norge på gli om Stasi-filer». Aftenposten, morgen (norsk): 23.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  5. ^ «Gotland-manifest» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Center for Koldkrigsstudier, Syddansk Universitet.