Rory McIlroy

nordirsk golfspiller

Rory McIlroy (født 4. mai 1989 i Holywood i Nord-Irland) er en nordirsk profesjonell golfspiller. Han spiller på både PGA- og Europatouren. Han har 13 seire både på Europatouren og PGA-touren. Han har vunnet fire major-turneringer, US Open i 2011, The Open Championship i 2014 og PGA Championship i 2012 og 2014. I mars 2012 ble han den 16. spilleren som toppet golfens verdensranking.

Rory McIlroy
Født4. mai 1989[1]Rediger på Wikidata (34 år)
Holywood[2][3]
BeskjeftigelseGolfspiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedSullivan Upper School
EktefelleErica Stoll (2017–)
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Best Male Golfer ESPY Award (2011)
Best Record-Breaking Performance ESPY Award (2011)
Laureus World Sports Award for Breakthrough of the Year (2012)
SportGolf
Aktiv2007
Høyde177 centimeter
Klubb(er)Europas Ryder Cup-lag (2010–)

Amatørkarriere rediger

I 2006 vant McIlroy europamesterskapet for amatører. Han debuterte i en Europatour-turnering som sekstenåring i British Masters i 2005, og klarte cuten i Dubai i 2007.

Som profesjonell rediger

 

2007 rediger

McIlroy ble profesjonell i september 2007. Selv om dette var sent i sesongen, rakk han likevel to topp-10-plasseringer den sesongen, og endte på 95.-plass på pengelisten.

2008 rediger

I 2008 tapte han sitt første omspill om en seier på Europatouren, da han måtte ta til takke med andreplassen i Omega European Masters. Denne plasseringen, og en 7.-plass i Irish Open, bidro til en 36.-plass på pengelisten.

2009 rediger

I februar 2009 kom den første seieren på Europatouren, da han vant Dubai Desert Classic. Seieren der førte han opp på 16.-plass på den offisielle verdensrankingen. Han fikk sin første topp-10-plassering i en major-turnering da han ble nummer tre i PGA Championship. Han endte sesongen på andreplass på Europatourens pengeliste, nå kalt Race to Dubai, og på 9.-plass på verdensrankingen.

2010 rediger

I begynnelsen av 2010 måtte McIlroy ta et par ukers pause fra golfen på grunn av en vond rygg. Men i mai var han tilbake, og vant Quail Hollow ChampionshipPGA-touren. I The Open Championship ledet han etter første dag med en rekordrunde, 63 slag. Dagen etter var han uheldig med værforholdene, og gikk rundt The Old Course på 80 slag. Han endte likevel mesterskapet på en delt tredjeplass. Også i sesongens siste major-turnering, PGA-mesterskapet, lå han lenge godt an, men endte på en ny tredjeplass.

2011 rediger

Han fortsatte med godt spill i major-turneringer i 2011, først i Masters. Han ledet etter både første, andre og tredje dag. Men på turneringens siste dag hadde han en katastroferunde på 80 slag, det dårligste finalerunderesultatet noensinne i Masters av en spiller som hadde ledet etter tre dager. Han endte på en delt 15.-plass.

Også sesongens andre major, US Open, begynte strålende med turneringsrekorder både etter 36 (11 under par) og 54 hull (14 under par). Det endte med seier, hans første major-seier og andre seier på PGA-touren, og med rekordscore for US Open, 268 slag (16 under par), åtte slag foran nummer to, Jason Day.

På tampen av året ble det også seier i Hong Kong Open på Europatouren.

McIlroy ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til medlem av Order of the British Empire.[4]

2012 rediger

Etter å ha konsentrert seg kun om Europatouren i 2011, var McIlroy tilbake som medlem på PGA-touren foran 2012-sesongen. Han endte opp med å vinne pengelisten på begge tourene i 2012, et år der han blant annet vant det amerikanske PGA-mesterskapet for første gang, hans andre majortittel. Som i US Open året før var seiersmarginen på hele åtte slag.

Han vant Honda Classic tidlig på sesongen, og to av turneringene i FedEx Cup-sluttspillet senere på året. Han måtte imidlertid gi tapt om seieren i selve FedEx-cupen. McIlroy avsluttet 2012 med å vinne finaleturneringen på Europatouren, DP World Tour Championship, en turnering der han befestet stillingen som vinner av Race to Dubai.

2013 rediger

McIlroy var suveren verdensener i starten av 2013-sesongen, og skrev under en innbringende utstyrs- og sponsoravtale med Nike ved inngangen av året.[5] Han slet imidlertid med å følge opp sesongene i forveien. I slutten av mars mistet han førsteplassen på verdensrankingen til Tiger Woods. Det var først på slutten av året, i Australian Open, at han bokførte årets eneste seier.

2014 rediger

I starten av 2014 var McIlroy mer stabil i toppen av resultatlistene enn året i forveien, og i slutten av mars fikk han sin første seier på en av de to store tourene på nesten halvannen år, da han vant BMW PGA Championship. Det var starten på en sterk rekke med resultater. I juli og august vant han de tre største turneringene som ble spilt i de to månedene, majorturneringene The Open Championship og PGA-mesterskapet, samt WGC-turneringen Bridgestone Invitational.

Han vant pengelisten både på Europatouren og PGA-touren, og ble for andre gang i karrieren vinner av Race to Dubai.

2015 rediger

McIlroy vant for andre gang i karrieren Omega Dubai Desert Classic, turneringen som var den første profesjonelle turneringen han gikk til topps i. I mai vant McIlroy for andre gang en WGC-turnering, da han gikk til topps Cadillac Match Play Championship i San Francisco. Hans tredje seier for sesongen kom i mai, da han vant Wells Fargo Championship på PGA-touren. Et skadeavbrekk førte til at McIlroy ikke fikk muligheten til å forsvare tittelen i The Open Championship.[6] Han avsluttet sesongen med å vinne DP World Tour Championship, og dermed Race to Dubai for tredje gang i karrieren.[7]

2016 rediger

McIlroy vant for første gang i karrieren Dubai Duty Free Irish Open, turneringen han siden 2015 selv har vært vertskap for.[8] Han vant før første gang i karrieren den lukrative FedEx-cupen, etter å ha vunnet to av turneringene i sluttspillet.[9][10]

2021 rediger

Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021 ble han nummer 4, etter å ha tapt omspill mot seks andre spillere om bronsemedaljen.[11]

Meritter rediger

Seire på PGA-touren (13) rediger

Seire på Europatouren (13) rediger

Seire på Australasiatisk PGA-tour (1) rediger

Seire som amatør (1) rediger

  • 2006 EM for amatører

Deltakelse i lagturneringer rediger

Som amatør rediger

  • Junior Ryder Cup: 2004
  • Eisenhower Trophy: 2006
  • Walker Cup: 2007
  • European Amateur Team Championship: 2007

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rory-McIlroy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ espn.go.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ New Year Honours List 2012 Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine., Directgov.
  5. ^ «Rory McIlroy's £150m Nike deal puts him among highest earners in sport». The Guardian/Press Association. 14. januar 2013. 
  6. ^ James Corrigan (8. juli 2015). «Rory McIlroy ruled out of The Open with ankle injury». The Telegraph. Besøkt 28. september 2016. 
  7. ^ Murray, Ewan (22. november 2015). «Rory McIlroy wins DP World Tour Championship and Race to Dubai». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. september 2016. 
  8. ^ «Tournament host McIlroy finishes with a flourish to take Irish Open...». Mail Online. Press Association. Besøkt 22. mai 2016. 
  9. ^ AP News (25. september 2015). «Rory McIlroy Wins Tour Championship, $10 Million FedEx Cup Bonus in Playoff». Golf.com. Besøkt 28. september 2016. 
  10. ^ «Tour Championship: Rory McIlroy wins title in Atlanta to claim FedEx Cup». BBC Sport (engelsk). 26. september 2016. Besøkt 28. september 2016. 
  11. ^ «Tokyo Olympics: Xander Schauffele wins golf gold as Rory McIlroy, Paul Casey miss out on medals». Sky Sports (engelsk). 1. august 2021. 

Eksterne lenker rediger