Ronnie Johanson

norsk sakprosaforfatter

Ronnie Johanson (født 1. desember 1940) er en norsk sakprosaforfatter, humanist og ateist.

Ronnie Johanson
Født1. desember 1940Rediger på Wikidata (80 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johanson har utgitt en rekke polemiske skrifter med brodd mot religion og overtro. Trilogien Guds lille brune, Allahs lille brune og Luthers lille brune er samlinger av ekstreme sitater fra Bibelen, Koranen og Martin Luther. "Allahs lille brune" som han første gang ga ut anonymt i 1989, var den første islamkritiske bok på norsk. I 2004 ble den utvidet av Walid al-Kubaisi med sitater fra hadithene (tradisjonen om hva Muhammed sa og gjorde).

I 2011-12 skrev han den første kritiske bok om den såkalte Snåsamannen: Profeten fra Snåsa. En sterkt utvidet utgave, Snåsamannen - Helbredelsene, spådommene, løgnene kom i 2014. I 2015 ga han ut Nostradamus - Vismann som så fremtiden? [1] Johansons svar er "nei". Det er skrevet omkring 2000 bøker om profeten Nostradamus, men denne er blant dem som avviser at han skulle ha hatt profetiske evner.

I 2018 kom JESUS - Hva forskningen sier mens Kirken tier. Forlaget har markedsført den slik: "Tror du at Jesus var et bedre menneske enn deg? Les og bli overrasket!"

I 2020 kom "Jahve og Johanson": Det nyeste testamente – Bibelen bind II. Her har Johanson samlet gudsord som skal være gitt oss etter at Bibelen ble skrevet. Blant annet har to norske biskoper mottatt slike åpenbaringer, men hovedvekten ligger på en lang rekke sektledere. Poenget har vært å vise hva det er mulig å få folk med på så sant de tror at en karismatisk leder har sine fullmakter direkte fra Gud.

Som trommeslager i Club 7-miljøet startet Johanson i 1964 sammen med vokalisten og munnspilleren Thomas Bergh Monsen bandet som senere fikk navnet Public Enemies. Johanson studerte matematikk, fysikk og kjemi på Blindern, og ble cand.real. i 1969. Han arbeidet i en årrekke i Statens legemiddelverk inntil han ble uførepensjonist midt på nittitallet på grunn av utviklingen av en nakkeskade han ble påført da han ble slått ned på grunn av langt hår i 1964.

Johanson har vært aktivt medlem av Human-Etisk Forbund siden 1976, av Ateistene (som da het Hedningsamfunnet) siden 1980 (redaktør av medlemsbladet «Oss Hedninger Imellom» 1986-2000, æresmedlem fra 2006), av foreningen Skepsis siden starten rundt 1990 og av Humanistiske sosialdemokrater siden stiftelsen i 2006. Han tok initiativet til og var blant stifterne av organisasjonen LIM (Likestilling – Integrering – Mangfold) i 2009, sammen med moderate og frafalne muslimer som Shakeel Rehman, Lily Bandehy, Walid al-Kubaisi, Nefise Özkal Lorentzen, Tina Shagufta Munir Kornmo og Sylo Taraku.

Siden 2018 har Johanson vært journalist i nettmagasinet Religionskritikk.no, der han har tre faste spalter.

BibliografiRediger

Ronnie Johanson har gitt ut femten bøker; halvparten antologier:

  • Guds lille brune (Bibelantologi; Religionskritisk Forlag 1988, 4. utgave 2010)
  • Allahs lille brune (Koranantologi; Religionskritisk Forlag 1989, ny utgave 2004 i samarbeid med Walid al-Kubaisi)
  • Blasfemi – en antologi (Lanser Forlag 1989)
  • Troens triumf (Om Leo Taxil; Religionskritisk Forlag 1989)
  • 666 ordtak mot presteskapet (Samling av ordspråk fra mange land; Religionskritisk Forlag 1994)
  • Opprør – religionskritikk i norsk lyrikk (Lyrikkantologi; Humanist Forlag 1999)
  • Luthers lille brune (Luthersitater; Religionskritisk Forlag 2004, 2. utgave 2007)
  • Kjetterbibelen – ugudelige spissformuleringer (Antologi; Religionskritisk Forlag 2007)
  • Ble Henrik Wergeland muslim? (Debattbok; Human-Etisk Forbund, 2007, ny utgave 2008, i samarbeid med Kjartan Selnes)
  • Hedenske hark (Essaysamling; Religionskritisk Forlag 2011)
  • Profeten fra Snåsa (Religionskritisk Forlag 2012)
  • Snåsamannen - Helbredelsene, spådommene, løgnene (Lanser Forlag 2014)
  • Nostradamus - Vismann som så fremtiden? (Religionskritisk Forlag 2015)
  • JESUS - Hva forskningen sier mens Kirken tier (Religionskritisk Forlag 2018)
  • Det nyeste testamente - Bibelen bind II (Religionskritisk Forlag 2020)

ReferanserRediger

  1. ^ Tom Egeland (3. november 2015). «Mannen som (ikke) så fremtiden». Humanist. Human-Etisk Forbund. Besøkt 18. januar 2016. 

Eksterne lenkerRediger