Romvinkel

Romvinkelen Ω som et objekt spenner over, er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren. Den måles i enheten steradian (sr) og kan beregnes ut fra hvilket areal på en tenkt kuleflate rundt observatøren objektet dekker. Hvis dette arealet er A og r er radius i kuleflaten, er den tilsvarende romvinkelen

Beregning av romvinkel.

$\Omega ={A \over r^{2}}$

Et lite objekt som er nær observatøren, kan ha samme romvinkel som et mye større objekt lenger borte. For eksempel har månen og sola omtrent samme romvinkel (6×10^-5 sr) til tross for at solas virkelige diameter er 400 ganger større.

Den maksimal romvinkel som kan benyttes for en observatør, tilsvarer en hel kuleflate er derfor 4π  når den måles i steradianer.

Romvinkelen brukes innen en rekke fagområder:

• Innen belysning for å beregne lysstyrke i enheter som candela og lumen
• Innen kjernefysikk og partikkelfysikk for måling av partikkelspredning og tverrsnitt
• Innen astronomi for å beskrive utstrekningen for astronomiske objekter
• Innen elektromagnetisme for beregning av magnetiske felter