Romsdalslån

Romsdalslån er en tradisjonell bygningstype i Romsdal, en loftstue og en romsdalsk variant av den opprinnelige trønderske låntradisjonen (trønderlån). Det er kort og generelt beskrevet en ganske lang bygning med inngang og kjøkken midt i, på hver side var det stue og kammers. Lengden på bygget varierer. Romsdalslån har et klassisistisk utseende fordi vinduene er ordnet i par og grupper, plassert rett over hverandre. Døren på framsiden kunne ha en dekorativ innramming. Selv en romsdalslån kan ha en lang historie med flere påbygg, har de fleste et harmonisk og helhetlig utseende. Vanligvis var hele bygningen bordkledd, men det finnes hus som er borkledd bare på en eller to av veggene, enten den mest synlige eller den mest værutsatte veggen.

Det tidligste utgangspunktet for en romsdalslån var en røykestue (en etasje). Senere har bygningen etter inspirsajon fra trønderlån blitt utvidet. Skorsteinsildstedet gjorde det mulig å bygge i to etasjer (loftstue). En romsdalslån består av flere seksjoner, eller «tømmerkasser», alle mer eller mindre kvadratiske. Dette fordi de ble bygd som tømmerhus og tømmerstokkene har en begrenset lengde. Lengden på en romsdalslån varierer alt etter antall seksjoner.

Kjelleren var ikke større enn nødvendig. I framkant (framsiden) av huset var den i bakkenivå. Den kunne være bare under en del av bygningen, den inneholdt vanligvis en grovkjeller og en potetkjeller (matkjeller). Murene var vanligvis tykke og bygd med gråstein fra stedet. De var tørrmurt og laget slik at ingen steiner var gjennomgående. Dette bidro til å holde kjelleren frostfri. Kjellerne hadde opprinnelig (vanligvis) jordgulv, men de fleste romsdalslån har nok fått støpt gulv.

Midt i bygget var en ganske kvadratisk seksjon, delt i husets lengderetning, til et inngangsparti og et kjøkken. Kjøkkenet var størst og noen hadde et tilbygg på kjøkkenet, et utbygg i en etasje. Det var vanligvis egen kjøkkenutgang. Inngangspartiet hadde trapp til andre etasje. På den ene eller på hver side var en ny ganske kvadratisk seksjon, også delt i husets lengderetninig til et kammers og en stue. Stuen vendte framover (?solsiden), kammerset lå på baksiden og omtales som bakkammers. På ene endeveggen var det ikke uvanlig å bygge på et stabbur eller et vedskjul. Ofte var det ikke dør mellom disse inne i huset. Taket på dette utbygget gikk ofte andre veien enn på hovebygget.

Det kan finnes en forskjell på en romsdalslån ute på kysten og inne i fjordene. Kystklimaet er værhardt og det forekom asymmetriske gavler. Taket på den ene siden fortsatte over et enetasjes tilbygg (sval) i hele husets lengde.

Litteratur

• Schistad, Ole Lind. 1975. Arkitektoninisk kartleggeing av den eldre bebyggelse i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Arkitektforening. 172 sider.
• Sylthe, Christ Allan. 2005. Påbyggskikk i Romsdal. i Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 42-49. ISBN 82-90052-71-5