Rom nikkelverk

Rom nikkelverk (tidligere Rom Nikkelværk, også kjent som Askim nikkelverk) var et nikkelverk på Rud i Askim var i drift 1871-1876. Gruvedrifta ble grunnlagt i 1866 i Romsåsen på Rom. Selve verket ved Rudsfossen ble ikke bygd før i 1873. I oktober 1876 opphørte drifta. Antall ansatte var oppe i omtrent 100 mann ved full drift. Nikkelverket og gruvene som tilhørte var Askims første industrielle virksomhet.

Historie

Grunnleggeren av Rom nikkelverk var Anders Zakariassen, født 23. mai 1832 i Sør-Odal. Anders dreiv verket og var i en periode også verkseier. Anders, som tok etternavnet Dahl, var skredderdreng, senere fikk han offiserstittelen furer og dreiv også skysstasjonen Ringnæs i Ås. I 1872 kjøpte han garden Søndre Rom i Askim for 4 000 spesidaler og flytta dit med familien sin, to år senere. I 1868 ble gruvedrifta i Romsåsen starta ved bruk av svartkrutt, feisel og håndbor. Verksbestyrer og direktør i 1872 var candidatus mineralogiae Lauritz Weidemann Meinich. Ved Brakkesletta på Rom ble det raskt bygd opp et lite samfunn med blant annet boliger, skole, butikk, bakeri og smie. Kontorbygninga står fortsatt i dag. På denne tida var Norge verdens største produsent av nikkel. Noen av arbeiderne var svenske og tyske men flesteparten var lokale. I de første åra ble det kun arbeida om sommeren. Malmen ble sortert, lessa opp og kjørt til Oslo og Nesset ved Bundefjorden med hest for videre prosessering og utskipning. I 1873 ble det omsider bygd opp egne verksbygninger på Rudshverven på Rud, bare en halv kilometer sør for gruvene. Rom nikkelverk tok ut tilsammen 13 205 tonn nikkelmalm fra Romsåsen gruver fordelt slik:

• 1868: 65 tonn
• 1869: 175 tonn
• 1870: 75 tonn
• 1871: 600 tonn
• 1872: 475 tonn
• 1873: 2 380 tonn
• 1874: 3 105 tonn
• 1875: 3 500 tonn
• 1876: 2 830 tonn

Etter nedlegginga av nikkelverket har det vært både mølle, sag, tresliperi på samme sted. Under den andre verdenskrigen i april 1940 søkte en del av lokalbefolkninga tilflukt i gruvesjaktene for å unngå trefningene ved Fossum. I dag ligger vannkraftverket Kykkelsrud kraftstasjon på stedet hvor nikkelverket tidligere lå. Der står det nå en turbin som ble funnet i 1983 som antakelig var turbinen i smeltehytta på nikkelverket. Turbinen er en Jonvald aksial overtrykksturbin på 7,5 fot levert fra Henschels fabrikker i Kassel i 1860-åra. Bunnlageret eller bærelageret hadde akselforing av ibenholt.

Bygningene på nikkelverket

Smeltehytta til nikkelverket lå ved Hvervenbukta på Rud. Turbinhuset lå ved Rudsfossen i Glomma. Maskinhuset sto 38 alner mot nordøst og hadde tre blåsemaskiner. Fra maskinhuset gikk det såkalte vindledningsrør til smeltehytta og garhytta. Lokomobilhuset sto inntil maskinhuset. Der sto det en lokomobil med 12 nominelle hestekrefter og et 12 meter langt skorsteinsrør av jernplater gjennom taket. Selve smeltehytta lå inntil østveggen av maskinhuset. Smeltehytta målte 40 ganger 20 alner og hadde to smelteovner. Det var også to venderøstehus og ei smie på verket. Like ovenfor smeltehytta lå tre arbeiderboliger. Ny garhytte var under oppføring i 1875. Smeltehytta ble satt i drift i 1873 etter motstand fra herredsstyret som mente drifta ville gå for hardt utover skogen. De ble anslått at 3 000 lester trekull og 1 000 favner tømmer trengtes hvert år. Den nye kraftstasjonen ble bygd på den gamle tomta til nikkelverket i 1966.^{[trenger referanse]}

Romsåsen gruver

Romsåsen gruver

Gruvene på Rom ligger i tre hovedplan, den øvre stollen, den midtre stollen og den nedre stollen. Stollene har forbindelse gjennom en 17 meter dyp sjakt. Under disse igjen er det enda et nivå, men dette planet er vannfylt og i dag ikke ferdig kartlagt. Det er flere andre skjerp og dagbrudd i åsen etter prøvedrift. Gruvene på Rom er en av få nikkelgruver som er åpne for publikum i Norge. Deler av tv-serien Stubbefolket, som ble vist på NRK, ble filma i gruvene.

Området ved Romsåsen er i tillegg til sin nikkelkis også kjent for sin spesielle forekomst av kulenoritt. Det lokale navnet på denne bergarten er potetstein. Kulenoritt er en sjelden gabbroart som bare fins tre steder i landet, hvor forekomsten på Rom er den største. Potetsteinen er Askim kommunestein og er freda. På kulenoritten kan man finne rugla navlelav, en sjelden art av lav som ble funnet på disse steinene i 1997.

Fire av fem arter av flaggermus i Norge overvintrer i gruvene på Rom. De registrerte artene er nordflaggermus, langøreflaggermus, vannflaggermus og skjeggflaggermus eller skogflaggermus. Under overvintring senker flaggermusene kroppstemperaturen til nesten null grader.

Av aktiviteteter ved gruvene kan nevnes blant annet treklatring, taubane på 120 meter, flaggermus-tur, historisk vandring, rappelering og klatrevegg i tillegg til andre merka stier i området. Leirplassen Nikkeltunet med griller og overnattingsplasser leies ofte bort i forbindelse med bursdager, jubileer, kanoturer eller andre selskap.

Bygdeborgen

Romsåsen er til dels svært bratt mot alle kanter, bortsett fra i nord, der stigningen er noe mer overkommelig. Her går merket sti opp til toppen. Topplatået har vært sperret med en kraftig mur av bruddstein og rundkamp, nå svært utrast og overgrodd, men den kan likevel følges over ca. 70 meter. Muren viser at her har vært en bygdeborg, antakelig fra eldre jernalder. Helt oppe på toppen skal det også ha vært en gravrøys, men denne ble fjernet da Askim kommune bygde vannbassenget i 1930-årene.

Kilder

• Romsåsen (hefte)

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted Arkivert kopi